Redigerer Levriero meridionale (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Levriero meridionale eksisterer som ulike lokale varianter og kan som sådan ha ulike lokale navn, etter hvor de finnes. I hjemlandet er den sparsomt utbredt fra [[Roma]] og sørover. Den påminner litt om [[spansk galgo]], men skiller seg fra greyhound-typen gjennom et hode med en helt annen struktur og en kropp med flatere muskulatur og lemmer som ligner mer på [[sloughi]] og [[podencoer|podencorasene]]. I likhet med andre [[urmynder]] har også levriero meridionale en enorm lungekapasitet og et ekstremt funksjonelt [[kardiovaskulær]]t system som setter hundene i stand til å dekke mye mark i høy fart når de jakter. Typen beveger seg lett og stille og tåler vedvarende anstrengelser over tid, sammenlignet med tradisjonelle mynder.<ref name="Agraria (2021)"/>

Kroppen er svakt rektangulær med tørre muskler. Brystkassen er dyp, men smal, og bukt godt opptrukket. Ørene kan være både hengende, delvis stående eller til og med stående. Halen bæres i en krøll over ryggen når hunden er alert, ellers henger den ned i sabelform. Hodet er langstrakt og kont. Skallen skal være smalere enn halve lengden på kraniet. Hundene blir omkring {{nowrap|60–72 cm}} i skulderhøyde (hunner {{nowrap|60–68 cm}}, hanner {{nowrap|65–72 cm}}), og vekten ligger omkring {{nowrap|17–25 kg}}.<ref name="Agraria (2021)"/> Pelsen har stive dekkhår og er kort og glatt tilliggende, uten underull. Fargen er normalt brun i alle nyanser, herunder også brunbrindlet, sort og tilnærmet hvit.<ref name="Agraria (2021)"/>

Man regner med at de atferdsmessige egenskapene har vært uendret gjennom en tusenårig historie.<ref name="Agraria (2021)"/> Rasen er reservert av natur, mistenksom overfor fremmede og svært følsomme, men uredde og modige.<ref name="Agraria (2021)"/> De er gode vakt- og vokterhunder med lange tradisjoner som [[hetshund|hetsende jakthunder]]. Typen må betraktes som en [[landrase]] og har større variasjon enn hva en [[homogen]] [[hunderase]] normalt har.

=== Forskning ===
Ny forskning bekrefter at levriero meridionale tilhører urmyndene. I en nylig publisert [[genom|genomisk]] studie i det vitenskapelige tidsskriftet ''[[Cell Reports]]'', konkluderer Parker ''et al.'' (2017) med at de omkring 400 hunderasene som eksisterer kan deles inn i 23 [[klade]]r. Studien omfattet {{nowrap|1 346}} rasehunder fra 161 hunderaser, fordelt over alle kontinenter (unntatt [[Antarktika]]). Prøvene for alle raser ble dessuten samlet inn fra både [[Nord-Amerika]], [[Europa]], [[Afrika]] og [[Asia]]. Studien viser at den søritalienske mynden (levriero meridionale) tilhører en [[klade]] som består av blant annet [[azawakh]], sloughi, [[saluki]] og [[afghansk mynde]], men denne kladen inkluderer også [[komondor]], [[ungarsk kuvasz|kuvasz]], [[anatolsk gjeterhund]] og [[podencoer]] med flere. Søritaliensk mynde plasseres slektsmessig mellom sloughi og azawakh, men den ser ut til å være nærmest beslektet med sloughi. Sloughi, på sin side, ser ut til å være nærmere beslektet med [[mastino abruzzese]] enn azawakh,<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/> som altså må ha et noe fjernere slektskap til levriero meridionale enn sloughi har. Studien viser også at søritaliensk mynde bare er fjært beslektet med [[italiensk mynde]], som på sin side er nærmest beslektet med ikke-urmyndene ([[borzoi]], [[irsk ulvehund]], [[skotsk hjortehund]], [[whippet]], [[greyhound]] m. fl.).