Redigerer Lev Tolstoj (avsnitt)

== Biografi == 
=== Oppvekst og ungdomstid ===

Tolstoj ble født på familiens gods i [[Jasnaja Poljana]], som er stedet der han skrev mange av sine bøker og politiske essayer. Han var det fjerde av fem barn av grev [[Nikolaj Iljitj Tolstoj]], en veteran fra [[Napoleons felttog i Russland 1812|Napoleonskrigene]], og hans kone grevinne [[Marija Tolstaja]] ([[Volkonskaja]]). Moren døde i barselseng da Lev var 2 år, uten å etterlate seg noe bilde av seg selv, og han visste aldri hvordan hun så ut. Han hadde tre eldre brødre, [[Nikolaj Tolstoj|Nikolaj]], [[Sergej Tolstoj|Sergej]] og [[Dmitrij Tolstoj|Dmitrij]], og en yngre søster, [[Marija Tolstaja|Marija]].

Som liten gutt fortalte Nikolaj ham at han hadde skrevet hemmeligheten om hvordan en kan gjøre alle mennesker lykkelige på en grønn pinne som han hadde gjemt ved veien i Zakaz-skogen. Senere bad Lev om å få bli begravet der pinnen skulle være begravet.

Da han var ni, leide familien et hus i Moskva og flyttet dit. I rask rekkefølge døde faren og bestemoren hans. De tre minste barna flyttet tilbake til Jasnaja Poljana. Inntrykkene fra to dødsfall i så nær familie rett etter hverandre gjorde at han begynte å formulere seriøse idéer om store temaer som «døden» og «lykken». Han konkluderte med at døden kan komme når som helst og at en kan bli lykkelig ved å nyte øyeblikket. Lev hadde et dårlig selvbilde og bad daglig til Gud om at han måtte gjøre ham like flott å se på som broren Nikolaj.
[[Fil:Lev Nikolayevich Tolstoy 1848.jpg|left|thumb|upright|Lev Tolstoj fotografert som 20-åring i 1848.]] 
Han var nå foreldreløs og flyttet med sin tante til [[Kazan]], der han var i fire år uten å gjøre stort. Tanten overtalte ham til slutt til å begynne på [[University of Kazan|Universitetet i Kazan]], noe han gjorde i 1844. I 1847 dro han tilbake til Jasnaja Poljana fra universitetet, og var senere i [[St. Petersburg]] i 1849 og forelsket seg i byen. Omkring 1851 hadde han pådratt seg en stor spillegjeld og reiste til [[Kaukasus]] med sin bror og der vervet han seg til [[den keiserlige russiske hær]]en. Det var på denne tiden han begynte å skrive. 
[[Fil:Tula YasnayaPolyana asv2019-09 img11 LNTolstoy House.jpg|thumb|Tolstojs hus i Jasnaja Poljana er i dag museum.]] 
Hans forvandling fra en utsvevende og privilegert sositetsforfatter til den åndelige ikkevoldsanarkisten han ble i den senere delen av sitt liv, skyldtes delvis hans arméerfaringer og dels hans to reiser rundt om i Europa i 1857 og 1860–61. Andre som gikk samme vei var [[Aleksandr Herzen]], [[Michail Bakunin]] og [[Peter Kropotkin]]. Under et besøk i [[Paris]] i 1857 bevitnet Tolstoj en offentlig henrettelse, en traumatisk opplevelse som skulle komme til å påvirke ham gjennom hele livet. I et brev til vennen [[Vasilij Botkin]] skrev han "Sannheten er den at Staten er en konspirasjon, skapt ikke bare for å utnytte, men først og fremst korrumpere sine medborgere ... Heretter skal jeg aldri tjene noe styre noensteds.<ref>A. N. Wilson, ''Tolstoy'' (1988), p. 146 "The truth is that the State is a conspiracy designed not only to exploit, but above all to corrupt its citizens ... Henceforth, I shall never serve any government anywhere."</ref>

Reisen til Europa i årene 1860–61 formet både hans politiske og litterære forvandling. Han møtte [[Victor Hugo]], og priset hans litterære prestasjoner etter å ha lest Hugos da nyskrevne ''[[De elendige|Les Miserables]]''. Man kan i Tolstojs ''[[Krig og fred]]'' se at krigsscenene har hentet inspirasjon fra ''Les Miserables''. Tolstojs politiske syn ble påvirket av at han i mars 1861 traff den franske anarkisten [[Pierre-Joseph Proudhon]], som da levde i eksil under et falskt navn i [[Brussel]]. Tolstoj leste Proudhons ''[[La Guerre et la Paix]]'' (som betyr Krig og fred på fransk) og de diskuterte utdanning. Lev Tolstoj opplevde at Proudhon var den eneste samtidige personen som forsto betydningen av utdannelse og trykkepressen.

Tolstoj ble så inspirert av dette at han ved tilbakekomsten til [[Jasnaja Poljana]] grunnla tretten skoler for de [[Livegenskap|livegnes]] barn, basert på prinsippene Tolstoj beskrev i et essay han skrev om godsets skoler i 1862.<ref>{{Bokref|efternamn = Tolstoy |förnamn = Lev N. |medforfatter = Leo Wiener, translator and editor |titel = The School at Yasnaya Polyana – The Complete Works of Count Tolstoy: Pedagogical Articles. Linen-Measurer, Volume IV |utgivare = Dana Estes & Company |år = 1904 |sid = 227 |url = http://books.google.com/books?id=4cQnAAAAYAAJ&pg=PA227 }}</ref> Tolstojs utdanningseksperimenter ble likevel kortlivet.

[[Fil:Ge Sophia Tolstaya.jpg|thumb|upright|Tolstojs kone Sofja og deres datter Aleksandra.]] 
=== Ekteskapet ===
Den 23. september 1862 giftet den da 34-årige Lev Tolstoj seg med den 18-årige [[Sofja Andrejevna Behrs]], som var datter av en hofflege. Familie og venner kalte henne Sonja, som er et russisk kjælenavn for Sofja.<ref name="nyt">Susan Jacoby, "The Wife of the Genius" (April 19, 1981) ''[[The New York Times]]''</ref> De fikk 13 barn, hvorav fem døde som barn.<ref>Feuer,Kathryn B. ''Tolstoy and the Genesis of War and Peace'', Cornell University Press, 1996, ISBN 0801419026</ref> På bryllupsnatten ga han henne sine dagbøker der det blant annet var detaljer om hans tidligere omfattende sexliv og der stod også at en av de livegne på godset hans hadde født ham en sønn.<ref name="nyt" /> Til tross for dette virket det som om deres ekteskap var lykkelig, og Tolstoj skrev ''Krig og fred'' og ''Anna Karenina'' med Sonja som sekretær, korrekturleser og økonomiansvarlig.<ref name="nyt" /> Den siste delen av deras liv sammen har blitt beskrevet av [[A. N. Wilson]] som en av de ulykkeligste i litteraturhistorien. Tolstojs relasjon med sin kone ble stadig dårligere etter hvert som hans synspunkter ble mer radikale. Det gjorde at han ville ta avstand fra sin arv og inntjente formue, og frasi seg opphavsretten til sine tidligere verk.

=== Karriere ===
Som ung offiser kjempet Lev Tolstoj i [[Krimkrigen]] i 1853-1856. Hans dagboknotater fra kampene skulle danne grunnlaget for en novellesamling i tre deler med tittelen ''[[Sevastopolfortellingene]] (Sevastopolskiye rasskazy)''. Novellene forherliger ikke krigen, men skildrer soldatenes hverdag, redsler og harde forhold, og viser at det ikke alltid er kjærlighet til fedrelandet som ligger bak de tapre innsatsene. Novellene la grunnlaget for forfatterens raske berømmelse i hjemlandet. 
[[Fil:Ilya Efimovich Repin (1844-1930) - Portrait of Leo Tolstoy (1887).jpg|thumb|upright|left|Lev Tolstoj]]

Tolstojs mest omfattende verk, ''[[Krig og fred]]'', ble utgitt i 1869 og skildrer [[Napoleons felttog i Russland 1812|Russland under Napoleonskrigene]]. Den historiske romanen følger en mengde menneskers og slekters skjebne, og gir også et bilde av Russlands bønder. Det harde livet ved fronten settes i kontrast til selskapslivet i Sankt Petersburg.

I 1873 begynte han å skrive ''[[Anna Karenina]]'', som ble utgitt i 1877. Her skildres mørkt en kjærlighetshistorie i overklassemiljø mellom den gifte Anna Karenina og offiseren grev [[Vronskij]]. Som kontrast skildres også kjærligheten mellom paret Kitty og Levin, som lykkelig bosetter seg på landet og der arbeider og lever i kontakt med naturen. Denne boken, sammen med ''Krig og fred'', blir regnet som Tolstojs mesterverker, og ga ham et internasjonalt gjennombrudd. 
 
Til tross for at Tolstoj var adelig, huset han en sterk medfølelse med bøndene hjemme på godset i Jasnaja Poljana. Han forsøkte på mange måter å forbedre bøndenes stilling, blant annet ved å starte en skole for bøndenes barn. Han deltok også selv i det krevende arbeidet på jordene og gikk kledd som en enkel bonde.

Rundt 1880 gjennomgikk Tolstoj en slags religiøs krise eller omvendelse inspirert av [[Bergprekenen]]s budskap om kjærlighet og frihet fra jordisk gods. Han søkte kontakt med asketer og andre som forfektet en alternativ livsoppfatning, og ga seg mer og mer hen til religiøse grublerier. Han forandret sin forståelse av kristendommen ved å forkaste det meste av det overnaturlige i evangeliet og blande det moralske aspekt i kristendommen med elementer fra blant annet buddhismen. Han klarte ikke å tro på dogmene, ikke en gang på [[Oppstandelse|oppstandelsen]] – den mest sentrale læresetning i den ortodokse kirkes tro. Dette resulterte i et brudd med den russiske kirken.

Tolstoj tok så et oppgjør med mange av sine tidligere meninger og forkastet alt han hadde skrevet før 1880. De bøkene han nå skrev var mer og mer preget av hans religiøse syn, og han opptro mer og mer som en predikant. Den mest kjente fortellingen fra denne perioden, er [[Ivan Iljitsj' død]] som kom ut i 1886. Han mistet på denne tiden også interessen for sin familie, og mot slutten av 1880-årene gikk han også bort fra å skrive skjønnlitterært til å publisere innlegg i moralske og sosiale spørsmål.

Måten Tolstoj tok avstand fra det normale liv i samtiden kommer blant annet til syne på den måten han kjempet med nebb og klør for å unngå å få [[nobelprisen i litteratur]]. Tolstoj var foreslått både til denne prisen og [[Nobels fredspris]] – det siste på grunn av sitt engasjement for ikkevold. I et svarbrev til et 40–talls kunstnere som hadde kjempet for hans kandidatur, uttrykte han sin glede over at han ikke var tildelt prisen. En av hans begrunnelser var at «alle slags penger etter min overbevisning bare er et onde».

[[Fil:Tula YasnayaPolyana asv2019-09 img12 LNTolstoy grave.jpg|miniatyr|Tolstojs grav i Jasnaja Poljana.]]

=== Dødsfallet ===
I november 1910 forlot Tolstoj familien og sin velstand på [[Jasnaja Poljana]].<ref>''The last days of Tolstoy''. VG Chertkov. 1922. Heinemann</ref> Han ble syk under togreisen sørover og selskapet ble tvunget til å stoppe på jernbanestasjonen i [[Lev Tolstoj (by)|Astapovo]], der Tolstoj døde av [[lungebetennelse]]<ref>''Leo Tolstoy''. EJ Simmons – 1946 – Little, Brown and Company</ref>, 82 år gammel. Byen [[Astapovo]] byttet senere navn til Lev Tolstoj.

Tusenvis av mennesker omkranset gatene ved hans begravelsesprosesjon, til tross for at politiet hadde forsøkt å begrense mulighetene til å ta seg dit. En del av folket som befant seg i gatene kjente riktignok ikke til noe mer om Tolstoj enn at han var en eller annen "adelsmann som hadde omkommet".<ref>Tolstaya, S.A. ''The Diaries of Sophia Tolstoy'', Book Sales, 1987; Chertkov, V. "The Last Days of Leo Tolstoy," http://www.linguadex.com/tolstoy/index.html, translated by Benjamin Scher</ref> Tolstoj ble, som han selv ønsket, begravet ved «den grønne pinnen» som broren hadde fortalt ham om i barndommen.

Tolstojs etterkommere emigrerte fra Russland under revolusjonen i 1917. Grener av familien bor i [[Sverige]], [[Tyskland]], [[Storbritannia]], [[Frankrike]] og [[USA]]. Tolstojs barnebarn [[Tatiana Tolstoy-Paus|Tatjana Tolstoj-Paus]] var inngiftet i den norske familien [[Paus]]; etterkommerne bor i dag i Sverige og eier herregården [[Herresta]].