Redigerer
Lev Landau
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Biografi == === Tidlig liv === Landau ble født 22. januar 1908 i [[Baku]] i det som da var [[det russiske keiserdømmet]]. Faren jobbet som petroleumsingeniør og moren var lege som også jobbet med forskning. Begge foreldrene hans var [[jøder]].<ref>{{Kilde bok|tittel = "Lev Davydovitch Landau 1908-1968". Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society|etternavn = Kapitza|fornavn = P. L.|utgiver = |år = |isbn = |utgivelsessted = |sider = 140-158|kapittel = |doi = 10.1098/rsbm.1969.0007}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = The Jews in the Twentieth Century: An Illustrated History|etternavn = Gilbert|fornavn = Martin|utgiver = Schocken Books|år = 2001|isbn = 0805241906|utgivelsessted = |sider = 284|kapittel = }}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Frontiers of physics: proceedings of the Landau Memorial Conference|etternavn = |fornavn = |utgiver = Pergamon Press|år = 1990|isbn = 0080369391|utgivelsessted = Israel|sider = 13-14|kapittel = }}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Memoirs: A Twentieth Century Journey In Science And Politics|etternavn = Teller|fornavn = Edward|utgiver = Basic Books|år = 2002|isbn = 0738207780|utgivelsessted = |sider = 124|kapittel = }}</ref> Landau var tidlig anerkjent som et «vidunderbarn» innenfor matematikk, og Landau avsluttet sine skolefag som 13-åring. Allerede da var han tiltrukket av de eksakte vitenskapene. Han studerte matematisk analyse på egen hånd, siden foreldrene hans syntes at han var for ung for å gå på universitetet. Han pleide senere å si at han knapt kunne minnes en tid han ikke kunne derivere og integrere. I 1922 ble han immatrikulert ved statsuniversitetet i Baku hos to departementer, ett for fysikk og matematikk, og ett for kjemi. Kort tid etter dette sluttet han å studere kjemi, men forble interessert i det gjennom resten av livet sitt. I 1924 ble Landau immatrikulert på institutt for fysikk ved Leningrad-universitetet. I Leningrad, senteret for sovjetisk fysikk på den tiden, ble han fortrolig med teoretisk fysikk, som var i voldsom utvikling. Arbeidsmengden og entusiasmen han la for dagen var enorm, slik at han om natten ikke fikk sove, men fortsatte med å flytte formler omkring. I 1927 ble han uteksaminert derfra, med studerte videre Leningrads fysikk-tekniske institutt, og fikk dermed når han var 21 en doktorgrad. Senere pleide han å beskrive hvordan han på denne tiden ble slått av den fantastiske skjønnheten i [[den generelle relativitetsteorien]]. Tilsvarende leste han ekstatisk artikler av [[Erwin Schrödinger|Schrödinger]] og [[Werner Heisenberg|Heisenberg]], som signaliserte den nye [[kvantemekanikk]]ens fødsel. Fra dem fikk han ikke bare gleden over [[naturvitenskap]]ens skjønnhet, men også en spontan erkjennelse av det menneskelige geni, hvis største triumf er evnen til å fange begreper selv utenfor fantasiens grenser. Fra [[1932]] var Landau overhode for teori-avdelingen på [[Ukraina]]s ''Institutt for fysikk og teknologi'' i [[Kharkov]].<ref>{{Kilde www|tittel = ННЦ ХФТИ|url = http://www.kipt.kharkov.ua/|verk = www.kipt.kharkov.ua|besøksdato = 2015-10-06}}</ref> Mellom 1932 og 1937 var han også lektor ved flere universiteter i Ukraina. I [[1937]] var han overhode for teori-avdelingen på ''Institutt for fysiske problemer'' i [[Moskva]]. Han var også medlem av [[Sovjetunionen|USSRs]] vitenskapsakademi. Mens han var i Kharkov møtte han sin venn og tidligere student [[Evgenij Lifshitz]], de skrev ''Course of Theoretical Physics'', ti volumer som gikk gjennom alt som var kjent om teoretisk fysikk. Bøkene brukes fortsatt i dag. Under [[den store terroren]] ble Landau undersøkt, men han unngikk problemer og reiste fra Kharkov til Moskva.<ref name=":0">{{Kilde www|url = http://academic.evergreen.edu/z/zita/articles/History/landau.pdf|tittel = The Top-Secret Life of Lev Landau|besøksdato = 6. oktober 2015|forfattere = Gennady Gorelik|dato = 1997|fornavn = |etternavn = |redaktør-fornavn = |redaktør-etternavn = |forlag = Scientific American|språk = Engelsk|arkiv-dato = 2013-10-29|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20131029192800/http://academic.evergreen.edu/z/zita/articles/History/landau.pdf|url-status = yes}}</ref> Landau utviklet også en universitetseksamen som han kalte «Teoretisk minimum». Eksamen dekker mange felt innenfor teoretisk fysikk. Mellom 1943 og 1961 hadde kun 43 kandidater klart den.<ref>{{Kilde bok|tittel = Superconductivity: A Very Short Introduction|etternavn = Blundell|fornavn = Stephen J.|utgiver = Oxford U. Press|år = 2009|isbn = |utgivelsessted = |sider = 67|kapittel = |url = https://books.google.no/books?id=GxUWMrm4dxsC&pg=PA67&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false|språk = Engelsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Landau's Theoretical Minimum, Landau's Seminar, ITEP in the Beginning of the 1950's|etternavn = Ioffe|fornavn = Boris L.|utgiver = |år = 2002|isbn = |utgivelsessted = |sider = |kapittel = |url = http://arxiv.org/abs/hep-ph/0204295|språk = Engelsk}}</ref> Mesteparten av informasjonen om Ginzburg–Landau-teorien og hans arbeid ved det nasjonale vitenskapelige senter i Kharkovs fysikk og teknologi institutt ble skrevet ned i boken ''Nonlinearities in Microwave Superconductivity''.<ref>{{Kilde www|tittel = Nonlinearities in Microwave Superconductivity|url = http://adsabs.harvard.edu/abs/2012arXiv1206.4426L|dato = 2012-06-01|side = 4426|besøksdato = 2015-10-08|fornavn = Dimitri O.|etternavn = Ledenyov|fornavn2 = Viktor O.|etternavn2 = Ledenyov}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = Nonlinearities in Microwave Superconductivity|url = http://arxiv.org/abs/1206.4426|dato = 2012-06-20|besøksdato = 2015-10-08|fornavn = Dimitri O.|etternavn = Ledenyov|fornavn2 = Viktor O.|etternavn2 = Ledenyov}}</ref> I 1937 giftet han seg med K.T. Drobanzeva og i [[1946]] fikk de en sønn, Igor, som ble [[eksperimentalfysikk|eksperimentalfysiker]]. === Instituttet for fysikkproblemer i Moskva === Landau var leder ved Instituttet for fysikkproblemer i Moskva fra 1937 til 1962.<ref name=":1">Alexander Dorozynsk (1965). ''The Man They Wouldn't Let Die.''</ref> Landau ble arrestert 27. april 1938 for å ha sammenlignet styringsformen i Russland på den tiden med det som var i Nazi-Tyskland på den tiden.<ref name=":0" /> Han var fengslet inntil 29. april 1939, etter at lederen ved instituttet i Moskva, Pjotr Kapitsa, som også var fysiker, skrev et brev til [[Josef Stalin]], og personlig støttet Landau, og truet med å slutte arbeidet sitt ved instituttet med mindre Landau ble sluppet ut.<ref>{{Kilde www|tittel = Dark Sun: The Making of the Hydrogen Bomb (Sloan Technology Series) by Richard Rhodes - Powell's Books|url = http://www.powells.com/biblio?show=TRADE%2520PAPER:USED:9780684824147:9.50&page=excerpt|verk = www.powells.com|besøksdato = 2015-10-08}}</ref> Landau ledet et team med matematikere som drev og utviklet den sovjetiske [[Kjernefysiske våpen|atombomben]] og hydrogenbomben. For dette arbeidet mottok han Stalinprisen i 1949 og 1953, og fikk tittelen «Helt i sosialistisk arbeid» i 1954.<ref name=":0" /> I [[1946]] ble Landau valgt som fullt medlem av Sovjetunionens vitenskapsakademi. I [[1951]] ble han valgt som medlem av det kongelige danske vitenskapsakademiet og i [[1956]] det kongelige nederlandske vitenskapsakademiet. I [[1960]] mottok han F. London-prisen ([[USA]]) og [[Max Planck]]-medaljen ([[Tyskland|Vest-Tyskland]]). I [[1962]] ble han æret med [[Nobelprisen i fysikk]] for sitt pionerarbeid i kondenserte fasers fysikk, og da spesielt flytende [[helium]]. === Senere liv === I 1962 var han utsatt for en alvorlig bilulykke som førte til at han lå i [[koma]]. Det er blitt hevdet at ulykken ødela hans vitenskapelige kreativitet.<ref name=":1" /> Lev Landau døde i [[1968]] og ble gravlagt på [[Novodevitsjijkirkegården]].<ref>{{Kilde www|tittel = Lev Davidovich Landau (1908 - 1968) - Find A Grave Memorial|url = http://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GRid=8050669|verk = www.findagrave.com|besøksdato = 2015-10-06}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = Новодевичье кладбище .. Лев Давидович Ландау. Академик|url = http://novodevichye.com/landau/|verk = novodevichye.com|besøksdato = 2015-10-06}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon