Redigerer Lettres édifiantes et curieuses (avsnitt)

==Bakgrunn==
For at ledelsen av jesuittordenen skulle være godt kunnskapsbasert, forordnet ordensstifteren [[Ignatius av Loyola]] et system med at deres misjonærer skulle korrespondere jevnlig med ordenens ledere (''Konstitusjonene'', nr. 674, 790). Dermed ble det hvert år sendt personlige og grundige rapporter til Ignatius og hans etterfølgere.

===''Lettres édifiantes''===
Ettersom ordenens arbeid både i Europa og i misjonene var avhengig av generøse gaver fra ordenens velgjørere, var det tjenlig å informere dem jevnlig om hvordan deres donasjoner kom til nytte. Det ble skrevet to slags brev. Den ene typen var ment for ordenen internt slik at ordensledelsen bedre kunne utføre sitt ledelsesoppdrag, møte utfordringer og løse problemer. Den andre typen var generelt oppløftende (''édifiantes'') og ment for å kunne kopieres og spres blantvvenner, prelater og andre velgjørere.

===''Lettres curieuses''===

På 1500- og 1600-tallet var reiser til andre kontinenter, som til Amerika og Asia, noe som ble omfattet av stor nysgjerrighet, en nysgjerrighet (''kuriøsitet'') ikke bare fordi det var noe relativt nytt, men fordi informasjon om dette var av stor nytte blant annet for handelsfolk. Det viste seg snart at de beste informasjonskilder ikke var handelsreiendes spredte øyenvitneskildringer, men de skildringer som kunne presenteres av lærde og observante misjonærer som hadde lært seg de fremmede språk, bodd lenge i landene, satt seg inn i regionenes historie, samfunnsforhold og skikker på en systematisk måte, og som var vante og gode formidlere.

Blant annet for interessen for Kina var misjonærenes beretninger av umåtelig betydning. Den ''[[chinoiserie]]'' som kom på moten i Europa, fikk meget av sin drivkraft fra studier av disse beretningene, og de gav også støtet for den tidlige [[sinologi]]ske vitenskap.

Brevene  fra andre verdensdeler hadde ogaså stor betydning, men mest interesse ble knyttet til beretningene fra Kina. Det var også Kina som var den fremste brevredaktørens, pater [[Jean-Baptiste Du Halde]]s, store interesse. Selv om han satt i [[Paris]] og aldri besøkte Det fjerne østen, ble han en ledende europeisk formidler av og eksperrt på Kina, basert på arbeidet med misjonærenes korrespondanse.