Redigerer Letalnica (avsnitt)

== Historie ==
Den første hoppbakken i Planica ble bygd før 1930. [[Bloudkova velikanka|Verdens første skiflygingsbakke]] ble konstruert av Janez Rožman og [[Stanko Bloudek]], og ble åpnet i 1934. I den bakken satte [[Birger Ruud]] (Norge) verdensrekord med 92 meter samme år, og [[Østerrike|østerrikske]] [[Sepp Bradl]] ble den første til å hoppe over 100 meter da han hoppet 101 meter der i 1936. Etter at den siste verdensrekorden der ble satt i 1948 ([[Fritz Tschannen]] ([[Sveits]]), 120 meter), falt bakken i bakleksa, fordi beliggenheten gjorde at bakken ikke kunne utvides særlig mye mer.

På 1960-tallet konstruerte brødrene Lado og [[Janez Gorišek]] en ny skiflygingsbakke ikke langt unna den gamle bakken. Den nye bakken overtok navnet '''Velikanka''' (norsk: ''Storbakken'') fra den gamle bakken, og ble tatt i bruk under skiflygingsuka i 1969. [[Bjørn Wirkola]] (Norge) satte den første verdensrekorden i den nye skiflygingsbakken med 156 meter 21. mars 1969.

Det første [[VM i skiflyging]] ble arrangert i Planica i [[VM i skiflyging 1972|1972]]. Siden har skiflygings-VM blitt arrangert i denne bakken i [[VM i skiflyging 1979|1979]], [[VM i skiflyging 1985|1985]], [[VM i skiflyging 1994|1994]], [[VM i skiflyging 2004|2004]] og [[VM i skiflyging 2010|2010]]. Utenom VM arrangeres avslutningsrennene i [[verdenscupen i skihopping|verdenscupen]] i denne bakken, og sammenlagtturneringen [[Planica 7]] har blitt arrangert siden 2018.

Foran VM i skiflyging 2004 ble bakken oppkalt etter konstruktørbrødrene Gorišek, og fikk navnet Letalnica bratov Gorišek.

I tillegg til skiflygingsbakken består hoppanlegget i Planica av en storbakke med størrelse K125 (HS139) og normalbakke K95 (HS104), samt mindre bakker med K72, K56, K41, K28 og K13. Stor- og normalbakken ligger der den gamle skiflygingsbakken [[Bloudkova velikanka]] lå. Den tidligere normalbakken [[Normalna Bloudkova skakalnica]] (K90, HS100) ble revet etter den siste ombyggingen av Bloudkova velikanka. Alle bakkene bortsett fra skiflygingsbakken er utstyrt med [[plastbakke|plastmatter]] til sommerbruk.