Redigerer Leonid Bresjnev (avsnitt)

== Familiebakgrunn og yrkesliv ==
Bresjnev ble født {{JULGREGDATO|19|12|1906|Lenke="sann"}}<ref>[[Большая советская энциклопедия]], 3-е изд., Москва, Советская энциклопедия, 1971, т. 4, с. 17.</ref><ref name="БРэ-т4-с185">[[Большая Российская энциклопедия]], М., [[Большая Российская энциклопедия (издательство)|Большая Российская энциклопедия]], 2006, т. 4, с. 185.</ref> (ifølge andre kilder {{JULGREGDATO|01|01|1907|Lenke="sann"}}<ref name="БРэ-т4-с185"/><ref>Маршалы Советского Союза. Личные дела рассказывают. М., издательство «Любимая книга», 1996 год, с. 18.</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20131109010025/http://marshalu.com/BIOS/Brezhnev.html В. А. Егоршин. Фельдмаршалы и маршалы. М., 2000.]</ref>) i en russisktalende familie i [[Kamjanske|Kamenskoje]] (på ukrainsk Kamjanske) i Ukraina, som den gang var en del av [[Det russiske keiserdømmet]]. Foreldrene var metallarbeider Ilja Jakovlevitsj Bresjnev og hustru Natalia Denisovna Masalova. Foreldrene bodde i den russiske landsbyen Bresjnevo i [[Kursk oblast]] før de flyttet til Kamenskoje. Leonid Bresjnev ble beskrevet som [[etnisitet|etnisk]] ukrainer i noen offentlige dokumenter, deriblant passet, og som russer i andre.<ref name="Bacon 1-10">{{Kilde bok|forfatter=Bacon, Edwin og Sandle, Mark|år=2002|tittel=Brezhnev Reconsidered|forlag=Palgrave Macmillan|isbn=978-0333794630|side=1–10|språk=engelsk}}</ref>

Som mange andre unge i tiden etter [[den russiske revolusjon]] i 1917 fikk han en teknisk utdannelse. Først studerte han landmåling, men skiftet fagfelt til metallurgi. Han ble uteksaminert med ingeniørutdannelse i metallurgi fra Dniprodzerzjynsk metallurgiske høyskole i 1935.<ref name="McCauley 47-48">{{Kilde bok|forfatter=McCauley, Martin|år=1997|tittel=Who's who in Russia since 1900|forlag=Routledge|isbn=0-415-13898-1|side=47–48|språk=engelsk}}</ref> Deretter arbeidet han som prosessingeniør i jern- og stålproduksjon i det østlige Ukraina. Han giftet seg i 1928 med [[Viktorija Bresjneva|Viktoria Denisova]] (1908–1995) fra [[Belgorod]], etter at de hadde kjent hverandre i tre år. Paret ble foreldre til [[Jurij Bresjnev]] og [[Galina Bresjneva]]. Sønnen var Sovjetunionens visehandelsminister 1976–1983.

Bresjnev ble medlem av ungdomsorganisasjonen Komsomol i 1923 og selve kommunistpartiet i 1929.<ref name="Bacon 1-10" /> Han møtte Nikita Khrusjtsjov for første gang i 1931, og Khrusjtsjov ble raskt hans mentor.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Childs, David|år=2000|tittel=The Two Red Flags: European Social Democracy and Soviet communism since 1945|forlag=Routledge|side=84|isbn=978-0415171816|språk=engelsk}}</ref> I perioden 1935–1936 gjennomgikk han den obligatoriske [[førstegangstjeneste]]n som [[politisk kommissær]] ved en stridsvognsfabrikk. Senere i 1936 ble han direktør ved sin gamle ingeniørhøyskole i Dniprodzerzjynsk. Samme år ble han overført til [[Dnipropetrovsk]], hvor han ble partisekretær i 1939 og ansvarlig for byens viktige våpenindustri.<ref name="McCauley 47-48" /> I likhet med Khrusjtsjov og [[Aleksej Kosygin]] tilhørte Bresjnev den nye klassen av intellektuelle fra bonde- og arbeiderstanden, som stod sentralt i Stalins [[nasjonsbygging]]. Denne klassen ble i stor grad forskånet for Stalins [[Den store terroren|store terror]] i 1937–1939, og kunne deretter avansere raskt med nye åpninger i parti- og statsapparatet.<ref name="Bacon 1-10" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=McDermott, Kevin|år=2006|tittel=Stalin. Revolutionary in an Era of War|forlag=Palgrave MacMillan|side=78|språk=engelsk|isbn=978-0-3337-1122-4}}</ref>