Redigerer Leonard Cohen (avsnitt)

== Liv ==
[[Fil:Congregation Shaar Hashomayim, Oct 28 2022.jpg|miniatyr|Shaar Hashomayim («himmelporten») syngaogen i Westmount, Montréal. Fra Cohens barndom og der han også ble gravlagt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Cohen: My cousin Leonard Cohen – a dark, creative soul who never lost his Montreal roots|avis=Ottawa Citizen|url=http://ottawacitizen.com/opinion/columnists/cohen-my-cousin-leonard-cohen-a-dark-creative-soul-who-never-left-his-montreal-roots|besøksdato=2016-12-01|etternavn=Cohen|fornavn=Andrew|dato=2016-11-11|side=|språk=en-US|sitat=}}</ref> To store malerier i syngagogen viser Cohens bestefar og oldefar.<ref name=":26">{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen’s Montreal: a refuge, an escape, an inspiration|avis=The Globe and Mail|url=http://www.theglobeandmail.com/arts/music/leonard-cohen-revisits-the-sounds-of-his-youth-in-montreal-for-newalbum-music/article32362402/|besøksdato=2016-12-02}}</ref> {{Byline|D. Benjamin Miller}}]]
Cohen ble født den 21. september 1934 inn i en [[jødisk]] middelklassefamilie i Montréal i [[Québec|Québec-provinsen]] i [[Canada]], i det velstående Westmount-strøket.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 19</ref> Familien hadde hushjelp og bil med privatsjåfør, og var en av de mest prominente jødiske familiene i Montreal.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 12–14</ref> Til forskjell fra for eksempel Bob Dylan og [[Woody Allen]], som i likhet med Cohen har jødisk bakgrunn fra [[Litauen]]<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rem, Håvard | utgivelsesår = 1999 | tittel = Bob Dylan | isbn = 8205267553 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091001006 | side = }} </ref>, beholdt han sitt jødiske familienavn.<ref name=":25">{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen, Judaism's Bard|avis=The Atlantic|url=http://www.theatlantic.com/entertainment/archive/2016/11/leonard-cohen/508157/|besøksdato=2016-12-01|etternavn=Freedland|fornavn=Jonathan|dato=19. november 2016|side=|språk=en-US|sitat=}}</ref> 

Hans jødiske fornavn var Eliezer.<ref>http://www.theglobeandmail.com/arts/music/leonard-cohen-remembered-his-roots-and-remained-proud-of-his-jewishheritage/article32930044/</ref> Han vokste opp med familiens jødiske tro på den ene siden, og den [[Den katolske kirke|katolske læren]] som majoriteten av Montreals innbyggere bekjente seg til på den andre. Montreal hadde det største jødiske miljøet i Canada, og omkring 1920 hadde byen 40&nbsp;000 jødiske innbyggere.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 14</ref> Opp mot en tredjedel av elevene ved Westmount High School var på den tiden jødiske. Cohen gikk også i kirken sammen med sin irsk-katolske barnepike, noe som ga ham en delvis katolsk oppdragelse, og som la grunnlaget for en livslang interesse for kristen bildebruk og retorikk.<ref name=":27">{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen’s Montreal: a refuge, an escape, an inspiration|avis=The Globe and Mail|url=http://www.theglobeandmail.com/arts/music/leonard-cohen-revisits-the-sounds-of-his-youth-in-montreal-for-newalbum-music/article32362402/|besøksdato=2016-12-02|etternavn=|fornavn=|dato=11. november 2016|side=|sitat=}}</ref> Naboene var hovedsakelig engelsktalende i en ellers franskspråklig by,<ref name=":7" /> og ettersom Canada er en del av [[Samveldet av nasjoner]], var kulturen mer britisk enn amerikansk.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 105</ref> Cohens jødedom utgjør et vesentlig bakteppe for både tekstene og musikken hans.<ref name=":33" /> 

Cohen bodde store deler av livet utenfor Canada: [[Hellas]], [[Frankrike]], [[Tennessee]], New York, [[Mumbai]] og Los Angeles.<ref name=":2" /><ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 102</ref> På slutten av 1960-årene tjente han godt på salg av plater og bøker, og kjøpte seg et hus i fødebyen der han i perioder bodde sammen med Suzanne Elrod.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 57.</ref>

===Familiebakgrunn===
[[File:Lyon Cohen.png|thumb|left|upright=0.5|Lyon Cohen, Leonards farfar.<ref name=":42" />]]
Cohen sa selv: «Min familie var anstendig. De var bra mennesker, slike som du gjerne utveksler håndtrykk med. Jeg følte aldri noen opprørstrang.»<ref name=":7" /><ref name=":31">{{Kilde avis|tittel=‘I’m Your Man,’ Leonard Cohen Bio by Sylvie Simmons|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/2012/10/14/books/review/im-your-man-leonard-cohen-bio-by-sylvie-simmons.html|besøksdato=2016-12-04|etternavn=Homes|fornavn=A. M.|dato=2012-10-12|issn=0362-4331}}</ref> Jeg var født med dress på, sa han selv.<ref name=":37">{{Kilde avis|tittel=‘I’m Your Man,’ Leonard Cohen Biography by Sylvie Simmons|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/2012/09/14/books/im-your-man-leonard-cohen-biography-by-sylvie-simmons.html|besøksdato=2017-03-09|etternavn=Maslin|fornavn=Janet|dato=2012-09-13|issn=0362-4331}}</ref> Av faren ble han oppdratt til å ha orden og bære velstelt, pent antrekk.<ref>Leibovitz, L. (2017). ''A Broken Hallelujah: Rock and Roll, Redemption, and the Life of Leonard Cohen''. W.W. Norton.</ref>

Faren Nathan Cohen var konfeksjonshandler i familiebedriften Freedman Company.<ref name=":9">{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen: Legendary Montreal singer-songwriter, poet, novelist and artist, has died at age 82|avis=Montreal Gazette|url=http://montrealgazette.com/entertainment/leonard-cohen-dead-at-82|besøksdato=2016-11-25|dato=2016-11-11|språk=en-US}}</ref> Faren meldte seg til tjeneste under [[første verdenskrig]] og ble sammen med broren de første jødiske offiserene i Canadas hær. Farens mén fra [[Skyttergravskrig|skyttergravene]] gjorde ham etterhvert pleietrengende; dette er reflektert i sangen «The Night Comes on» (1984).<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 19</ref> Faren døde da Leonard var ni år.<ref name=":28" /> Farens død har satt spor i debutromanen og i «Everybody knows» (innspilt på ''[[I'm Your Man]]''). Etter farens død var Leonard det eldste mannlige familiemedlem, og det var hans oppgave å fremføre de hellige tekstene ved høytidene. Moren Masha giftet seg på nytt da Leonard var 14 år. Moren døde i 1978.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 329</ref> Leonard hadde en fem år eldre søster.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 23</ref> 

Besteforeldrene innvandret fra det som i dag er [[Litauen]] og [[Polen]]; og den østeuropeiske bakgrunnen har satt spor i Cohens musikk.<ref name=":28">{{Kilde avis|tittel=Den lille gigant|avis=Information|url=https://www.information.dk/kultur/2016/11/lille-gigant|besøksdato=2016-11-17|dato=2016-11-11|språk=da-DK}}</ref> Både tapet av faren og [[holocaust]] på den andre siden av havet satte preg på hans tidlige dikt.<ref name=":15" /> Moren Masha Klonitzki-Kline ble født i [[Kaunas]], vokste opp i Vilnius og kom som 16 år gammel flyktning til Canada i 1923.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 20</ref> Morfaren Solomon Klonitzki-Kline var en fremstående [[rabbiner]], og hadde undervist ved [[talmud]]skolen i [[Kaunas|Kovno]] i Litauen.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 17</ref> Morfaren hadde stor innflytelse på den unge Leonard.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Iconic Canadian musician and poet Leonard Cohen dies at 82|avis=The Globe and Mail|url=http://www.theglobeandmail.com/arts/music/canadian-singer-songwriter-leonard-cohen-dies-at-82/article32810848/|besøksdato=2016-11-17|etternavn=|fornavn=|dato=10. november 2016|side=|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20161117043645/http://www.theglobeandmail.com/arts/music/canadian-singer-songwriter-leonard-cohen-dies-at-82/article32810848/|arkivdato=2016-11-17}}</ref> 

Farfaren Lyon Cohen (1868–1937) innvandret fra Litauen da han var tre år. Han ble en fremstående grossist innenfor herreklær og var i over 20 år ''president'' for synagogen. Det var Leonard Cohens familie som sørget for å få reist synagogen i Montreal.<ref name=":42">Michael Posner (2020): ''Leonard Cohen, Untold Stories: The Early Years.'' Simon & Schuster.</ref> Farfaren ble leder i det jødiske miljøet i Canada: etablerte avisen ''Canadian Jewish Times'' i 1897, var den første presidenten i [[Canadian Jewish Congress]] i 1919 og hjalp talløse jøder å komme seg unna [[pogrom]]ene i Øst-Europa.

===Ungdomstid og utdanning===
[[Fil:Mcgill University (Arts Buildings, closeup).jpg|miniatyr|[[McGill University|McGill universitetet i Montréal]] der Cohen studerte engelsk.]]
Cohen hadde ingen musikkutdanning,<ref name=":7" /> men som ung tok han noen pianotimer, og hadde også en [[ukulele]] som han lærte å spille på. Femten år gammel kjøpte han en brukt gitar og lærte raskt å spille enkle akkorder, og han fikk et par timer gitarundervisning av en spansk flamencogitarist han møtte tilfeldig.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 34–38</ref> Han begynte å lese [[Federico García Lorca]] som tenåring, og Lorca forble hans litterære forbilde.<ref>Nadel, Ira B. ''Various Position: A Life of Leonard Cohen.'' Pantheon Books: New York, 1996.</ref> Beundringen for den spanske poeten ga seg også utslag i at han senere i livet ga sin datter fornavnet «Lorca».<ref name=":31" />

Fra 1951 studerte Cohen engelsk ved [[McGill University|McGill-universitetet]], han var 17 år gammel da han startet universitetsstudiene. Han tok også fagene matematikk, statsvitenskap og juss ved McGill. Han fikk dårlige karakterer i engelsk og fransk, men gjorde det bedre i matematikk. I faget «taleferdigheter» fikk han toppkarakter, og ble kjent for sin evne til uttrykke seg svært presist og overbevisende. Han sa selv at han hadde ambisjoner om å bli en verdensberømt folketaler («orator»).<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 42–44</ref> Ved McGill vant han Chester MacNaughton Priz for Creative Writing for fire dikt kalt «Thoughts of a Landsman».<ref>Light, A. (2012). ''The Holy Or the Broken: Leonard Cohen, Jeff Buckley, and the Unlikely Ascent of "Hallelujah".'' Simon and Schuster.</ref>

Han leste blant annet [[Leo Tolstoj|Tolstoj]], [[Marcel Proust|Proust]] og [[James Joyce]]. Han etablerte [[country]]-trioen Buckskin Boys og spilte noen år på forskjellige tilstelninger. Ved McGill ble han kjent med professorene [[Hugh MacLennan]], Louis Dudek og [[F.R. Scott]]. De støttet ham, hjalp ham med den første utgivelsen ''[[Let Us Compare Mythologies]]''<ref name=":2" /> og hadde stor betydning for Cohens tidlige utvikling som dikter.<ref>Rae, Ian: ''From Cohen to Carson: The Poet's Novel in Canada''. McGill-Queens university press, 2008.</ref> 

I 1956 flyttet Cohen til [[New York]] for å studere ved [[Columbia University]], men han hoppet av studiene etter et år for å konsentrere seg om sin egen skriving,<ref name=":2" /> og flyttet da tilbake til Montreal.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 33</ref> Han livnærte seg et års tid ved å arbeide i et metallstøperi som var drevet av en onkel. Han arbeidet også i en annen onkels konfeksjonsfabrikk, og der lærte han kunsten å holde klærne pene.<ref name=":7" /> Men han trivdes ikke med å jobbe i familiens konfeksjonsforretning.<ref name=":27" />

Han kom på kant med både slektninger og det jødiske miljøet i Canada da han i 1963 kritiserte jødene i Canada for å ha blitt for materialistiske og å ha mistet det åndelige aspektet.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 134–135</ref> Han eksperimenterte med [[Cannabis (rusmiddel)|marihuana]], [[amfetamin]], peyote og [[LSD]] (LSD var i 1960-årene ikke forbudt i henhold til den canadiske [[narkotika]]lovgivningen), også mens han arbeidet med tekst og musikk. Alkoholforbruket var i perioder stort.<ref name=":7" /><ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 144</ref><ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 40</ref>

Han var nær venn av den radikale og kontroversielle, nobelprisnominerte forfatteren [[Irving Layton]] (1912–2006), som ble en av hans viktigste forbilder.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 27</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Deshaye, Joel|tittel=Celebrity and the poetic dialogue of Irving Layton and Leonard Cohen|publikasjon=Studies in Canadian Literature/Études en littérature|url=|dato=|nummer=34(2)|sider=77-105|sitat=}}</ref> Layton hadde også jødisk bakgrunn, og var født i [[Romania]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rem, Håvard | utgivelsesår = 1999 | tittel = Bob Dylan | isbn = 8205267553 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091001006 | side =119 }} </ref><ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 27</ref><ref>https://www.theguardian.com/news/2006/jan/23/guardianobituaries.booksobituaries</ref>

Cohen vanket i et kafémiljø av intellektuelle på Le Bistro,<ref>{{Kilde avis|tittel=The 40-year hangover: how the 1976 Olympics nearly broke Montreal|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/cities/2016/jul/06/40-year-hangover-1976-olympic-games-broke-montreal-canada|besøksdato=2017-03-16|etternavn=Todd|fornavn=Jack|dato=2016-07-06|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> og i dette miljøet ble han venn med senere statsminister [[Pierre Trudeau]].<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 113</ref> Sammen med [[Fidel Castro]] og [[Jimmy Carter]] var Cohen «æreskistebærer» ved Trudeaus gravferd i 2000.<ref>{{Kilde www|url=http://www.newyorker.com/news/news-desk/another-trudeau-makes-canada-cool|tittel=Another Trudeau Makes Canada Cool|besøksdato=2017-02-19|dato=2015-10-22|verk=The New Yorker}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Honours paid for Leonard Cohen 'will be fondly remembered'|avis=The Canadian Jewish News|url=http://www.cjnews.com/news/canada/leonard-cohen-will-fondly-remembered|besøksdato=2017-02-19|etternavn=Arnold|fornavn=Janice|dato=2016-11-11|side=|språk=en-US|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.thestar.com/news/world/2017/01/12/7-things-you-wanted-to-know-about-the-aga-khan-controversy-but-were-afraid-to-ask.html|tittel=7 things you wanted to know about the Aga Khan controversy, but were afraid to ask {{!}} Toronto Star|besøksdato=2017-02-19|forfattere=|dato=12. januar 2017|verk=Toronto Star|forlag=|sitat=}}</ref>

===Hydra og Marianne===
[[Fil:Favorittbilde -5. Ukas bilde - Photo of the week 38-2011 (6162074206).jpg|miniatyr|Hydra havn i 1960 det året Cohen kom dit. Øya har ikke biler, og esler brukes fortsatt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hydra: a pilgrimage to Leonard Cohen’s Greek island retreat|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/travel/2016/dec/04/hydra-greece-leonard-cohen|besøksdato=2017-02-11|etternavn=Baboulias|fornavn=Yiannis|dato=2016-12-04|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> Strenge byggeforskrifter gjør at øya gir samme inntrykk som i 1960-årene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hydra: Simple pleasures on an 'aesthetically perfect' island|avis=The Independent|url=http://www.independent.co.uk/travel/europe/hydra-simple-pleasures-on-an-aesthetically-perfect-island-8034431.html|besøksdato=2017-03-10|dato=2012-08-12|språk=en-GB}}</ref> {{byline|Bjørn Glorvigen}}]]
[[Fil:Leonard Cohen, 1988 01.jpg|miniatyr|Leonard Cohen i 1988]]
I [[1960-årene]] bodde han vekselvis i Nord-Amerika, London og på den [[Hellas|greske]] øya [[Hydra (øy)|Hydra]]. Etter å bodd noen måneder i London, der han arbeidet med en bok, reiste han etter anbefaling fra [[Jacob Rothschild]] til Hydra våren 1960. Rothschilds mor, Barbara Hutchinson, bodde sammen med sin kommende ektemann, kunstneren [[Nikos Hadjikyriakos-Ghikas]], på hans luksuseiendom på Hydra. På den tiden hadde Hydra omkring 2000 greske innbyggere og en liten koloni av utenlandske kunstnere og forfattere. Cohen hadde arvet 1500 dollar fra bestemoren og kjøpte et gammelt hus uten strøm og innlagt vann. På lokale apotek fikk Cohen lett tilgang til legemidler som inneholdt [[amfetamin]] og [[barbiturat]]er.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 38–40</ref> Blant Cohens forfattervenner på Hydra var paret [[Charmian Clift]] og [[George Johnston (novellist)|George Johnston]], og de svenske forfatterne [[Göran Tunström]] og [[Sun Axelsson]].<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 37</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Sol belyst|avis=Expressen|url=http://www.expressen.se/kultur/sol-belyst/|besøksdato=2017-03-23|etternavn=|fornavn=|dato=17. januar 2011|side=|språk=sv|sitat=}}</ref> [[Julie Felix]] besøkte Hydra mens reiste rundt i Europa i 1962 og ble der kjent med Cohen. Dette var før Cohen begynte som sanger og han pleide å låne Felix' gitar. Felix medvirket trolig til at Cohen gjorde sanger av diktene sine. Første gang Cohen opptrådte på britisk fjernsyn var sammen med Felix i hennes program på BBC.<ref name=":41">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/music/2020/mar/24/julie-felix-obituary|tittel=Julie Felix obituary|besøksdato=2020-06-20|forfattere=|dato=2020-03-24|språk=en|verk=the Guardian|forlag=|sitat=Once More with Felix was broadcast from 1967 to 1969 and was followed by The Julie Felix Show, which transferred to BBC1. Each week Felix was joined by guests, and they often performed a song together. With Leonard Cohen, who made his British television debut on the show, she sang his song Hey That’s No Way to Say Goodbye}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Once more with Julie Felix: at 80, the folk star playing after all these years|url=https://www.theguardian.com/music/2018/may/19/julie-felix-80-birthday-interview-beatnik-folk-star-leonard-cohen|avis=The Observer|dato=2018-05-19|besøksdato=2020-06-20|issn=0029-7712|språk=en-GB|fornavn=|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|side=|sitat=“It was full of creative and eccentric people,” she said. “There was a young poet from Canada there whose name was Leonard Cohen. He used to borrow my guitar and sing union songs because he wasn’t really writing songs back then. I would sing in bars for free drinks.”}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.com/2020/04/16/julie-ann-felix-1938-2020/|tittel=Julie Ann Felix: 1938–2020|besøksdato=2022-05-15|dato=2020-04-16|fornavn=Keith|etternavn=Lyons|språk=en-US|verk=The Santa Barbara Independent|sitat=On the bohemian Greek island of Hydra she met Canadian Leonard Cohen, who would borrow her guitar. She is credited with helping him turn his poems into songs.}}</ref> 

På Hydra skrev han ''Favorite Game'' (1963) som raskt solgte 120.000 eksemplarer i paperback og var en kommersiell suksess og ga ham god inntekt. På Hydra skrev han også ''Beautiful Losers'' (1966) som ble godt mottatt av kritikerne og solgte i 500.000 eksemplarer. Cohen bodde på Hydra etter at [[Den greske militærjuntaen 1967–1974|Den greske militærjuntaen]] tok makten i 1967. En av hans venner ble arrestert og torturert av juntaens politi. Cohen var ikke involvert i gresk politikk og det er lite spor av begivenhetene i hans forfatterskap.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Cohen, Leonard og Håvard Rem | utgivelsesår = 1988 | tittel = Kjærlighet og hat: utvalgte dikt | isbn = 8202118735 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012111406101 | side = }}</ref>

Det norske paret [[Marianne Ihlen|Marianne]] (født Ihlen) og [[Axel Jensen]] hadde bodd på øya et par år. Marianne kom våren 1960 tilbake fra Norge der hun hadde født parets barn. Axel Jensen innledet et forhold til en annen kvinne og de to reiste fra Hydra, mens Marianne og det fire måneder gamle barnet ble værende. Cohen innledet et forhold til Marianne og de flyttet etter hvert sammen.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 35–38</ref> Marianne inspirerte sangene «So Long, Marianne», «Bird on the Wire» og «Hey, That's No Way to Say Goodbye». Hun er avbildet på omslaget til platen ''[[Songs from a Room]]''. Tunström og Cohen var modell for den mørkhårede gitarspillende poeten «Lorenzo» i romanen ''Joacim'' (1961) ifølge Jensen.<ref>Tom Eide ''Outsiderens posisjoner: Axel Jensens tidlige forfatterskap'', Universitetsforlaget 1991</ref> Cohen og Marianne var sammen i åtte år og de bodde mest på Hydra, men også i Montreal og New York.<ref name=":7" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Leonard Cohen. Liv og karriere|etternavn=Rem|fornavn=Håvard|utgiver=Küenholdt forlag |år=1988|isbn=9788299977616|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

===Reisen til Cuba===
Cohen var nysgjerrig på det som foregikk på Cuba og reiste dit våren 1961. Han ønsket også å besøke [[Havanna]] i fotsporene til forbildet Lorca.<ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen — 'The last tourist in Havana': Opinion|avis=CBC News|url=http://www.cbc.ca/news/opinion/cohen-in-havana-1.3852156|besøksdato=2016-12-04|etternavn=|fornavn=|dato=16. november 2016|side=|sitat=}}</ref> Trolig sympatiserte han på bakgrunn av utopisk-humanistiske ideer med Castro til å begynne med, men ble desillusjonert da han ble kjent med realitetene på Cuba.<ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen var inte en opolitisk svärmare|avis=Tidningen Kulturen|url=http://tidningenkulturen.se/index.php/ovrigt-kat/ovrigt-kat-15/ovrigt-kat-19/22277-leonard-cohen-var-inte-en-opolitisk-svarmare|besøksdato=2017-03-16|etternavn=Rönnerstrand|fornavn=Torsten|dato=17. november 2016|side=|språk=sv-se|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170317150650/http://tidningenkulturen.se/index.php/ovrigt-kat/ovrigt-kat-15/ovrigt-kat-19/22277-leonard-cohen-var-inte-en-opolitisk-svarmare|arkivdato=2017-03-17}}</ref> [[Invasjonen av Bahía de Cochinos|Invasjonen i Grisebukta]] skjedde da Cohen var på Cuba, og han ble tatt for å være amerikansk soldat, anholdt og avhørt av militærpolitiet.<ref>Nadel, Ira B. ''Various Position: A Life of Leonard Cohen.'' Pantheon Books: New York, 1996</ref> Cohen lot skjegget vokse som [[Che Guevara]], og han kledde seg som en revolusjonær soldat med grønne klær og beret. Da han skulle forlate Cuba noen dager etter invasjonsforsøket, ble han anholdt på Havanna flyplass, mistenkt for å være en cubansk soldat på flukt. Da vaktholdet sviktet et øyeblikk, snek han seg unna og ombord på flyet. Oppholdet resulterte i diktet «The Last Tourist in Havana Turns His Thoughts Homeward» og den ironiske sangen «Field Commander Cohen».<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 102f</ref><ref>Grist, L. (2017). Sex, religion, politicst. I Peter Billingham (red.): ''Spirituality and Desire in Leonard Cohen’s Songs and Poems: Visions from the Tower of Song''. Cambridge Scholars Publishing, Newcastle upon Tyne.</ref>

===New York===
I 1960-årene oppholdt han seg også lange perioder i New York der han begynte sin karriere som musiker og plateartist, etter at han opprinnelig hadde planlagt å bli musiker i [[Nashville]]. Særlig [[Judy Collins]] bidro til å få i gang hans virke som komponist og musiker, og han spilte inn sitt første album ''[[Songs of Leonard Cohen]]'' i New York. Cohen vanket også i miljøet rundt [[Andy Warhol]]. Han ble kjent med blant andre [[Nico]] (som på den tiden hadde et forhold til Bob Dylan), [[Edie Sedgwick]], [[Lou Reed]], [[Patti Smith]], [[Buffy Sainte-Marie]] og [[Joan Baez]]. I New York bodde Cohen ofte på [[Chelsea Hotel]] i likhet med mange andre kunstnere og musikere (blant andre Dylan, [[Jimi Hendrix]], Patti Smith, [[Robert Mapplethorpe]] og Janis Joplin). Sangen «Chelsea Hotel #2» er inspirert av opplevelser der. Til Nico skrev han «Joan of Arc».<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 168, s. 194, s. 260</ref><ref name=":14" /> Marianne Ihlen bodde på slutten av 1960-årene også ett år i New York, mens Cohen var der.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 197</ref> I samme periode begynte han å gå til [[scientologi]]senteret. Der møtte han i 1969 den 19 år gamle Suzanne Elrod.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 240</ref> 

[[Fil:Leonard Cohen17b.jpg|miniatyr|Leonard Cohen i 1988. {{byline|Foto: Roland Godefroy|26. januar 1988}}]]

I september 1968 reiste Cohen til [[Nashville]] for å spille inn sin andre plate, ''[[Songs from a Room]]''. Nashville var USAs nest største musikkby, etter New York. Der ble han kjent med [[country]]-/[[Americana (musikk)|americana]]-musikeren [[Charlie Daniels]] som også medvirket på innspillingen og som senere var med i Cohens turnéband. ''Songs from a Room'' ble Cohens mest countrypregede plate. Litt sør for Nashville leide han i to år en hytte i et grisgrendt område. Der hadde Cohen en lunefull hest som inspirerte «Ballad of the Absent Mare», og Cohen beskrev seg selv om en håpløs cowboy.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 226</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ladies and Gents, Leonard Cohen|avis=Rolling Stone|url=http://www.rollingstone.com/music/news/ladies-and-gents-leonard-cohen-19710204|besøksdato=2017-03-17|etternavn=|fornavn=|dato=4. februar 1971|side=|sitat=}}</ref> ''Songs of Love and Hate'' (1971) ble også innspilt i Nashville.

===Ekteskap og etterkommere===
Cohen var aldri gift, men hadde flere både kortvarige og langvarige forhold. Noen av forholdene skrev han om i tekstene sine. 

Cohen hadde i 1967–1968 et kort forhold til [[Joni Mitchell]]. Mitchell mislikte lyrikken hans og avfeide Cohen som en «[[budoar|boudoir poet]]».<ref name=":7" /> Hun var skuffet over at Cohen hadde lånt linjer fra [[Albert Camus|Camus]] og Lorca,<ref name=":22">{{Kilde avis|tittel=Glemmer deg aldri|avis=Klassekampen (musikkmagasinet)|url=|etternavn=Blegeberg|fornavn=Eirik|dato=14. november 2016|side=6|sitat=}}</ref> men samtidig var hennes egen sangdikting inspirert av affæren med Cohen.<ref name=":17">{{Kilde avis|tittel=The Rebel Angels|avis=Vanity Fair|url=http://www.vanityfair.com/culture/2008/04/musicgirls200804|besøksdato=2016-11-27|etternavn=Weller|fornavn=Sheila|dato=11. mars 2008|side=|sitat=}}</ref> Blant annet på Mitchells ''Blue'' (1971) henviser teksten underforstått til Cohen, og hans innflytelse på hennes tekster er tydelig.<ref name=":20" /> Den ni år yngre Mitchell var som en elev av Cohen, men innhentet på kort tid læremesteren.<ref name=":22" />

Suzanne Elrod er mor til Cohens to barn, hun kom fra av «sekulær jødisk» bakgrunn.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 240</ref> Suzanne Elrod og Cohen var et par i mange år og de bodde sammen i Nashville, Hydra, New York, Los Angeles og Montreal. Sønnen [[Adam Cohen]] (født 1972) er selv musiker og låtskriver.<ref name=":0" /> Datteren Lorca Cohen (født 1974) har navn etter [[Federico García Lorca]]. Suzanne Elrod forlot Cohen i 1978 og flyttet med barna til [[Roussillon]] i Frankrike. Etter turneen med ''Recent Songs'' holdt Cohen seg i mange år unna offentligheten, han var blant annet mye i Frankrike der Suzanne og barna bodde. Cohen tok seg av barnas jødiske opplæring. Tidlig i 1980-årene møtte han fotografen [[Dominique Issermann]] på Hydra og var mye i Paris der Issermann bodde.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 332, 345</ref> [[Rufus Wainwright]] er far til et av Cohens barnebarn – Wainwright kommer fra en familie av ledende «folk»-musikere.<ref>{{Kilde www|url=http://www.thejc.com/arts/arts-features/65878/being-leonard-cohens-son-its-not-all-hallelujahs|tittel=Being Leonard Cohen's son – it's not all hallelujahs|besøksdato=2016-11-17|forfattere=|dato=29. mars 2012|verk=The Jewish Cronicle|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Hallelujah! Rufus Wainwright has baby with Leonard Cohen's daughter|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/music/2011/feb/21/rufus-wainwright-baby-with-lorca-cohen|besøksdato=2016-11-17|etternavn=Michaels|fornavn=Sean|dato=2011-02-21|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> 

I 1990-årene var han sammen med [[Rebecca De Mornay]] (de ble regnet som forlovet) som også bidro på produksjonen av ''The Future''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen's 14 albums: from (relatively) worst to best|avis=The Telegraph|url=http://www.telegraph.co.uk/music/artists/leonard-cohens-albums-from-relatively-worst-to-best/|besøksdato=2016-11-17|etternavn=|fornavn=|dato=11. november 2016|side=|sitat=}}</ref> Hun regisserte også musikkvideoen til «Closing Time». Mens de var sammen intervjuet han henne for kjendisbladet ''Interview''. De Mornay hadde hovedrollen ''[[Hånden som rører vuggen]]'' som ble spilt inn i [[Tacoma]], utenfor [[Seattle]]. Cohen var med til Seattle og i De Mornays campingvogn skrev han blant annet «Tacoma Trailer» (på albumet ''The Future''). «A Thousand Kisses Deep» ble påbegynt hjemme hos De Mornay ved hjelp av hennes synthesizer, og utgitt 10 år senere på ''Ten New Songs''.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 397–412</ref>

===Stille år og alderdom===
[[Fil:Leonard Cohen memorial in Montreal.jpg|miniatyr|Utenfor Cohens bolig i Montréal etter at dødsfallet var kjent.]]
Han slo seg ned i [[Los Angeles]] der han hadde bodd i perioder fra midten av 1970-årene. I Los Angeles kunne han lettere besøke den [[Zen-buddhisme|zen-buddistiske]] mesteren [[Kyozan Joshu Sasaki]], med ærestittelen «[[Rōshi]]». Cohen hadde vært knyttet til Roshi fra tidlig 1970-årene.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 100, 154</ref> I [[1994]] trakk Cohen seg tilbake til [[Mount Baldy Zen Center]] i [[San Gabriel Mountains]] i [[California]], et [[kloster]] for den [[Zen-buddhisme|zen-buddistiske]] retningen [[rinzai]]. «Rōshi» ledet klosteret til han var 107 år gammel, og døde i 2014. Cohen fungerte dels som sjåfør og dels som oppvarter for «Rōshi».<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s.426, s. 524</ref> Etter tre år ble han ordinert som munk og fikk navnet ''Jikan'', «den tause». Han forlot klosteret i 1999 og reiste til [[Mumbai]] der han oppsøkte [[Ramesh S. Balsskar]], en læremester i [[hinduisme|hindufilosofien]] [[advaita vedanta]]. Cohen oppholdte seg flere måneder i Mumbai, og mot slutten av oppholdet slapp hans livslange [[depresjon (sykdom)|depresjon]] taket.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s.442</ref> 

Fra klosteret hadde han med seg et stort antall dikt og sanger hvorav noen ble innspilt i Cohens hjemmestudio i Los Angeles.''Old Ideas'' og ''You Want it Darker'' ble også innspilt hjemme hos Cohen. Tidligere hadde han arbeidet med ''I'm Your Man'' og ''The Future'' i Los Angeles.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 448f</ref><ref name=":7" /> I en alder av 73 år la han i 2008 ut på sin mest omfattende turné noen gang.

Cohen studerte en kort periode ved et [[scientologi]]-senter i New York. «Jeg prøvde alt», uttalte han om sin religiøsitet,<ref name=":7" /> og samtidig «jeg har en fullkomment god religion».<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 334</ref>{{efn|«[[Allen Ginsberg]] once asked Cohen how he could reconcile his Judaism with Zen. Cohen said that he wasn’t looking for a new religion, that he was well satisfied with the religion he had.»<ref name=":7" />}} «Jeg vet ikke hvilken religion jeg har, men jeg elsker [[Jesus Kristus|Jesus]]. (...) Jeg er jøde, jeg ble født som jøde, det er min opplæring, det er min tradisjon, men jeg er en jøde som alltid har vært åpen for Jesu nærvær», sa han til Håvard Rem i 1988.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 118</ref> Cohen ble rystet da Bob Dylan i 1979 erklærte at han var omvendt til [[kristendom]]men.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 334</ref> Han overholdt [[Sabbat (jødisk)|sabbaten]] hele livet, også mens han var [[bhikku|buddhistmunk]].<ref name=":9" /><ref name=":35" />

Marianne Ihlen og Cohen hadde sporadisk kontakt de senere årene. Da Marianne lå på dødsleiet, ba hun sin venn, filmskaperen Jan Christian Mollestad fortelle Leonard Cohen om situasjonen. Bare to timer seinere sendte Cohen et svar. Marianne Ihlen var fortsatt ved full bevissthet da Mollestad leste opp den siste hilsenen fra gamlekjæresten. I hilsenen sto det blant annet "''Jeg tror jeg kommer til å følge deg snart. Du skal vite at jeg er så tett bak deg at hvis du rekker ut hånden, så tror jeg du kan nå min''". Marianne Ihlen døde 29. juli 2016.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kjendis/so-long-marianne-cohens-siste-ord-til-den-norske-gamlekjaeresten-nadde-henne-pa-dodsleiet/60364221|tittel=So long, Marianne: Cohens siste ord til den norske gamlekjæresten nådde henne på dødsleiet|besøksdato=2021-04-02|dato=2016-08-08|fornavn=Cornelia|etternavn=Kristiansen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> 

Han døde «uventet men fredelig» 7. november 2016 i Los Angeles i California.<ref>{{Kilde www|url=https://www.washingtonpost.com/news/morning-mix/wp/2016/11/17/leonard-cohens-cause-of-death-released-he-fell-death-was-sudden-unexpected-and-peaceful/|tittel=Leonard Cohen’s cause of death released: He fell. Death was ‘sudden, unexpected and peaceful.’|besøksdato=2016-11-17|forfattere=|dato=17. november 2016|verk=[[Washington Post]]|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen dies aged 82: tributes pour in to legendary singer-songwriter|avis=The Telegraph|url=http://www.telegraph.co.uk/news/2016/11/11/leonard-cohen-dead-at-82-tributes-pour-in-to-legendary-singer-so/|besøksdato=2016-11-11|etternavn=|fornavn=|dato=11. november 2016|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen, singer-songwriter of love, death and philosophical longing, dies at 82|avis=The Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/entertainment/music/leonard-cohen-singer-songwriter-of-love-death-and-philosophical-longing-dies-at-82/2016/11/10/1e6bf036-a779-11e6-8042-f4d111c862d1_story.html?postshare=5071478867406201&tid=ss_tw|besøksdato=2016-11-11|etternavn=Schudel|fornavn=Matt|dato=2016-11-11|språk=en-US|issn=0190-8286}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen er død|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/kultur/leonard-cohen-er-dod-1.13222309|besøksdato=2016-11-11|etternavn=|fornavn=|dato=11. november 2016|side=|sitat=}}</ref> Han ble gravlagt etter jødisk tradisjon ved siden av foreldrene i [[Montréal]].<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen, Epic and Enigmatic Songwriter, Is Dead at 82|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/2016/11/11/obituaries/leonard-cohen-dies.html|besøksdato=2016-11-17|etternavn=Rohter|fornavn=Larry|dato=2016-11-10|issn=0362-4331}}</ref> [[Québec]]s nasjonalforsamling senket flagg til halv stang da dødsfallet ble kjent, og forsamlingen holdt minnestund over ham i plenumsmøtet.<ref name=":19">{{Kilde avis|tittel=National Assembly pays tribute to Leonard Cohen|avis=Montreal Gazette|url=http://montrealgazette.com/news/quebec/national-assembly-pays-tribute-to-the-late-leonard-cohen|besøksdato=2016-11-28|dato=2016-11-16|språk=en-US}}</ref> Canadas statsminister [[Justin Trudeau]], sønn av Cohens gamle venn Pierre Trudeau, offentliggjorde også et minneord om Cohen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Statement by the Prime Minister of Canada on the death of Leonard Cohen|avis=Prime Minister of Canada|url=http://pm.gc.ca/eng/news/2016/11/10/statement-prime-minister-canada-death-leonard-cohen|besøksdato=2016-11-28|etternavn=Trudeau|fornavn=Justin|dato=2016-11-11|side=|sitat=}}</ref>

Leonard Cohens over 50 brev til Ihlen ble etter deres død solgt for 7,6 millioner kroner på auksjon i USA. Brevene er poststemplet Hydra, den greske øya der Cohen og Ihlen først møttes i 1960, så vel som Montreal, New York, Tel Aviv og Havanna. Det var Ihlens familie som solgte brevene. Kjøpernes identitet er ikke offentliggjort.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/XgzPQB|tittel=Cohens kjærlighetsbrev til norske Marianne solgt for 7,6 millioner kroner|besøksdato=2021-04-02|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>