Redigerer Leo V (keiser) (avsnitt)

== Liv ==
Leo var sønn av aristokraten Bardas, som var av [[Armenia|armensk]] avstamning<ref>I henhold til kronikøren [[Theophanes Continuatus]]</ref>. Leo var også av assyrisk<ref> [[Theophanes Continuatus]], 6. 4 -5</ref> (det vil si syrisk<ref>Romilly James Heald Jenkins, ''Byzantium: The Imperial Centuries, AD 610-1071'', University of Toronto Press, 1987, ISBN 0-802-066674, s 130</ref>) avstamning. Leo tjenestegjorde i 803 under opprørsgeneralen [[Bardanes Tourkos]], som han forlot til fordel for keiser [[Nikeforos I]]. Keiseren belønnet Leo med to palasser, men senere forviste han ham etter at han giftet seg med datteren til en annen opprører, patrisieren [[Arsaber]]. I motsetning til dette sier en samtidig kilde<ref>[[Theophanes bekjenneren]], Chronicle, 489, 17-21</ref> at en general Leo av [[Theme (Det bysantinske rike|theme]] Armeniac ble straffet etter sitt ydmykende nederlag for araberne der han også tapte lønn til sine theme-enheter<ref>Theophanes Continuatus, 11. 3-14</ref>. (Nyere forskning<ref>David Turner, ''The Origins and Accession of Leo V (813–820)'', Jahrburch der Osterreichischen Byzantinistik, 40, 1990, s 179</ref> tyder på at denne Leo er ikke den samme som keiseren.) Straffen inkluderte også å bli fratatt sin militære rang, slag og hårklipping.

[[File:MadridSkylitzesFol12vDetail.jpg|thumb|260px|Proklamasjon av Leo som keiser, miniatyr fra '[[Madrid Skylitzes]].]]
Leo ble i 811 utnevnt av [[Mikael I Rangabe]] til guvernør i theme Anatolic og hadde suksess i kamp mot arabiske styrker i 813. Leo overlevde slaget ved Versinikia i 813 ved å flykte fra slagmarken, men benyttet likevel dette nederlaget for å tvinge fram abdikasjon fra Mikael I til fordel for seg selv 11. juli 813. I diplomatiske ordelag skrev han til patriark Nikeforos for å berolige hans frykt for en ikonoklastisk vekkelse<ref>[[Theophanes bekjenneren]], ''Chronicle'', 502. 19-22</ref>. Som et ytterligere skritt i å forebygge gjenerobring av tronen ble Mikaels sønner kastrert.

Khan Krum av Bulgaria beleiret byen [[Konstantinopel]] og Leo V forsøkte å forhandle personlig med Krum og å få ham drept I et bakholdsangrep. Forsøket mislyktes, men Krum oppga beleiringen av Kontantinopel og inntok i stedet byene [[Adrianopel]] og Arkadiopolis (Lüleburgaz). Da Krum døde i 814 beseiret Leo bulgarerne ved Mesembria og de to statene inngikk en fredsavtale i 815 som varte i 30 år. ifølge enkelte kilder <ref>[[Johannes Skylitzes]], ''Historienes synopsis'', 381, 5-10</ref> deltok Krum i slaget og forlot slagmarken hardt såret.

[[File:Theodore Studite (Menologion of Basil II).jpg|thumb|260px|Theodore Studita og Stoudios-klosteret i en ikon-avbildning fra 1100-tallet]]
Ikonodulenes<ref>Motstanderne av [[ikonoklasmen]] ble kalt ikonoduler</ref> politikk ble assosiert med nederlag både for bulgarere og arabere, og Leo V gjeninførte nå ikonoklasmen etter å ha avsatt patriark Nikeforos, og han innkalte til en synode (kirkemøte) i Konstantinopel i 815. Keiseren brukte nå ikonoklasmen som middel til å konfiskere ikonodulenes og klostrenes eiendommer, blant annet fra Stoudios-klosteret. Den innflytelsesrike abbeden [[Theodorus Studita]] ble sendt i eksil til Metopa<ref>Thomas Pratsch, ''Theodoros Studites (759-826)'', 1998, s. 231–234 og 247</ref>.

Leo utnevnte militære kommandanter fra sine egne rekker, blant andre Mikael Amorian, den senere keiser [[Mikael II]], og Thomas slaveren. Han forfulgte også paulisianerne<ref>Paulisianerne var en gnostisk kristen religiøs bevegelse som oppsto i Armenia på 7-800-tallet.</ref>.

Leo anklaget senere Mikael for konspirasjon og fikk ham fengslet. Mikael organiserte et attentat mot keiseren i keiserpalassets kapell St.Stephen i julen 820. Leo var til stede under ottesangen da en gruppe snikmordere forkledd som munker plutselig trakk våpen. Angriperne forvekslet først keiseren med den forrettende prest og keiseren unnslapp i første omgang. Han ble straks etter funnet og drept ved alteret. Hans levninger ble kastet i sjøen, og attentatmennene skyndte seg til fengslet for å sette Mikael fri. De hadde slik hastverk med å utrope Mikael til ny keiser at han ble kronet mens han fortsatt hadde fotlenker på.

Leos familie, inkludert hans mor og hans hustru Theodosia, ble forvist til klostre i Princes’ Islands. Hans sønner, inkludert den tidligere medkeiser Symbiatos, ble kastrert på en så brutal måte at en av dem døde under inngrepet<ref>Theophanes Continuatus, 40-41. 7</ref>.

Selv kilder som var fiendtlige til Leo V, som Theophanes Continuatus og patriark Nikeforos, vedgår at Leo styrte på en svært kompetent måte. Det er imidlertid vanskelig i ettertid å bedømme tilhengere av ikonoklasmen på grunn av senere historikeres ikonodule syn. Det eksisterer ingen samtidige ikonoklastiske kilder som kan balansere synet.