Redigerer
Leo V (keiser)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Liv == Leo var sønn av aristokraten Bardas, som var av [[Armenia|armensk]] avstamning<ref>I henhold til kronikøren [[Theophanes Continuatus]]</ref>. Leo var også av assyrisk<ref> [[Theophanes Continuatus]], 6. 4 -5</ref> (det vil si syrisk<ref>Romilly James Heald Jenkins, ''Byzantium: The Imperial Centuries, AD 610-1071'', University of Toronto Press, 1987, ISBN 0-802-066674, s 130</ref>) avstamning. Leo tjenestegjorde i 803 under opprørsgeneralen [[Bardanes Tourkos]], som han forlot til fordel for keiser [[Nikeforos I]]. Keiseren belønnet Leo med to palasser, men senere forviste han ham etter at han giftet seg med datteren til en annen opprører, patrisieren [[Arsaber]]. I motsetning til dette sier en samtidig kilde<ref>[[Theophanes bekjenneren]], Chronicle, 489, 17-21</ref> at en general Leo av [[Theme (Det bysantinske rike|theme]] Armeniac ble straffet etter sitt ydmykende nederlag for araberne der han også tapte lønn til sine theme-enheter<ref>Theophanes Continuatus, 11. 3-14</ref>. (Nyere forskning<ref>David Turner, ''The Origins and Accession of Leo V (813–820)'', Jahrburch der Osterreichischen Byzantinistik, 40, 1990, s 179</ref> tyder på at denne Leo er ikke den samme som keiseren.) Straffen inkluderte også å bli fratatt sin militære rang, slag og hårklipping. [[File:MadridSkylitzesFol12vDetail.jpg|thumb|260px|Proklamasjon av Leo som keiser, miniatyr fra '[[Madrid Skylitzes]].]] Leo ble i 811 utnevnt av [[Mikael I Rangabe]] til guvernør i theme Anatolic og hadde suksess i kamp mot arabiske styrker i 813. Leo overlevde slaget ved Versinikia i 813 ved å flykte fra slagmarken, men benyttet likevel dette nederlaget for å tvinge fram abdikasjon fra Mikael I til fordel for seg selv 11. juli 813. I diplomatiske ordelag skrev han til patriark Nikeforos for å berolige hans frykt for en ikonoklastisk vekkelse<ref>[[Theophanes bekjenneren]], ''Chronicle'', 502. 19-22</ref>. Som et ytterligere skritt i å forebygge gjenerobring av tronen ble Mikaels sønner kastrert. Khan Krum av Bulgaria beleiret byen [[Konstantinopel]] og Leo V forsøkte å forhandle personlig med Krum og å få ham drept I et bakholdsangrep. Forsøket mislyktes, men Krum oppga beleiringen av Kontantinopel og inntok i stedet byene [[Adrianopel]] og Arkadiopolis (Lüleburgaz). Da Krum døde i 814 beseiret Leo bulgarerne ved Mesembria og de to statene inngikk en fredsavtale i 815 som varte i 30 år. ifølge enkelte kilder <ref>[[Johannes Skylitzes]], ''Historienes synopsis'', 381, 5-10</ref> deltok Krum i slaget og forlot slagmarken hardt såret. [[File:Theodore Studite (Menologion of Basil II).jpg|thumb|260px|Theodore Studita og Stoudios-klosteret i en ikon-avbildning fra 1100-tallet]] Ikonodulenes<ref>Motstanderne av [[ikonoklasmen]] ble kalt ikonoduler</ref> politikk ble assosiert med nederlag både for bulgarere og arabere, og Leo V gjeninførte nå ikonoklasmen etter å ha avsatt patriark Nikeforos, og han innkalte til en synode (kirkemøte) i Konstantinopel i 815. Keiseren brukte nå ikonoklasmen som middel til å konfiskere ikonodulenes og klostrenes eiendommer, blant annet fra Stoudios-klosteret. Den innflytelsesrike abbeden [[Theodorus Studita]] ble sendt i eksil til Metopa<ref>Thomas Pratsch, ''Theodoros Studites (759-826)'', 1998, s. 231–234 og 247</ref>. Leo utnevnte militære kommandanter fra sine egne rekker, blant andre Mikael Amorian, den senere keiser [[Mikael II]], og Thomas slaveren. Han forfulgte også paulisianerne<ref>Paulisianerne var en gnostisk kristen religiøs bevegelse som oppsto i Armenia på 7-800-tallet.</ref>. Leo anklaget senere Mikael for konspirasjon og fikk ham fengslet. Mikael organiserte et attentat mot keiseren i keiserpalassets kapell St.Stephen i julen 820. Leo var til stede under ottesangen da en gruppe snikmordere forkledd som munker plutselig trakk våpen. Angriperne forvekslet først keiseren med den forrettende prest og keiseren unnslapp i første omgang. Han ble straks etter funnet og drept ved alteret. Hans levninger ble kastet i sjøen, og attentatmennene skyndte seg til fengslet for å sette Mikael fri. De hadde slik hastverk med å utrope Mikael til ny keiser at han ble kronet mens han fortsatt hadde fotlenker på. Leos familie, inkludert hans mor og hans hustru Theodosia, ble forvist til klostre i Princes’ Islands. Hans sønner, inkludert den tidligere medkeiser Symbiatos, ble kastrert på en så brutal måte at en av dem døde under inngrepet<ref>Theophanes Continuatus, 40-41. 7</ref>. Selv kilder som var fiendtlige til Leo V, som Theophanes Continuatus og patriark Nikeforos, vedgår at Leo styrte på en svært kompetent måte. Det er imidlertid vanskelig i ettertid å bedømme tilhengere av ikonoklasmen på grunn av senere historikeres ikonodule syn. Det eksisterer ingen samtidige ikonoklastiske kilder som kan balansere synet.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon