Redigerer Leo I (keiser) (avsnitt)

== Regjeringstiden ==
[[File:Roman Empire 460 AD.png|thumb|right|300px|Romerriket i 460 i Leo I’s regjeringstid]]

Han ble født som Leo Marcellus i provinsen [[Trakia]] eller [[Dacia Aurelania]] i 401 i en romersk familie.{{Sfn|Friell 1998|s. 170, 261}} Han gjorde karriere i den romerske hæren og fikk etter hvert tittelen ''comes'', en høy tittel for betrodde medarbeidere ved det bysantinske hoffet. Leo var den siste av flere keisere som ble plassert på tronen av den mektige [[Aspar|Aspar alaneren]] som var øverstkommanderende for hæren, og som trodde at Leo kunne bli en enkel marionett for ham selv. I stedet ble Leo mer og mer selvstendig og opptrådte uavhengig av Aspar. Dette førte til spenning som kulminerte med drapet på Aspar.

[[File:Solidus-Leo I-RIC 0605.7.jpg|thumb|left|300px|Gull-[[solidus]] av Leo I, slått 462-473 i Konstantinopel.]]

Leo ble kronet til keiser den 7. februar 457{{Sfn|Thompson 1973|s. 959}}{{Sfn|Bury 1958}} og var den første som ble kronet av [[Den økumeniske patriark av Konstantinopel]] som på det tidspunkt var patriark [[Anatolios av Konstantinopel]].{{Sfn|Gibbon 1776|Kap. XXXVI}} Leo I inngikk en allianse med [[Isauria]] og kunne dermed kvitte seg med den mektige Aspar. Prisen for denne alliansen var at Leos datter Ariadne måtte gifte seg med Tarasicodissa (Tarasis), lederen for isaurierne, og han ble senere (i 474) keiser under navnet [[Zenon]]. Det pågikk lenge en maktkamp mellom isaurierne og grupperingen rundt general Aspar, og kampen kulminerte med et kuppforsøk fra Aspar og hans sønn Ardaburs side i 471. Kuppforsøket mislyktes, og både Aspar og Ardabur ble drept av Leos menn.{{Sfn|EB}}

Leo fikk tilnavnet «den store», men dette ble nok gitt ham mer som en anerkjennelse av hans ortodokse og helhjertede kristentro enn av hans politiske og strategiske betydning.{{Sfn|Norwich 1997|s. 89}} Han gjorde flere feilvurderinger i det maktpolitiske spillet i folkevandringstiden og han var vitne til [[Vestromerriket]]s endelige fall i sin regjeringstid etter at en østromersk flåtestyrke var blitt beseiret av [[vandalene]] under sin leder [[Gaiserik]] i 468. Vandalene hadde erobret [[Roma]] i 455.{{Sfn|Norwich 1997|s. 89}}

Leo døde av [[dysenteri]] den 18. januar 474, 73 år gammel. Han hadde da noe overraskende utnevnt sin sju år gamle dattersønn [[Leo II]], og ikke Leos far [[Zenon]], til sin etterfølger. Leo II døde imidlertid etter bare ni måneder og ble etterfulgt av Zenon.