Redigerer Leo Alexander (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Leopold «Leo» Alexander ble født 11. oktober 1905 i [[Wien]] (i det daværende [[Østerrike-Ungarn]]) i en intellektuell, assimilert og velutdannet [[jødisk]] familie. Før [[første verdenskrig]] var Wien det store keiserrikets kosmopolittiske, moderne og multietniske sentrum. Wiens kulturliv satte preg på Leo Alexander i oppveksten. Omkring 10 % av byens innbyggere var jødiske og flere personer av jødisk bakgrunn gjorde seg bemerket i kultur, vitenskap og forretningsvirksomhet.<ref name="Shevell">Shevell, M. I. (1996). Neurology's witness to history: the combined intelligence operative sub-committee reports of Leo Alexander. ''Neurology'', 47(4), 1096–1103.</ref><ref name="Schmidt" /> 

Under [[Franz Josef]]s lange regjeringstid opplevde jødene frihet og relativ trygghet. En stor del av jødene var assimilert til tyskspråklig kultur og hadde antatt en etnisk tysk identitet. Politisk var en stor del av jødene i Wien [[Sosialdemokrati|sosialdemokratiske]] eller [[Sosialliberalisme|sosialliberale]], og la vekt på innsats og kvalifikasjoner fremfor nedarvede privilegier. Ungdom av jødisk bakgrunn gjorde det godt i utdanningssystemet og opp mot 40 % av legestudentene var av jødisk bakgrunn.<ref name="Shevell" /><ref name="Schmidt" /> 

Leos far [[Gustav Alexander (lege)|Gustav Alexander]] (1873–1932) var professor ved [[universitetet i Wien]] og en fremstående [[øre-nese-hals]]-spesialist kjent for å ha formulert «Alexanders lov» om ufrivillige øyebevegelser ([[nystagmus]]). Gustav Alexander var blant annet medisinsk rådgiver for det keiserlige hoff i Wien. Faren Gustav ble drept på åpen gate i Wien av en tidligere pasient. Gustav Alexander var venn av [[Paul Federn]] som hadde felles interesse for [[psykoanalyse]] (Federn var en nær venn av [[Sigmund Freud]]).  Faren var streng og ufølsom overfor barna.<ref name="Shevell" /><ref name="Schmidt" /> 

Hans mor Gisela Rubel-Schäfer Alexander (1876–1932) hadde doktorgrad i filosofi; hun var født i [[Galicja]] helt øst i keiserriket. Hun arvet en betydelig formue som i utgangspunktet gjorde henne økonomisk uavhengig og som i Leos oppvekst ga familien bekvem tilværelse. Hun tapte en stor del av formuen i forbindelse med [[første verdenskrig]] og inflasjonen etter krigen.<ref name="Shevell" /><ref name="Schmidt" /> 

Leos oppvekst i et velstående og intellektuelt miljø ga ham mulighet til å utvikle interesser for [[arkeologi]] og [[kulturhistorie]], og han drømte som gutt om å bli historiker med [[antikken]] som spesiale. I tenårene fikk han være med på uformelle visiter på sykehuset. Leo Alexander fullførte ''[[Abitur]]'' i 1923 og fullførte legestudiet i [[Universitetet i Wien]] i 1929. Han begynte som student under politisk og økonomisk urolige tider i [[Tysklands historie (1918–1933)|Tyskland]] og [[Østerrike]]. [[Eugenikk|Rasehygiene]] og eugenikk ble populært og noen av professorene argumenterte for at mentalt og fysisk funksjonshemmede burde steriliseres. Onkelen Robert Alexander utvandret til USA da situasjonen for jødene i Wien ble uholdbar.<ref name="Shevell" /><ref name="Schmidt">Schmidt, Ulf (2004). ''Justice at Nuremberg: Leo Alexander and the Nazi doctors' trial.'' Springer.</ref>

Leo Alexander behersket engelsk, tysk og [[Mandarin (språk)|mandarin]] samt italiensk, spansk og fransk. Han lærte engelsk, fransk og italiensk fra tidlig i tenårene, på gymnaset dessuten latin og gresk. Religion spilte en ubetydelig rolle i oppveksten. Leo Alexander hadde trolig en [[bar mitzvah]] i trettenårsalderen og lærte i den forbindelse trolig noe [[hebraisk]].<ref name="Shevell" /><ref name="Schmidt" />

Alexander reiste til [[USA]] i 1933 der han ble statsborge i 1938. Han døde 20. juli 1985 i [[Boston]].<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Dr. Leo Alexander, 79; Nuremberg Trial Aide|url=https://www.nytimes.com/1985/07/24/us/dr-leo-alexander-79-nuremberg-trial-aide.html|avis=The New York Times|dato=1985-07-24|besøksdato=2022-10-02|issn=0362-4331|språk=en-US|etternavn=Ap}}</ref><ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=American Doctors at the Nuremberg Medical Trial|publikasjon=American Journal of Public Health|doi=10.2105/AJPH.2017.304104|url=https://ajph.aphapublications.org/doi/full/10.2105/AJPH.2017.304104|dato=2018-01-01|fornavn=Evelyne|etternavn=Shuster|serie=1|bind=108|sider=47–52|issn=0090-0036|pmc=PMC5719680|pmid=29161059|besøksdato=2022-10-02}}</ref>