Redigerer Lensherre (avsnitt)

==I betydningen lensmottager==
[[Norden]]s [[høyadel]] og [[geistlighet]] fik problemer med å opprettholde sin levestandard i senmiddelalderens nedgangstider, og ble henvist til å supplere sine private inntekter med en andel høstet fra kongens inntekter. De tok distrikter i len, og stod for kongens skatteinnkreving i lenet. Høymiddelalderens [[sysle]]r ble i Norge drevet som len, og iblant også kalt for det. Lenets senter var et [[slott]] eller en [[borg]] som var sete for [[høvedsmann]]en eller lensherren. Her var det snakk om «slottslen», i kontrast til «smålen» som inngikk i et «hovedlen». Slottslen i Norge var [[befestning]]er som [[Tønsberghus]], [[Bergenhus]] og [[Båhus festning|Båhus]]. [[Finnmark]] var eget len under [[Vardøhus]], men inngikk i [[Bergen]] hovedlen. Fra rundt 1350 tjente høvedsmenn i [[Oslo]], Bergen, [[Trondheim]] og [[Tønsberg]] som [[fehirde]]r og sysselmenn. Høvedsmannen på [[Akershus slott]] ble unionskongenes øverste representant i Norge.<ref>[https://www.bokkilden.no/europeisk-historie/grunnbok-i-norges-historie-knut-helle/produkt.do?produktId=5067033] Rolf Danielsen, Knut Helle, Ståle Dyrvik, Edgar Hovland, Tore Grønlie: ''Grunntrekk i norsk historie'' (s. 93-95)</ref>

I [[senmiddelalderen]] var lensmannen den som hadde i oppgave å sørge for innkreving av skatter og bøter til kongens kasse, og han hadde ansvar for lokal rettshåndhevelse og militærvesen.<ref>Veier-Olsen, Martin; Norseng, Per G.: «lensherre» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 25. april 2022 fra [https://snl.no/lensherre]</ref> Lensmennene i Norge hadde [[foged|fogder]] under seg som krevde inn skatter og bøter, og var utstyrt med [[politi]]myndighet med ansvar for ro og orden. I starten var de lensmannens personlige tjenere, men i starten av 1600-tallet var de overgått til kongens tjeneste. Lensmennene mistet også sin militære makt. Under svenskekrigene på 1500- og 1600-tallet hadde kongen innkalt «bondeoppbudet» i Norge. Lensmannen ledet bondesoldatene og viste seg som udugelige [[offiser]]er. Bøndene fant ingen grunn til å respektere dem, og kongen sørget derfor for å organisere en norsk hær på 1640-tallet, med profesjonelle offiserer og [[stattholdere i Norge|stattholderen i Norge]] som overhode. Økonomisk fikk lensmennene også færre muligheter til å tuske til seg penger, slik de hadde gjort da de krevde inn avgifter til [[statskassen]]. Nå opprettet kongen et [[tollvesen]] som overtok dette arbeidet.<ref>Emblem, Libæk, Stenersen: ''Norge'' 1 (s. 95), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5</ref>