Redigerer Lejrekrøniken (avsnitt)

== Bakgrunn ==
I motsetning til [[Roskilde-krøniken]] som hovedsakelig inneholder virkelige historiske hendelser fra tiden etter at [[kristendom]]men ble innført i Danmark er ''Lejrekrøniken'' en opptegnelse av [[legende|legendariske]] hendelser om de gamle førkristne danske kongene og de [[eventyr]] som etter hvert ble tillagt dem. I den forstand er det ikke stor forskjell fra den første delen av [[Sven Aggesen]]s ''[[Brevis Historia Regum Dacie]]'' eller [[Saxo Grammaticus]]’ ''[[Gesta Danorum]]'', skjønt den er betydelig mindre og av dårligere litterær kvalitet. Verket blir noen ganger omtalt som ''Krøniken om kongene av Lejre'', men det korte navnet ''Lejrekrøniken'' er mest vanlig i nordisk litteratur og det latinske navnet utenfor [[Norden]]. Dens moderne undertittel er vanligvis ''Om Danmarks tilblivelse''.

''Roskilde-krøniken''s tema er at Danmarks historie starter med [[Harald Klakk]]s dåp i år [[826]] ettersom alt hedensk og ikke-kristent er den uvedkommende. Den henter sine synsvinkler og materiale fra [[Adam av Bremen]] som selv uttrykkelig gjorde oppmerksom på at han ikke fant det nyttig å utforske hedningenes bedrifter mens det var ugudelig å forbigå de kristnes. ''Lejrekrøniken'' er spesiell på den måten at den ikke inneholder denne selvpålagte forbigåelse av betydelige hendelser.

Den opprinnelige versjonen av ''Lejrekrøniken'' er et originalt verk. Dens fortellinger er interessante og den er senere kopiert over i andre skrifter, blant annet en kopi i de latinske annalene til katedralen i [[Lund (by)|Lund]] (''[[Lundårboken]]'' eller ''Annales Lundenses''). På grunn av dette har ''Lejrekrøniken'' ofte blitt forbundet med annalene i Lund, og som den nå er en del av, men det er usannsynlig at krøniken var opprinnelig inkludert i dette skriftet. Stoff fra både ''Lejrekrøniken'' og ''Lundårboken'' gjenfinnes i den såkalte ''[[Rydårboken|Rydårbok]]'', en beretning om det danske folks historie fra kong Dan til [[1288]].