Redigerer Leipzig (avsnitt)

== Geografi ==
=== Beliggenhet ===
Leipzig ligger midt i det lavlandsområdet som kalles [[Leipziger Tieflandsbucht]], som igjen er en del av det nordtyske lavlandet. Østover og sørover fra Leipzig stiger landet mot mer høytliggende deler av Sachsen.

Gjennom Leipzig renner elva [[Weiße Elster]], som innafor byens grenser mottar sideelvene [[Pleiße]] og [[Parthe]]. I Leipzig deler Elster seg i to løp, som renner sammen igjen ved [[Halle (Saale)|Halle]]. Leipzigs høgeste punkt er [[Monarchenhügel]] på 159 moh.

=== Natur og miljø ===
På elvesletta langs Elster finnes ennå et sammenhengende lauvskogsbelte, som lokalt kalles Leipziger Auwald. Mye av denne skogen er bevart også i sentrale deler av Leipzig, sjøl om det i løpet av siste halvdel av 1900-tallet har foregått virksomhet som både har redusert utbredelsen og forstyrra den økologiske balansen. Fra 1930-åra begynte en å bryte [[brunkull]] i [[dagbrudd]] rundt Leipzig, og i løpet av [[DDR]]-tida økte utvinningstakten. På den måten ble store områder totalt omskapt, og en del av elveskogen ble også fjerna, samtidig som alle dagbruddene førte til en lavere [[grunnvann]]sstand. Det ble også satt i gang store flomforebyggende arbeider, som bygging av demninger og [[flomverk]], slik at elveskogen ikke lenger fungerte som naturlig oversvømmingsområde.

På 1950-tallet var de gamle møllekanalene som var blitt anlagt i middelalderen for å gi vann til byens møller så tilgrisa av avrenning fra kullverkene at mange av dem ble lagt i rør eller fylt igjen, og Leipzig mista dermed mye av sitt særpreg som elveby. Nesten alt resterende åpent vann i Leipzig og omegn var biologisk dødt på grunn av giftige utslipp. Siden 1990 har det foregått en etappevis gjenåpning av gjenfylte [[vannløp]].

I tillegg til vannforurensninga førte brunkullforbrenninga i [[varmekraftverk|kraftverkene]], industrien og i hjemmene til en uhørt grad av luftforurensning og [[sur nedbør]] som bl.a. tærte på byens eldre bygninger; særlig var byggverk og utsmykning av [[sandstein]] utsatt. På 1970- og 80-tallet gjaldt Leipzig for å være en av de verst forurensa storbyene i Europa, og [[falsk krupp]] var en utbredt barnesjukdom. Etter [[Tysklands gjenforening]] førte en nedlegging av den mest forelda industrien og en modernisering av kraftverkene og boligoppvarminga til en rask bedring av luft- og vannkvaliteten.

I dag regnes Leipzig takket være sine elveskoger, sine [[kolonihage]]r og et stort antall eldre og nyanlagte parker som en av de grønneste byene i Tyskland. Sju prosent av byen er skog, øvrig grønnstruktur utgjør omtrent halvparten av arealet.

På 1990-tallet ble brunkullutvinninga stansa, og et stort arbeid med å reparere tidligere dagbrudd tok til. Flere steder er dagbrudd omskapt til kunstige dammer og sjøer, for eksempel ved [[Cospuden]], som er blitt et populært rekreasjonsområde for byens befolkning, markedsført som «Leipziger Neuseenland».