Redigerer Leilighet (avsnitt)

== Norge ==
Typisk for en leilighet er at det foreligger en [[leieavtale]] mellom eieren av [[Grunneiendom|eiendommen]] og den som er [[grunneier]], men det kan også være at eieren av leiligheten også er deleier av grunnen (for eksempel ved en [[seksjonering]]).

=== Krav til leilighet ===
Leilighetens størrelse har ingen betydning for om det er en enhet eller ikke. Den delen av bygningen som er tenkt å bli brukt som en selvstendig enhet, må – uansett størrelse – tilfredsstille alle myndighetskrav som gjelder for en boenhet: Lydkrav, brannkrav, miljøkrav osv. Kravene til parkeringsplasser kan avhenge av størrelse og beliggenhet. For store leiligheter kreves ofte flere parkeringsplasser enn for små<ref>F.eks. Lillehammer, http://lillehammer.custompublish.com/getfile.php/1732253.1850.rvdtwyvbxx/Parkeringsvedtekt.pdf</ref>. Det kan også kreves  færre parkeringsplasser – eller ingen – sentralt i en by, hvor behovet for biler er mindre. [[Trondheim]] har ingen minstekrav til parkeringsplasser for boliger  i Midtbyen, mens minstekravet i Indre sone, midtre sone og ytre sone er heholdsvis 0,5, 0,8 og 1,2 bilplasser pr. bolig.<ref>§ 14.1 i Krav til parkering - veileder – Kommuneplanens arealdel 2012-2024</ref>.

En leilighet skal være en egen brann- og lydcelle, og den skal ha egen inngangsdør. Den skal tilfredsstille krav til lys, brann, lyd og [[støyforurensning|støy]], vibrasjoner, isolasjon, takhøyde og tilgjengelighet. Dette fremgår av Byggteknisk forskrift, hvor gjeldende utgave pr. 2017 ble utgitt i 2010 (ofte kalt TEK 10)<ref>https://dibk.no/globalassets/byggteknisk-forskrift-tek104/byggteknisk-forskrift-tek10-med-veiledning.pdf{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>. For bl.a. lydforhold gjelder minstekravene som fantes da leiligheten ble bygget eller sist ble rehabilitert. De første lydkravene ble innført [[1924]] i Oslo; på landsbasis i [[1949]]. De gjaldt til å begynne med bare for lydisolasjon. Senere tilkom bl.a. grenser for støy fra tekniske installasjoner. Disse kravene er blitt mer aktuelle som følge av krav til [[balansert ventilasjon]] og masseutbredelse av [[varmepumpe]]r. Siden [[1997]] finnes kravene i Norsk Standard NS 8175 – ''Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper''. Leiligheter inndeles i lydklassene A&nbsp;–&nbsp;D, hvor A er best mens minstekravene&nbsp;=&nbsp;lydklasse&nbsp;C.<ref>https://www.standard.no/nettbutikk/produktkatalogen/produktpresentasjon/?ProductID=532803; standardene må kjøpes og er ikke tilgjengelig på nettet.</ref> En tilsvarende standard for vibrasjoner fra samferdsel er NS 8176: 2005 ''Vibrasjoner og støt - Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel og veiledning for bedømmelse av virkning på mennesker''.<ref>https://www.standard.no/nettbutikk/produktkatalogen/produktpresentasjon/?ProductID=135258</ref>

Boligens egenskaper har avgjørende betydning for beboernes helse. De som er oppvokst i små leiligheter, har nesten tre ganger så høy [[risiko]] for å pådra seg [[hjertesykdom]] som dem som vokser opp i [[enebolig]]. En undersøkelse fra 2001 av sammenheng mellom levekår og dødsårsak blant nesten 129.000 innbyggere i Oslo, påviste at oppvekstforholdene er utslagsgivende for hvilke sykdommer vi er utsatt for i voksen alder. Forskerne var overrasket over de sterke utslagene trangboddhet i barndommen gir for hjerte-/karsykdom senere i livet.<ref>«Tredoblet fare i små leiligheter», ''[[Verdens Gang]]'' 27. mai 2001</ref>