Redigerer Leilending (avsnitt)

==Middelalderen==
På [[1100-tallet]] kunne man ikke bli leilending før i fjerde generasjon som fri mann (altså først som sønnesønns sønn av en [[løsingssønn]]). Leilendigen hadde rett til å tåle [[mannebot]] for noen typer forseelser, i stedet for fysisk straff. For en mindre forseelse var manneboten 2 [[tellet mark|mark]] eller tilsvarende 214,32 gram [[sølv]] på 1100-tallet.

Omkring 1300 eide kirken og klostre 40 % av jorden i Norge, konge og adel eide knapt 30 %. Jorden ble leid ut til brukerne som da var leilendinger. I tillegg til kirke, konge og adel kunne også stormenn eie jord som ble leid ut. Leieavtaler med kirken kunne arves, men det fantes også ettårskontrakter.<ref>Øye, Ingvild: ''Norges landbrukshistorie''. Bind 1. Samlaget, 2002.</ref>