Redigerer Leif Larsen (avsnitt)

== Før krigen ==
Larsen ble født i [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] i Bergen, og vokste opp i Bergen sentrum som en av ni søsken. Hans far Anders Olai Larsen var lagersjef hos grossisten Wickne og kom fra [[Os (Hordaland)|Os]], mens moren kom fra København. Larsen kunne derfor dansk, og snakket som en [[københavn]]sk ''gadedreng'' når han følte for det. Etter [[folkeskole]]n ble han løpergutt og hjalp til på et malerverksted. Han hadde meldt seg til [[skoleskip]]et, men kom ikke inn. I stedet begynte han på forskolen for [[mekaniker]]e, til en dag i 1922 motor[[skonnert]]en «Reykjavik» la til kai. Den 16 år gamle Larsen gikk om bord og ble med til [[Finland]]. Etter den turen ble han i Bergen ett års tid, men dro så ut igjen som [[matros]].<ref>Frithjof Sælen: ''Shetlands-Larsen'' (s. 16-17), Ernst G. Mortensens forlag, ISBN 82-527-0691-6</ref>

I 1926 fikk han innkallelse til «eksersis», dvs. militærtjeneste, som den gang bare varte i 48 dager; men ved en feil mottok en annen Leif Larsen i Bergen brevet. I 1932 flyttet Larsen sammen med foreldrene til [[Fyllingsdalen]], der de bygget hus på haugen bak den nåværende Fyllingdalshallen. Samme året gikk han i land, og ble gjennom sin far ansatt hos grossist Wickne. Her ble han motorbåtfører på firmaets grossistbåt. Som handelsreisende dro han rundt mellom kystens mange [[krambod]]er i åtte år, og ble nærmest lommekjent over store strekninger. En fordel var at selv om han var [[fargeblindhet|fargeblind]], hadde han desto bedre [[nattsyn]]. I årene som sjømann hadde han fått mange finske kolleger, og da [[vinterkrigen]] brøt ut, falt det å komme dem til hjelp. Larsen vervet seg på sin 34-årsdag i januar 1940 som frivillig.<ref>Kjell Vidar Kalvik: «Forliste under jomfruturen», ''[[Sydvesten]]'' 20. april 2023</ref>

Larsen kom inn i [[Svenska Frivilligkåren]], der han tjenestegjorde under [[Gösta Benckert]]. Avdelingen hans ble satt inn ved [[slaget om Salla|Sallafronten]]. Da krigen mellom [[Finland]] og [[Sovjetunionen]] var over, tok norske og svenske frivillige seg tilbake til sine hjemland. Larsens følge ble underveis møtt med budskapet om [[Tysklands historie (1933–1945)|Tysklands]] [[Angrepet på Norge i 1940|angrep på Norge]]. 

Larsen deltok deretter i kampene mot tyskerne på [[Østlandet]], og da dette måtte oppgis, dro han med den 160 mann store soldatgruppen nordover hvor kampene fortsatt pågikk. Men 8. juni kapitulerte de norske styrkene, og sommeren 1940 var han hjemme i Fyllingsdalen igjen.<ref>Kjell Vidar Kalvik: «Forliste under jomfruturen», ''Sydvesten'' 20. april 2023</ref>