Redigerer Leif Johan Braaten (avsnitt)

==Liv og virke==
Etter eksamen på Valler gymnas i [[1946]] gikk han på [[Nansenskolen]] i [[Lillehammer]] 1946–47. 

Etter å ha tatt cand.psychol.-eksamen ved Universitetet i Oslo i 1952, dro han i 1955 til Counseling Center ved [[University of Chicago]] for spesialistutdanning i klinisk psykologi, med særlig vekt på terapeutisk rådgivning og psykoterapi, hos professor Carl R. Rogers, grunnleggeren av klientsentrert terapi. Han fikk sponset sin avhandling av professor Rogers, og mottok sin ph.d.-grad i Chicago, 1958, 30 år gammel. I perioden 1959–63 var han «''associate professor''» ved [[Cornell University]] i Ithaca i New York. Han jobbet der som klinisk psykolog på Gannett Medical Clinic og hadde også samtidig en akademisk stilling ved psykologiinstituttet. Der fikk han publisert en avhandling, ''Suicidal tendencies among college students'' (1962), som vakte betydelig internasjonal oppmerksomhet fordi det var et pionerarbeid.{{tr}}

Han ble universitetslektor i klinisk psykologi ved [[Universitetet i Oslo]] i [[1964]], dosent (1969) og professor ((1970–1998) på universitetets psykologiske institutt på [[Blindern]] i Oslo. Han var bestyrer av Psykologisk institutt 1973–74, og måtte sammen med kolleger takle [[Grosaken]], til og med på TV.{{klargjør}} Som pensjonist tilhørte Braaten fra 1998 et kontorfellesskap ved Institutt for funksjonell psykoterapi i Oslo, under ledelse av psykiateren Gunnar Cramer, der han tilbød individualterapi, parterapi, singelterapi og gruppeterapi. I ca. 10 år holdt han også utviklingsgrupper for ledere i næringslivet og ellers, sammen med siviløkonom [[Knut Isachsen]].

Braaten representerte i alle år den positive psykologien, med vekt på selvutvikling, gode relasjoner, og en spesiell sans for å jobbe kreativt i grupper.{{tr}} Som budbringer fra Rogers-miljøet i Chicago til Norden utgav han boken ''Klient-sentrert rådgivning og terapi. En systematisk innføring i Carl R. Rogers' psykologi'' (1967). I sine 34 år som professor i psykologi ved Psykologisk institutt, var han en internasjonal pioner ved å lede grupper av 8–10 studenter en økt på tre timer i uken over et helt semester.{{tr}} Dette arbeidet er oppsummert i hans bok ''Psykoterapeutisk Læring i Grupper'' (1974). 

Braaten hadde sitt «åndelige hjem» i faget i American Group Psychotherapy Association, der han deltok aktivt i ca. 25 kongresser. I 1990 fikk han æresbevisningen «fellow» der for sitt pionerarbeid i gruppeterapi, både nasjonalt, i Skandinavia og internasjonalt. I 2010 ble Braaten spesielt invitert av president Alberto Segrera fra Mexico til 11th International Forum for PCA i Ershovo i Russland, med 3–400 kolleger fra hele verden.{{tr}} Hans foredrag fra denne kongressen er blitt publisert i ''The Person-Centered Journal'' i 2011. Tittelen var «My Credo as a Person-Centered Psychoterapist», et forsøk på å oppsummere sin egen personsentrerte versjon av Rogers-tradisjonen.