Redigerer Leif Eriksen (1883–1972) (avsnitt)

== Oppfinneren ==
Leif Eriksen fant i 1930 opp en måte å tekste film på. Han var da tilsatt i Oslokontoret for det amerikanske [[Paramount]], der forøvrig broren Erling Eriksen (1878–1957) hadde vært direktør siden starten i 1928.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Disen, Ole H.P. | utgivelsesår = 1997 | tittel = Den store illusjonen: filmbyråenes historie | isbn = 8299434602 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Norske filmbyråers forening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010032307029 | side = }}</ref>

Metoden går ut på trykke undertitlene rett på bildene i filmstripa. Først blir emulsjonslaget fuktet og bløtgjort. Deretter blir tekstene satt på vanlig måte og trykt på papir. Veldig små satsplater ble produsert og hver undertittel ble fotografert inn på filmbildene. Høyden på hver bokstav var bare om lag 0,8&nbsp;mm.<ref>Jan Ivarsson, Mary Carroll: ''Subtitling'', Simrishamn, 1998 ISBN 91-971799-2-2</ref>

Leif fortsatte som kontorsjef til 1932, da han sluttet for å sette patentet i produksjon, hvilket skulle foregå i Sverige.  Leif sitt patent var ett av tre måter man brukte for å tekste på 1930-tallet. Ett annet var «Texto» som nettopp broren Erling Eriksen (1878–1957) hadde utviklet, der teksten ble sendt fra et eget apparat (og ikke brent inn i samme film) og projisert oppå lerretet der filmen også ble projisert.  Den tredje metode var funnet opp av Oscar Ertnæs og Aage Holt-Seeland. Det kan synes som om Leif sitt patent ikke ble brukt etter 1938.{{tr}}