Redigerer Leiegårdene i Oslos historiske murby (avsnitt)

==Murbyen Oslo==

{{Utdypende|Murbyen (Oslo)|Parker i Oslo}}

Storbyen [[Oslo|Kristiania]] ble til i en bebyggelsesform der leiegårder, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger ble bygget på nokså små tomter i et rutenett av kvartaler. Parker og plasser var orienteringspunkter som, sammen med de 12 til 15 meter brede gatene, skapte byrommene der fotgjengere, sporvogn, næringstrafikk med hest, lek, rekreasjon, sosialt liv og politiske møter fant plass. 

Det lukkede kvartalet er en grunnenhet i murbyen, med forgårder mot gaten og kjøreport til gårdsrommet (det indre kvartalet) med bakgårder, staller, verksteder og andre næringsbygg – og funksjoner som ikke skulle synes: utedoer, søppel, tøytørk. Kvartalet skaper et tydelig skille mellom på den ene side det som bare angår beboerne og de næringsdrivende i gårdsrommet og på den annen side det offentlige livet i byrommene, i kafeer og lokaler for politikk og kulturliv. 

Rammene for murbyen ble gitt i de fire bygningslovene for Kristiania, vedtatt i 1827, 1842, 1875 og 1899. Lovene ga regler om ildsteder, konstruksjon, gatebredde, at gatene, og dermed kvartalene, skulle være rette, byggehøyde og avstand mellom bygningene, brutte hjørner, karnapper med mer. Dette ble murbyens byggeskikk – den fikk et enhetlig, horisontalt preg, men oppdeling i selvstendige leiegårder og vekten på fasadeuttrykket ga likevel variasjon og opplevelsesrikdom. 

Den voldsomt hurtige byveksten, særlig i høykonjunkturene midt i 1870-årene og 1895–1899, var mulig ved en rollefordeling. Staten ga nokså detaljerte regler i lovgivningen, kommunen sto for gateregulering, bygningskontroll, offentlige tjenester og infrastruktur. Private grunneiere utparsellerte tomter og solgte til murmestere og andre private utbyggere som bygget, styrt av etterspørsel. Lokale teglverk og tre- og jernindustri leverte en stor del av de materialene som ble brukt i murgårdene. 

Kristiania ble i annen halvdel av 1800-tallet landets eneste murby, med en europeisk arkitektur etter forbilder særlig hentet fra Tyskland og Berlin (''Berlinerarkitektur'' – Kristiania ble kalt ''Lille Berlin''). Myndighetene i byen så at trehus og selvbygging ikke kunne dekke boligbehovet og gi alle samfunnsklassene en akseptabel boligstandard og del i de moderne bekvemmelighetene. Derfor valgte de den europeiske løsningen med murtvang, fire og fem etasjer og tette kvartaler – et dramatisk brudd med trehusene, i skala, materialbruk og typologi. Tettheten skapte et intenst offentlig liv og en levemåte som samtiden oppfattet som unorsk. En stor del av arkitektene var utdannet i Tyskland, og tyske og danske håndverkere bidro også til å bringe den europeiske boligformen til Kristiania.

De moderne fabrikkene basert på vannkraft kom langs elvene i 1840-årene, mens mindre fabrikker basert på damp, fra 1890-årene elektrisitet, etablerte seg i kvartalene på hele østkanten. Fra rundt 1860 til 1900 ble 1600-tallsbyen tømt for boliger og preget av nye forretningsgårder, kontorer og fabrikker, kalt City.
Kristiania ble bygget uten verken omfattende byplaner eller en stat med store ambisjoner for hovedstaden, derfor fikk byen få store plasser eller brede hovedgater. Murbyen ble tett, intim og fotgjengervennlig.

<gallery mode="packed"> 
1010 Kristiania Frognerveien - no-nb digifoto 20151008 00535 bldsa PK00423.jpg|Fra [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]].{{byline|Ukjent fotograf og år. Eie: Nasjonalbiblioteket}}
Murgårder i Torggata 23 nærmest til 17.jpg|Murbyens horisontale preg. [[Torggata (Oslo)|Torggata]] 23, bygget 1884, nærmest, til nr. 17.{{byline|Helge Høifødt}}
Norges Høyesterett Supreme Court of Norway.jpg|Høyesteretts hus for Norges Høyesterett, 1903.{{byline|Helge Høifødt}} 
Molstad demekonfeksjon Kongens gate 22.jpg|Molstad damekonfeksjon, Kongens gate 22, ca. 1910.{{byline|Anders Beer Wilse. Eie: Oslo Museum}}
Tegnérgatan.JPG|[[Tegnérgatan]], Stockholm, sett fra [[Birger Jarlsgatan (Stockholm)|Birger Jarlsgatan]]. Fem etasjer og bratt tak gir en annen skala enn tre til fire etasjer.
Rathkes gate sett fra Rathkes plass mot Schous plass.jpg|Rathkes gate sett fra Rathkes plass mot Schous plass, 30. oktober kl. 14.00, med skyggevirkning av fem etasjer (nærmest til venstre) og fire, 15,7 meter gatebredde.{{byline|Helge Høifødt}}
Fossveien 10 med hjørnetårn.jpg|[[Fossveien (Oslo)|Fossveien]] 10, Grünerløkka, med hjørnetårn.{{byline|Helge Høifødt}}
Jacob Aalls gate 32 med forhage.jpg|[[Jacob Aalls gate (Oslo)|Jacob Aalls gate]] 32, Majorstuen, med forhage.{{byline|Helge Høifødt}}
</gallery>