Redigerer Lefse (avsnitt)

==Typer, oppskrifter, tilberedning og bruk==
===Potetlefse===
På [[Østlandet|Øst-]] og [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]] bakes det potetlefser. Disse brukes i stedet for [[brød]], og kan fylles med så vel salt mat ([[spekeskinke]], [[hvitost]]) som søt mat ([[brunost]], sukker og kanel). Potetlefsene serveres også til tradisjonsmat som [[rakfisk]]. I dag brukes de dessuten som [[wraps]], og fylles med mer smørbrødfyll som [[røykelaks]] og [[philadelphia-ost]].

====Baking og steking====
Lefsen bakes ut til runde leiver som blir stekt på [[takke]]. Før den elektriske takken brukte man [[bakstehelle]], som var en stor jernplate. Hadde en vaskeovn, ble hella lagt oppå. Ellers brukte en [[Grue (ildsted)|grua]], som mange gårder hadde fra gammelt. Der ble fyrt under med ved. Flammene måtte fordeles jevnt slik at hele hella hadde jevn varme. Dette ordner den elektriske takken bedre i dag.

Bakingen tok sin tid, gjerne dager. De ferdige lefsene var ca. 1 meter i diameter, gjerne millimetertykke, og ble oppbevart tørt i store stabler til de skulle brukes. Holdbarheten var fra bakst, som var etter potetopptaket om høsten, til utpå neste sommer.

Oppskriften på lefser, og hva som skulle hete lefse eller [[flatbrød]], varierte fra distrikt til distrikt. Mange steder var lefse en måte å oppbevare poteter på, ved å male dem opp og bruke dem i lefsedeigen, mens andre bare hadde mel av korn. Det var stor kunst å bake fine og tynne lefser. Den som virkelig kunne dette ble kalt [[bakstekjerring]] og kunne gå fra gård til gård.

Lefser oppbevares tørre etter steking og fuktes med vann før bruk. De kan også fryses.

===Søte lefser===
På Vestlandet og i [[Nord-Norge]] er lefse betegnelsen på søtt bakverk som spises til kaffen. Disse finnes også på Østlandet og i Trøndelag, men kalles da gjerne noe annet, slik som «kling» i [[Buskerud]] og «lems» eller «klenning» i Trøndelag.

Det finnes et utall varianter, men de smøres som regel med [[smør]], [[kanel]] og [[sukker]], kanskje også revet [[brunost]] eller [[gomme]]. Vanligvis lages lefser av ugjæret deig, men gjæret deig finnes også.

====Regionale varianter av søte lefser====
* [[Møsbrømlefse]] er en varm lefse fra [[Salten]] som bakes av grovt mel og serveres med «søvvel», en saus av smeltet brunost og [[rømme]]
* [[Krinalefse]] er en annen nordnorsk lefse som «krines«, det vil si at det lages et stripete mønster med en krine, et slags lite redskap som har dype furer og lager et fint mønster på oversiden av lefsa. Man bruker en røre med mange egg til å lage denne krina som påsmøres. Den fylles gjerne med [[gomme]], men det vanligste er nok smør, sukker og kanelblanding. Lefsa må bløtes før påsmøring. Lefsa bakes mye i Vefsn og Rana.
* [[Gnikkalefse]] er en lefse som har et hvit lag strøket på oversiden. Den må bløtes før påsmøring av en blanding av smør, sukker og kanel. Brukes mye i Nord-Norge.
* [[Mørlefser]] finnes over store deler av Nord-Norge. To og to lefser smøres og legges sammen. Så skjærer man snipper. Det kan være flere tynne lag med smør-, sukker-, kanel- eller brunostsmøring. Etter at fryseren kom, lages de gjerne i 30–40&nbsp;cm lange rektangulære enheter som så skjæres i små stykker.  Smaker godt til kaffen. I en kald kjeller kan de lagres en god stund.
* Kling kommer fra [[Buskerud]] og er to løvtynne lag av en rund lefse som smøres med smør og sukker. Så skjæres den i kakestykker.
* I [[Trøndelag]] bakes tynn- og tjukklefser, kalles også lems og klenning. Serveres med smør og sukker eller krem av smør, sukker og fløte eller smør og melis. Serveres også med gomme, ost, [[songrøt]], gomost, gomgrøt, eggost, søtost.<ref name=":0" />
* På Vestlandet bakes lefsene hovedsakelig av bygg, havre, rug eller hvetemel.<ref name=":0" />

Tradisjonelt ble også de søte lefsene bakt av bakstekjerringer som gikk fra gård til gård. I dag finnes det lefsebakeri på bygdene som selger kommersielt. Lefsene er fremdeles mest populære på bygdene, og et godt sted å finne dem er på fergene langs kysten.