Redigerer Lee-Enfield (avsnitt)

==Mekanisme og egenskaper==
===Fra svartkrutt til røyksvakt krutt===
Lee-Enfield arvet sin mekanisme fra sin forgjenger [[Lee-Metford]]. Forskjellen på de to geværene var i all hovedsak løpet, som på Lee-Enfield var riflet med dype renner for å bedre kunne tåle slitasjen fra den nye [[korditt]]amunisjonen, mens Lee-Metford hadde [[polygon]] rifling som egnet seg til de eldre patronene ladet med sammenpresset [[svartkrutt]]. Den eldre riflingen hadde vært en fordel med [[sot]]en som fort bygger seg opp i løpet med svarkrutt, men viste seg å fort bli slitt med den høyere hastigheten i den nye ammunisjonen. En ny rifling bedre tilpasset røyksvakt krutt ble designet ved Enfiled-fabriken, og gav navn til den nye modellen.<ref name=Pollard>{{Kilde bok|forfatter=C. Blair (red.)|tittel=Pollard's History of firearms|utgivelsesår=1983|forlag=Macmillan|utgivelsessted=New York|utgave=1. amerikanske utg.|isbn=0025976303}}</ref>

===Mekanisme===
Lee-mekanismen er basert rundt et [[sluttstykke]] som låses av låseklakker i bakkant (i motsetning til for eksempel [[Karabiner 98k|Mauseren]] som har låseklakkene forrest på sluttstykket). Låseklakkene ligger nær hånden som holder kolben, noe som gir en glatt mekanisme. Sluttstykket er også ganske kort, så skytteren trenger heller ikke å flytte hodet, noe som gjør det mulig å skyte uvanlig hurtig, til en sylinderlåsrifle å være. I de tidlige modellene Mk.I og II gjorde kombinasjonen av bakre låseklakker og en låsekasse med åpen topp at vedvarende bruk noen ganger førte til at låsekassen kunne slå seg. Med Mk.III ble en bro over låsekassen introdusert for å gjøre det mulig å lade med [[laderamme]]. Denne broen var bred nok til å styrke låsekassen tilstrekkelig. Selv om de bakre låseklakkene gjør mekanismen svakere, var den mer enn sterk nok for de relativt milde .303-patronene. Under [[slaget om Mons]] i begynnelsen av [[Første verdenskrig]] brukte the [[British Expeditionary Force]] med stort hell Lee-Enfieldens mulighet for hurtigskyting for å kompensere for mangelen på [[maskingevær]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Myatt, F, illustrert av B. Scott, T. Hadler, J. Burn|tittel=The illustrated encyclopedia of 19th century firearms : an illustrated history of the development of the world's military firearms during the 19th century|utgivelsesår=1994|forlag=Crescent Books|utgivelsessted=New York|isbn=978-0517277867}}</ref> På tross av den teoretiske svakheten, er Enfielden regnet som en uvanlig sterkt og solid rifle, og den ble brukt av britiske styrker i begge verdenskriger og fram til den ble faset ut til fordel for automatgeværet [[FN FAL]] rundt 1960.

Magasinet var en distinkt egenskap ved våpenet som hadde både fordeler og ulemper. Ti skudd gir mulighet for mye høyere skuddtakt enn samtidige designer som stort sett hadde fem skuddsmagasiner. Ulempen var at magasinet stakk ned under våpenet og kom i veien ved liggende skyting. Magasinet var også av tynt gods og kunne bli skadet hvis det dunket borti utrustning eller omgivelsene. De tidlige modelleen hadde også av og til problemer med at .303-patronen kunne låse seg i hverandre. Dette ble løst ved forbedret design på Mk.III*-modellen. Fordelen med ti skudd var stor nok til at det lange magasinet ble beholdt på alle modellene.

Selv om Lee-Enfield var et godt våpen krevde den et godt innstilt maskineri og trente arbeidere å produsere. Under [[Boerkrigen]] stiftet britene kjennskap til [[Gewehr 98|Mausere]], som både var enklere å produsere og hadde ammunisjon som var mer flattskytende. Det ble eksperimentert med en ny 5-skudds rifle basert på Mauser-mekanismen, men innføringen ble skrinlagt ved starten av [[første verdenskrig]]. Under krigen ble den nye modellen produsert som [[Modell 14 Enfield]], men den ble erstattet av Lee-Enfield etter krigen.

===Bruk===
Kombinasjonen av en velprøvd og velfungerende mekanisme og forbedret ammunisjon gjorde at Lee-Enfield holdt stand som millitærvåpen i mer enn et halvt århundre, mye lenger enn både de foregående og etterfølgende våpentypene i den britiske hæren. Det er produsert over 17 millioner eksemplarer, noe som gjør det til verdens nest mest produserte rifle (etter den russiske [[Mosin-Nagant M91/30]]).