Redigerer Leda (avsnitt)

== Ledas barn ==
[[Fil:Getty Villa - Collection (5304591313).jpg|thumb|left|Leda og svanen, gresk vasemaleri, Apulia 330 f.Kr.]]
[[Fil:Leda mosaic crop.jpg|thumb|left|Leda og svanen, romersk mosaikk, 200-tallet e.Kr. Kypros.]]
Leda var beundret av Zevs, som forførte henne i skjul ved å forvandle seg til en svane. Som svane falt Zevs i hennes armer for å få beskyttelse fra en jagende ørn. Deres fullbyrdelse skjedde samme natt som Leda lå sammen med sin ektemann Tyndareos, noe som førte til at hun hun la to egg, og fra disse fødte eller klekket hun døtrene Helena og Klytaimnestra, og sønnene Kastor og Polydevkes. Hvilke av barna som Tyndareos var far til og hvem som Zevs var, er ikke konsistent, heller ikke hvilke barn som ble klekket fra hvilket egg. Delingen var bortimot alltid halvt dødelig, halvt guddommelig, skjønt tvillingene reflekterte ikke alltid barnas opphav. Kastor og Polydevkes er tidvis framstilt som dødelige, tidvis guddommelig, men om en av dem var udødelig, da var det alltid Polydevkes. Det ble også alltid uttrykt at Helena var datter av Zevs, men så var også hennes skjønnhet så besnærende at hun ble årsak til [[den trojanske krig]]. Denne mangelen på konsekvens har antagelig sin årsak at de var flere myter som ble forsøkt knyttet sammen og gitt en genealogi.

Leda fikk også andre barn, men utelukkende med Tyndareos, og de var alle døtre: Timandra (Τιμάνδρα), Foebe (Φοίβη), og Filonoe (Φιλονόη). De er ikke knyttet til noen betydelige myter.

I [[Homer]]s ''[[Illiaden]]'' ser Helena ned fra Trojas murer og undrer seg på hvorfor hun ikke kan se sine brødre blant [[akhaiere|akhaierne]] (grekerne). Fortelleren bemerker at de begge er allerede døde og gravlagt i deres hjemland Lakedaimon ([[Sparta]]), således indikeres det at i den homeriske tradisjon ble de begge oppfattet som dødelige.

En avvikende myte hevder at [[Nemesis]] (Νέμεσις) var mor til Helena, ikke Leda. Hun ble også gjort gravid av Zevs i form av en svane. En gjeter fant egget og ga det til Leda, som omsorgsfullt tok vare på det i en kiste inntil egget ble klekket. Deretter adopterte hun Helena som sin egen datter. Zevs gjorde også ære på Helena ved å opprette stjernebildet ''[[Svanen]]'' (latin: ''Cygnus'') på himmelhvelvingen. En senere rasjonalisering, blant annet ved [[Lactantius]] og [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]] i hans verk ''Fabulæ'', er at etter at Zevs yndet seg inn på Leda, noe man forestilte seg at skjedde ved elven [[Eurotas]] i [[Lakonia]], la hun et egg som barna ble klekket fra, og senere ble hun guddommeliggjort som gudinnen Nemesis.<ref name="graves_207">Graves, Robert (2011): ''The Greek Myths'', s. 207</ref>