Redigerer Lebensborn (avsnitt)

== Fødehjem og bakgrunnen for dem ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1969-062A-56, "Verein Lebensborn", Taufe.jpg|thumb|[[Barnedåp]] i Lebensborn-systemet 1936. Seremonien er sterkt preget av [[SS]]' forestillinger om en ideologisk og rasemessig elite i [[det nazistiske Tyskland]]s framtidige «tusenårsrike». {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]

[[File:Bundesarchiv Bild 146-1973-008-10, Mütter-Häuser des "Lebensborns".jpg|thumb|upright|Noen av Lebensborn-organisasjonens mødrehjem presentert i en propagandistisk SS-kalender fra 1938.]] 
[[Fil:Lebensborn document 1.jpg|thumb|upright|Brev fra Lebensborn i München 1943 til en tysk familiefar med informasjon om to friske gutter på 6 og 8 år for eventuell [[adopsjon]].]]
Organisasjonen drev en rekke [[mor-og-barn-hjem]] i [[Hitler-Tyskland|Tyskland]] og [[Østerrike]], og etterhvert i disse okkuperte landene: [[Polen]], [[Nederland]], [[Belgia]], [[Luxembourg]], [[Frankrike]] og Norge. Norge var det landet utenom Tyskland som hadde flest Lebensbornhjem. Man ønsket å ta kontroll over mor og barn for senere å bruke barna som erstatning for nedgang i antall tyske fødsler som følge av krigen. Etter [[Hitler]]s uttrykkelige ønske ble denne politikken i første omgang iverksatt kun i Norge og Nederland. [[Danmark]] var så selvstyrt under første del av okkupasjonen at programmet ikke kunne introduseres der før i 1944.<ref name=":0">[[Ebba D. Drolshagen]]: ''De gikk ikke fri'' (s. 188-189), forlaget Oktober, Oslo 2009, ISBN 978-82-495-0592-0</ref> Bare omtrent 1&nbsp;200 av de ca. 8&nbsp;000 barna med norsk mor og tysk far som Lebensborn hadde oversikt over, ble likevel født på organisasjonens fødehjem.<ref name=":1" />

Allerede i mai 1940 beskrev en SS-lege muligheten for å oppgradere genmaterialet i «de rasemessig tilbakeliggende [[Sør-Tyskland|sørtyske regionene]]» ved hjelp av en storstilt forflytning av norske kvinner dit.<ref>Ebba Drolshagen: ''De gikk ikke fri'' (s. 183)</ref> Men den tyske ekteskapsforordningen av 7. mai 1940, som gjaldt [[Wehrmacht]], nedla generelt forbud mot [[ekteskap]] med utenlandske kvinner så lenge krigen pågikk. 

[[Vidkun Quisling]], lederen i det norske nazistpartiet [[Nasjonal Samling]] (NS), protesterte mot den underliggende [[rasisme]]n i at norske kvinner tydeligvis var «gode nok til å være kjærester med tyskerne, men ikke gode nok til [å være] [[hustru]]er».{{tr}} Etter [[Weserübung|okkupasjonen av Danmark, Norge]], [[Nederlands historie#Den andre verdenskrig|Nederland]] og [[Belgias historie#Den andre verdenskrig|Belgia]], ble forordningen gjennom en «[[førerordre]]» direkte fra Hitler, endret slik at tyske soldater fikk gifte seg med «rasemessig beslektede personer i de germanske nabofolkene i Nederland, Norge, Danmark og [[Sverige]]».<ref>Ebba Drolshagen: ''De gikk ikke fri'' (s. 75)</ref> Det var derfor ikke tillatt for tyske soldater å inngå ekteskap med [[Samer|samiske]] kvinner, og barn av samiske mødre finnes derfor ikke i Lebensborn-registrene. SS-brosjyren ''SS für ein [[Stor-Germania|Grossgermanien]]'' slår riktignok fast at barn som ikke oppfylte utvalgskriteriene, likevel «skal ivaretas og sikres en oppvekst i sunne kår», men «når vurderingen faller dårlig ut, må naturligvis de harde konklusjonene trekkes». Langs [[Østfronten]] fantes det heller ikke fødehjem. 

Den tyske historikeren Barbara Johr har funnet et notat fra 1942 som antar at av seks millioner tyske soldater østpå, ville halvparten ha seksuelle forbindelser med lokale kvinner, og at dette ville resultere i 1,5 millioner fødsler årlig: «Forslaget går ut på å sikre seg de 750.000 tysk-[[russisk]]e guttebarna og det tilsvarende antall jenter som fødes årlig, til erstatning for bortfallet av tyske fødsler under krigen.» På samme måte som tyske [[jøde]]r var tvunget til å bære jødiske mellomnavn – [[Israel]] for menn, [[Sara]] for kvinner – skulle «de [[uekte barn]]a det her er snakk om, få navnene [[Friedrich]] og [[Luise]] ved siden av sine russiske navn».<ref name=":0" />

Ekteskapsforordningen ble strengere igjen fra 1942, begrunnet med at ekteskap og forplantning kun var ønskelig innenfor [[det tyske folk]]. Ikke minst ventet det «hundretusener av friske, tyske piker hjemme, og dessverre også tallrike unge soldatenker».<ref>Ebba Drolshagen: ''De gikk ikke fri'' (s. 131)</ref> 

Ifølge Himmler var norske kvinner «innvendig og utvendig rasemessig i slekt med det tyske folk» og dermed velkomne «mødre av godt [[blod]]», men «selv med sin beste vilje ikke i stand til å følge tysk tankegang». Norske kvinner måtte derfor omskoleres, skulle de giftes inn i det tyske samfunn.<ref>Ebba Drolshagen: ''De gikk ikke fri'' (s. 129)</ref> Men «rasemessig verdifulle kvinner» og barna deres skulle uansett tas hånd om av Lebensborn, «i den hemmelige hensikt å sørge for at uekte barn av tyske militære i størst mulig utstrekning ble fremmedgjort i forhold til – og helst fullstendig løsrevet fra – morens hjemland som det tilhørte ved fødselen». Hitler reserverte seg mot franskmenn: «Vi vil beskytte og ta vare på uekte germanske barn, de franske har vi imidlertid ingen interesse av.» Himmler derimot stod fast på at man måtte koste på seg «en årlig fisketur gjennom Frankrikes germanske befolkning» på utkikk etter verdifulle gener.<ref name=":1">Ebba Drolshagen: ''De gikk ikke fri'' (s. 187-188)</ref>

<gallery heights="90" style="font-size:90%">
File:Bundesarchiv B 145 Bild-F051638-0063, Lebensbornheim, Entbindungszimmer.jpg|Moderne [[fødestue]] i et ''Lebensbornheim'' 1936.{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}
File:Bundesarchiv B 145 Bild-F051638-0061, Lebensbornheim, Säuglingszimmer.jpg|Spedbarnsværelse i et ''Lebensbornheim'' 1936.{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}
File:Bundesarchiv Bild 146-1969-062A-58, "Verein Lebensborn", Taufe.jpg|[[Barnedåp]] i et tysk Lebensborn-hjem. Seremonien, som blir ledet av [[Schutzstaffeln|SS-offiserer]], er sterkt preget av [[det nazistiske Tyskland|den militaristiske, tyske nazistaten]]{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}
File:Baracke Wilhelmine Schwanewede (Sonderausstellung Lebensborn)-04.jpg|Fra en utstilling om Lebensborn i krigsmuseet ''Baracke Wilhelmine'' i [[Schwanewede]] i [[Niedersachsen]].
</gallery>