Redigerer
Le Corbusier
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Biografi == Charles-Edouard Jeanneret-Gris ble født i den lille [[Sveits|sveitsiske]] byen La Chaux-de-Fonds. Han var sønn av en gravør i ett av byens klokkefirmaer. [[Fil:CHF10 8 front.jpg|thumb|Le Corbusier på en sveitsisk ''franc.]] Fra 1901 studerte han på hjembyens kunstskole for å bli klokkegravør som faren, og i 1902 ble en av hans graverte klokker vist fram på en utstilling i [[Torino]]. Her ble han også interessert i tegning. Det var ingen av hans lærere som foreslo at han kunne studere [[arkitektur]], men derimot en lokal maler, Charles L'Eplattenier. I 1905, rett etter sin attenårsdag, fikk Le Corbusier sitt første oppdrag - å tegne og bygge en villa for en av lærerne på skolen. Innen utgangen av 1908 hadde han tegnet to villaer til i byen, men mesteparten av tiden mellom 1907 og 1911 var han på reise. I [[Frankrike]] møtte han Auguste Perret, en pionér i arbeidet med [[armert betong]]. Etter å ha møtt [[Peter Behrens]] i Tyskland mente han at [[industri]]en var viktig. Årene etter brukte han i hovedsak på å undervise ved skolen. Hans første planer om «dominohus» kom i 1914 og viste mulighetene som lå i armert betong under gjenoppbyggingen etter [[første verdenskrig]]s ødeleggelser. I 1917 flyttet han til [[Paris]]. Han ble kjent med [[kubisme|kubist]]maleren Amédée Ozenfant (1886-1966)<ref>[https://www.artnet.com/artists/am%C3%A9d%C3%A9e-ozenfant/ «A. Ozenfant», ''artnet.com]</ref> i 1918. Sammen utviklet de begrepet «purisme». I 1920 startet de magasinet ''Revue de l’Espirit Nouveau'' («den nye ånds revy»), og i 1922-24 fikk Corbusier reist ett av de første «purist»-husene i Paris, med [[garasje]] og [[hushjelp]]ens [[hybel]] i første etasje,<ref>[https://www.fondationlecorbusier.fr/en/work-architecture/achievements-maison-atelier-ozenfant-paris-france-1922-1924/ Ozenfants atelier-hus i Paris]</ref> på en trang tomt klemt sammen på hjørnet av to gater ved Montsouris-parken. I denne perioden tok han kunstnernavnet Le Corbusier. === Gjennombruddet (1922–30) === I 1922 åpnet Le Corbusier sitt studio i [[Rue de Sèvres]]. Dette var begynnelsen på hans mest produktive periode. I 1922 tegnet han sin første fremtidsby, byplanen ''[[Le Corbusiers Samtidsby|samtidsbyen for tre millioner innbyggere]]''.<ref>[https://mitp-arch.mitpress.mit.edu/pub/7ub84hd1/release/1 Robert Fishman og Russell Walden: ''From radiant city to Vichy]</ref> I 1925 ble han invitert til å delta på ''Exibition des Arts Décoratifs'' («utstilling av dekorative kunster») i [[Brussel]], men innholdet i hans paviljong var så kontroversielt at den ble plassert i messens utkant. To år senere deltok han på en utstilling for ''[[Deutscher Werkbund]]'' med to hus. Ett av husene hadde navnet ''Citrohan'', og var typisk for hans tidlige interiørdesign, prinsipper han fulgte i hele sin tid som arkitekt. Det andre bygget på hans fem punkter for arkitektur. [[Fil:Chandigarh High Court.jpg|thumb|Chandigarh, India.]] Le Corbusier gikk tilbake til [[renessansen]]s [[gylne snitt]] for å finne riktige [[proporsjon]]er i tegningene sine. Han gjorde bruk av det gylne snitt i tjue år og utarbeidet proporsjonssystemet «Modulor», som han brukte i alt videre arbeide, blant annet for å bestemme fordelingen av vinduene i kirken ''Notre Dame du Haut'' i Ronchamp i [[Frankrike]].<ref>[https://www.archdaily.com/84988/ad-classics-ronchamp-le-corbusier ''Notre Dame'' i Ronchamps]</ref> På mange måter bryter denne kirken med tidlig Le Corbusier-arkitektur. Han brukte fortsatt store flater, men konstruksjonen er mye mindre praktisk, og langt mer monumental enn før. I 1925 presenterte han sin ''plan Voisin'' («Nabo-planen»), der han ville rasere [[Seinen]]s høyre bredd med Paris' historiske kjerne, fra ''[[le Marais]]'' til ''[[Gare de l'Est]]'', for å «modernisere» Paris.<ref>[https://www.marseille.fr/culture/actualites/le-corbusier-et-la-cite-radieuse-de-marseill ''Corbusier et la cité radieuse de Marseille,'' 8. mars 2023]</ref> === Byplanleggeren (1930–65) === På 1930-tallet arbeidet han videre med [[byplanlegging]] og forslag til utbyggingen av [[São Paulo (by)|São Paulo]], [[Rio de Janeiro]] og [[Montevideo]] (1929), [[Genève]], [[Antwerpen (by)|Antwerpen]] og [[Stockholm]] (1933). Han interesserte seg også for møbeldesign, og tegnet blant annet flere kjente stoler i samarbeid med Charlotte Perriand.<ref>[https://www.aram.co.uk/designers/le-corbusier-jeanneret-perriand Møbler designet av Perriand og Corbusier, ''aram.co.uk]</ref> Politisk brøt han med [[kapitalisme]]n og erklærte seg som «[[revolusjon]]ær [[syndikalist]]», en innflytelsesrik og utrettelig talsmann for en fransk [[sosialisme]] som ønsket at [[fagforening]]er overtok produksjonsmidlene, mens arbeiderne fikk velge ut bedriftens styre blant sine egne folk.<ref>[https://mitp-arch.mitpress.mit.edu/pub/7ub84hd1/release/1 Robert Fishman og Russell Walden: ''From radiant city to Vichy]</ref> Han forsøkte å få innpass i [[Sovjetunionen]], men der ble han avvist.<ref>[https://www.france24.com/en/20150429-le-corbusier-fascism-row-taints-legacy-france-foremost-architect ''Fascist row taints legacy,'' 29. april 2015, ''France24]</ref> Under [[andre verdenskrig]] flyttet han til Sør-Frankrike som ble styrt av det [[fascisme|fascistiske]] [[Vichy-regimet]]. Han var venn av legen Pierre Winter (1891-1952) og delte dennes fascistiske sympatier. Le Corbusier arbeidet for å rasere historiske bysentra og skape [[segregering|segregerte]] bysamfunn. I brev til sin mor skrev han at [[jøder]] og [[frimurer]]e endelig «skulle få rettferdigheten å merke».<ref>[https://www.france24.com/en/20150429-le-corbusier-fascism-row-taints-legacy-france-foremost-architect ''Fascist row taints legacy,'' 29. april 2015, ''France24]</ref> Journalisten Xavier de Jarcy hevder Le Corbusier var «tvers gjennom fascist».<ref name="DT2015">''[[Dag og Tid]]'': Far til den moderne arkitekturen var «militant fascist». 8. mai 2015</ref> Han utga ''Athen-charteret''<ref>[https://jasonsedar.wordpress.com/wp-content/uploads/2011/03/the_athens_charter.pdf ''Athen-charteret'' (pdf)]</ref> om sitt syn på byplanlegging. Som tilhenger av fascist-regimet fikk han et kontor på hotell Carlton i [[Vichy]]. Her tilbrakte han atten måneder i forgjeves håp om å bli [[Philippe Pétain|marskalk Petains]] rådgiver og få diktere fremtidens franske arkitektur.<ref>[https://mitp-arch.mitpress.mit.edu/pub/7ub84hd1/release/1 Robert Fishman og Russell Walden: ''From radiant city to Vichy]</ref> Fra 1945 utviklet han konseptet ''unité d’habitation'' («boenhet»), først i Marseille og senere også i [[Nantes]] og [[Le Corbusier-huset i Berlin|i Berlin]]. Hans tegninger av funksjonelle bygg med leiligheter omgitt av grøntområder dominerte fransk byplanlegging i åtte år etter hans død, da det ble klart hvor deprimerende og [[anonym]]e de er, og hvor sterkt de bidrar til urban [[fremmedgjøring]].<ref>[https://www.timesofisrael.com/the-dark-secrets-of-the-man-who-opened-architecture-to-the-light/ Sandra Laffont og Fiachra Gibbons: ''The dark secrets of the man who opened architecture to the light, Times of Israel, 18. juli 2016]</ref> Mesteparten av 50-årene brukte Le Corbusier på å planlegge og bygge Punjabs nye hovedstad, Chandigarh. Han tegnet også alle offentlige bygg der, samt mange hus og et [[museum]] i [[Ahmadabad]]. I 1961–62 laget han en plan for sentrum av [[Berlin]], men denne ble ikke gjennomført. Hans siste prosjekt – [[sykehus]]et i [[Venezia]] – ble aldri fullført fordi han døde av en hjertefeil den 27. august 1965.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon