Redigerer Le Corbusier (avsnitt)

== Biografi ==
Charles-Edouard Jeanneret-Gris ble født i den lille [[Sveits|sveitsiske]] byen La Chaux-de-Fonds. Han var sønn av en gravør i ett av byens klokkefirmaer.
[[Fil:CHF10 8 front.jpg|thumb|Le Corbusier på en sveitsisk ''franc.]]
Fra 1901 studerte han på hjembyens kunstskole for å bli klokkegravør som faren, og i 1902 ble en av hans graverte klokker vist fram på en utstilling i [[Torino]]. Her ble han også interessert i tegning. Det var ingen av hans lærere som foreslo at han kunne studere [[arkitektur]], men derimot en lokal maler, Charles L'Eplattenier.

I 1905, rett etter sin attenårsdag, fikk Le Corbusier sitt første oppdrag - å tegne og bygge en villa for en av lærerne på skolen. Innen utgangen av 1908 hadde han tegnet to villaer til i byen, men mesteparten av tiden mellom 1907 og 1911 var han på reise. I [[Frankrike]] møtte han Auguste Perret, en pionér i arbeidet med [[armert betong]]. Etter å ha møtt [[Peter Behrens]] i Tyskland mente han at [[industri]]en var viktig. Årene etter brukte han i hovedsak på å undervise ved skolen. Hans første planer om «dominohus» kom i 1914 og viste mulighetene som lå i armert betong under gjenoppbyggingen etter [[første verdenskrig]]s ødeleggelser. I 1917 flyttet han til [[Paris]]. 

Han ble kjent med [[kubisme|kubist]]maleren Amédée Ozenfant (1886-1966)<ref>[https://www.artnet.com/artists/am%C3%A9d%C3%A9e-ozenfant/ «A. Ozenfant», ''artnet.com]</ref> i 1918. Sammen utviklet de begrepet «purisme». I 1920 startet de magasinet ''Revue de l’Espirit Nouveau'' («den nye ånds revy»), og i 1922-24 fikk Corbusier reist ett av de første «purist»-husene i Paris, med [[garasje]] og [[hushjelp]]ens [[hybel]] i første etasje,<ref>[https://www.fondationlecorbusier.fr/en/work-architecture/achievements-maison-atelier-ozenfant-paris-france-1922-1924/ Ozenfants atelier-hus i Paris]</ref> på en trang tomt klemt sammen på hjørnet av to gater ved Montsouris-parken.

I denne perioden tok han kunstnernavnet Le Corbusier.

=== Gjennombruddet (1922–30) ===
I 1922 åpnet Le Corbusier sitt studio i [[Rue de Sèvres]]. Dette var begynnelsen på hans mest produktive periode. 

I 1922 tegnet han sin første fremtidsby, byplanen ''[[Le Corbusiers Samtidsby|samtidsbyen for tre millioner innbyggere]]''.<ref>[https://mitp-arch.mitpress.mit.edu/pub/7ub84hd1/release/1 Robert Fishman og Russell Walden: ''From radiant city to Vichy]</ref> I 1925 ble han invitert til å delta på ''Exibition des Arts Décoratifs'' («utstilling av dekorative kunster») i [[Brussel]], men innholdet i hans paviljong var så kontroversielt at den ble plassert i messens utkant.

To år senere deltok han på en utstilling for ''[[Deutscher Werkbund]]'' med to hus. Ett av husene hadde navnet ''Citrohan'', og var typisk for hans tidlige interiørdesign, prinsipper han fulgte i hele sin tid som arkitekt. Det andre bygget på hans fem punkter for arkitektur.
[[Fil:Chandigarh High Court.jpg|thumb|Chandigarh, India.]]
Le Corbusier gikk tilbake til [[renessansen]]s [[gylne snitt]] for å finne riktige [[proporsjon]]er i tegningene sine. Han gjorde bruk av det gylne snitt i tjue år og utarbeidet proporsjonssystemet «Modulor», som han brukte i alt videre arbeide, blant annet for å bestemme fordelingen av vinduene i kirken ''Notre Dame du Haut'' i Ronchamp i [[Frankrike]].<ref>[https://www.archdaily.com/84988/ad-classics-ronchamp-le-corbusier ''Notre Dame'' i Ronchamps]</ref> På mange måter bryter denne kirken med tidlig Le Corbusier-arkitektur. Han brukte fortsatt store flater, men konstruksjonen er mye mindre praktisk, og langt mer monumental enn før.

I 1925 presenterte han sin ''plan Voisin'' («Nabo-planen»), der han ville rasere [[Seinen]]s høyre bredd med Paris' historiske kjerne, fra ''[[le Marais]]'' til ''[[Gare de l'Est]]'', for å «modernisere» Paris.<ref>[https://www.marseille.fr/culture/actualites/le-corbusier-et-la-cite-radieuse-de-marseill ''Corbusier et la cité radieuse de Marseille,'' 8. mars 2023]</ref> 

=== Byplanleggeren (1930–65) ===
På 1930-tallet arbeidet han videre med [[byplanlegging]] og forslag til utbyggingen av [[São Paulo (by)|São Paulo]], [[Rio de Janeiro]] og [[Montevideo]] (1929), [[Genève]], [[Antwerpen (by)|Antwerpen]] og [[Stockholm]] (1933). Han interesserte seg også for møbeldesign, og tegnet blant annet flere kjente stoler i samarbeid med Charlotte Perriand.<ref>[https://www.aram.co.uk/designers/le-corbusier-jeanneret-perriand Møbler designet av Perriand og Corbusier, ''aram.co.uk]</ref> Politisk brøt han med [[kapitalisme]]n og erklærte seg som «[[revolusjon]]ær [[syndikalist]]», en innflytelsesrik og utrettelig talsmann for en fransk [[sosialisme]] som ønsket at [[fagforening]]er overtok produksjonsmidlene, mens arbeiderne fikk velge ut bedriftens styre blant sine egne folk.<ref>[https://mitp-arch.mitpress.mit.edu/pub/7ub84hd1/release/1 Robert Fishman og Russell Walden: ''From radiant city to Vichy]</ref> Han forsøkte å få innpass i [[Sovjetunionen]], men der ble han avvist.<ref>[https://www.france24.com/en/20150429-le-corbusier-fascism-row-taints-legacy-france-foremost-architect ''Fascist row taints legacy,'' 29. april 2015, ''France24]</ref>

Under [[andre verdenskrig]] flyttet han til Sør-Frankrike som ble styrt av det [[fascisme|fascistiske]] [[Vichy-regimet]]. Han var venn av legen Pierre Winter (1891-1952) og delte dennes fascistiske sympatier. Le Corbusier arbeidet for å rasere historiske bysentra og skape [[segregering|segregerte]] bysamfunn. I brev til sin mor skrev han at [[jøder]] og [[frimurer]]e endelig «skulle få rettferdigheten å merke».<ref>[https://www.france24.com/en/20150429-le-corbusier-fascism-row-taints-legacy-france-foremost-architect ''Fascist row taints legacy,'' 29. april 2015, ''France24]</ref> Journalisten Xavier de Jarcy hevder Le Corbusier var «tvers gjennom fascist».<ref name="DT2015">''[[Dag og Tid]]'': Far til den moderne arkitekturen var «militant fascist». 8. mai 2015</ref>

Han utga ''Athen-charteret''<ref>[https://jasonsedar.wordpress.com/wp-content/uploads/2011/03/the_athens_charter.pdf ''Athen-charteret'' (pdf)]</ref> om sitt syn på byplanlegging. Som tilhenger av fascist-regimet fikk han et kontor på hotell Carlton i [[Vichy]]. Her tilbrakte han atten måneder i forgjeves håp om å bli [[Philippe Pétain|marskalk Petains]] rådgiver og få diktere fremtidens franske arkitektur.<ref>[https://mitp-arch.mitpress.mit.edu/pub/7ub84hd1/release/1  Robert Fishman og Russell Walden: ''From radiant city to Vichy]</ref>

Fra 1945 utviklet han konseptet ''unité d’habitation'' («boenhet»), først i Marseille og senere også i [[Nantes]] og [[Le Corbusier-huset i Berlin|i Berlin]]. Hans tegninger av funksjonelle bygg med leiligheter omgitt av grøntområder dominerte fransk byplanlegging i åtte år etter hans død, da det ble klart hvor deprimerende og [[anonym]]e de er, og hvor sterkt de bidrar til urban [[fremmedgjøring]].<ref>[https://www.timesofisrael.com/the-dark-secrets-of-the-man-who-opened-architecture-to-the-light/ Sandra Laffont og Fiachra Gibbons: ''The dark secrets of the man who opened architecture to the light, Times of Israel, 18. juli 2016]</ref>

Mesteparten av 50-årene brukte Le Corbusier på å planlegge og bygge Punjabs nye hovedstad, Chandigarh. Han tegnet også alle offentlige bygg der, samt mange hus og et [[museum]] i [[Ahmadabad]]. I 1961–62 laget han en plan for sentrum av [[Berlin]], men denne ble ikke gjennomført. Hans siste prosjekt – [[sykehus]]et i [[Venezia]] – ble aldri fullført fordi han døde av en hjertefeil den 27. august 1965.