Redigerer Laws in Wales Acts 1535–1542 (avsnitt)

==Bakgrunn==

Det nordlige Wales ble erobret av [[Edvard I av England]] i [[1282]]&ndash;[[1283]]. Administrasjonen og sivilrettslig lovgivning forble intakt, selv om man gjennom [[Rhuddlan-statuttene]] innførte noen endringer, som inndelingen i de fem grevskapene [[Anglesey]], [[Carnarfonshire|Caernarvon]], [[Cardiganshire|Cardigan]], [[Carmarthenshire|Carmarthen]] og [[Merionethshire|Merioneth]] og innføringen av engelsk straffelov. Det meste av Wales ble ved erobringen et fyrstedømme, styrt som den engelske monarkens personlige eiendom. Noen mindre deler av Wales ble styrt av adelige, med egne domstoler, lover og [[Sedvanerett|sedvaner]].

Da [[Henrik VII av England|Henrik VII]] kom på tronen i [[1485]] ble det ikke gjort noen endring i styreformen i Wales. Men han var bekymret over [[Marcher Lord]]enes makt, og lovløsheten i [[Welsh Marches]]. For å ta hånd om dette ble [[Council of Wales and the Marches]], opprinnelig opprettet under [[Edvard IV av England|Edvard IV]], gjenopplivet. Dette ble gjort lettere av at mange av Marcher Lordene hadde falt under [[rosekrigene]], og dermed hadde mange av titlene tilfalt kronen. 

[[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] så ved begynnelsen av sin regjeringstid ikke noe behov for en reform av styresettet i Wales, men etterhvert begynte han å ane en trussel fra de gjenværende Marcher Lordene, og instruerte [[Thomas Cromwell]] om å finne en løsning. Cromwell foreslo annektering eller inkorporering av Wales. Dette skulle, sammen med andre betydelige endringer i samme periode, føre til at enheten [[England og Wales]] ble omgjort til en moderne, suveren nasjon.

Lovene har noen ganger blitt kalt ''Acts of Union'', «Unionslover», spesielt etter at to lover med dette navnet ble vedtatt i [[1707]] og [[1800]]. Dette navnet ble spesielt populært etter at historikeren [[Owen M. Edwards]] brukte det i [[1901]], men det er villedende ettersom det ikke er tale om en politisk union, men om harmonisering av lover mellom to enheter som allerede var forent.