Redigerer Lawrence Alma-Tadema (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Tidlig liv ===
[[Fil:Alma-Tadema signature.jpg|thumb|left|Signaturen til Lourens Alma-Tadema]]
[[Fil:Dronrijp.Dûbelestreek.2-01.JPG|thumb|Lourens Alma Tademas fødested og statue in Dronryp, Nederland]]
Lourens Alma Tadema ble født 8. januar 1836 i landsbyen Dronryp i provinsen [[Friesland (Nederland)|Friesland]] nord i Nederland.<ref name="Swanson_8">Swanson (1977), s. 8.</ref> Etternavnet Tadema er et gammelt frisisk [[Patronymikon|patronym]] som betyr «sønn av Tade», mens navnene Lourens og Alma kom fra hans gudfar.<ref name="Barrow_10"> Barrow (2001), s. 10</ref> Han var det sjette barnet til faren Pieter Jiltes Tadema (1797–1840), landsbyens [[notar]], og det tredje barnet til moren Hinke Dirks Brouwer (ca. 1800–1863). Faren hadde tre sønner fra et tidligere ekteskap. Hinke Brouwer var faktisk halvsøsteren til Pieter Tademas første kone.<ref name="Alma-Tadema">[https://www.alma-tadema.org/biography.html «Sir Lawrence Alma-Tadema Biography In Details»] {{Wayback|url=https://www.alma-tadema.org/biography.html |date=20231216153224 }}, ''Alma-tadema.org''</ref> Foreldrenes første barn døde ungt, og det andre var Artje (ca. 1834–1876), Lourens’ søster, som han hadde stor hengivenhet for.

Familien Tadema flyttet i 1838 til den nærliggende byen [[Leeuwarden]], hvor farens stilling som notar ville være mer lukrativ.<ref name="Swanson_8"/> Faren døde da Lourens var fire, og etterlot moren som enke med fem barn: Lourens, søsteren og tre gutter fra farens første ekteskap. Moren hans hadde kunstneriske tilbøyeligheter, og bestemte at tegnetimer skulle innlemmes i barnas utdanning. Han fikk sin første kunsttrening hos en lokal tegnemester ansatt for å undervise hans eldre halvbrødre.

Det var meningen at gutten skulle bli [[advokat]]; men i 1851 fikk han i en alder av femten år et fysisk og psykisk sammenbrudd. Han ble diagnostisert med [[tuberkulose]] og antatt bare kort tid igjen å leve, og fikk tilbringe de resterende dagene på fritiden til å tegne og male. Overlatt til seg selv, gjenvant han helsen og bestemte seg for å satse på en karriere som kunstner.<ref name="Barrow_10"/>

=== Flytting til Belgia ===
[[Fil:Alma-Tadema my studio 1867.jpg|thumb|left|Portrett av kunstnerens hustru Marie Pauline Gressin Dumoulin de Boisgirard, sammen med hennes mor (venstre) og hennes unge datter Laurence Tadema i kunstnerens studi (1867)]]
[[Fil:Leyszaal b.jpg|thumb|Tidlig ukreditert verk av Alma Tadema, i samarbeid med Hendrik Leys i Antwerpen rådhus]]

I 1852 kom han inn på på det kongelige kunstakademi i Antwerpen i Belgia (''Koninklijke Academie voor Schone Kunsten van Antwerpen''), et av de eldste av sitt slag i Europa,<ref>[https://klimt02.net/ja/institutions/schools/royal-academy-fine-arts-antwerp-artesis-plantijn-university-college «Royal Academy of Fine Arts Antwerp»], ''Klimt02''</ref> hvor han studerte tidlig nederlandsk og flamsk kunst, under [[Egide Charles Gustave Wappers|Gustaaf Wappers]]. I løpet av Alma-Tademas fire år som student ved akademiet vant han flere priser.

Før han forlot akademiet, mot slutten av 1855, ble han assistent for den belgiske maleren og professoren Louis (Lodewijk) Jan de Taeye, hvis kurs i historie og historisk kostyme han hadde hatt stor glede av ved akademiet. Selv om de Taeye ikke var en framragende maler, respekterte Alma-Tadema ham og arbeidet for ham i tre år. De Taeye introduserte ham for bøker som påvirket hans ønske om å skildre [[Merovingere|merovingiske emner]] tidlig i karrieren. Han ble oppmuntret til å skildre historisk nøyaktighet i maleriene sine, en egenskap som kunstneren siden ble kjent for.<ref name="Alma-Tadema"/>

De Taeyes største innflytelse på sin unge elev var hans interesse for oldtidens sivilisasjoner, særskilt egypterne, først vist i «Den døende Kleopatra», påbegynt i 1859, men senere ødelagt av kunstneren selv, og «Den triste faren eller det ufordelaktige oraklet» (Opus X), malt i 1858. Opprinnelig et stort prosesjonsmaleri i arkitektoniske omgivelser, det ble senere kuttet ned til en mindre skala for å vise bare tre figurer; dette reduserte maleriet er nå i Johannesburg Art Gallery. En annen seksjon av «Den triste faren» ble modifisert av kunstneren ti år senere i 1869, og stilt ut på kunstakademiet i Antwerpen i 1871 under tittelen «Storkammerherren til Sesostris den store». Om det store originalmaleriet kom poeten og kritikeren [[Edmund Gosse]] senere til å uttale: «Som det første av en rekke egyptiske bilder, hvorav noen er å regne blant de fremste uttrykkene for Alma-Tademas geni, er «Det ufordelaktige oraklet» et verk av stor interesse.»<ref>Dumas, François Guillaume (1882): ''Illustrated biographies of modern artists''. Paris: Librairie d’Art | Ludovic Baschet. s. 78.</ref>

[[Fil:"Sir Lawrence Alma-Tadema, R.A., O.M., R.W.S. — Two studies of an Egyptian Nemes and Khat Headdress for 'The Contrary Oracle', pencil on buff paper — Antwerp, 1857–1858".jpg|left|thumb|Forberedende studier for «Det motsatte oraklet», som viser Alma-Tademas tidlige interesse for oldtidens Egypt så vel som hans oppmerksomhet på detaljer og historisk nøyaktighet.]]
Kunstneren planla to andre malerier med egyptisk tema i årene 1857 og 1858, kalt «Går til orakelet» og «Det motsatte oraklet», hvorav en rekke forberedende tegninger som en gang var i Gosses besittelse, har blitt bevart fram til i dag. Disse maleriene ble enten aldri utført,<ref>[https://www.masterart.com/artworks/6111/sir-lawrence-alma-tadema-studies-of-a-skirt-and-a-tied-scarf «Sir Lawrence Alma-Tadema - Studies of a Skirt and a Tied Scarf»], ''MasterArt''</ref> ellers ødelagt, da Alma-Tadema i studieårene ofte ødela eller malte over verk som han var misfornøyd med.<ref>[https://www.masterart.com/artworks/6111/sir-lawrence-alma-tadema-studies-of-a-skirt-and-a-tied-scarf «Sir Lawrence Alma-Tadema - Studies of a Skirt and a Tied Scarf»], ''MasterArt''</ref>

[[Fil:Alma-Tadema The Education of the Children of Clovis.jpg|thumb|«Undervisning av barna til Klodvig» (1861), olje på lerret, 127 × 176.8&nbsp;cm, privat samling. Dronning [[Klotilde]], hustru av kong [[Klodvig I|Klodvig]], er vist å trene sine tre små barn i kunsten å kaste øksen for å hevne farens død.<ref name = " Swanson 129">Swanson (1977), s. 129.</ref>]]
Som kunstnerens samtidige biograf Percy Cross Standing bemerket om Lawrence Alma-Tademas tidlige malerier av egyptiske emner: «Nøye som han var til enhver tid med detaljer, tok han ekstraordinær omsorg i utarbeidelsen av sine foreløpige skisser for disse bildene.» På spørsmål om hvorfor han hadde valgt å male egyptiske temaer, sa Alma-Tadema: «Hvor skulle jeg ellers ha begynt så snart jeg hadde blitt kjent med oldtidens liv? Det første et barn lærer om oldtidens historie handler om faraos hoff; og hvis vi går tilbake til kilden til kunst og vitenskap, må vi ikke da vende tilbake til Egypt?»<ref>Standing, Percy Cross (1905): ''Sir Lawrence Alma-Tadema, O.M., R.A.'', London, Paris, New York, Melbourne, Cassell and Company, limited. s. 33–34.</ref>

Flere av hans tidlige egyptiske malerier har presise skildringer av gjenstander og omgivelser, som gjenspeiler kunstnerens nærstudie av en viktig oppslagsbok fra hans tid: John Gardner Wilkinsons ''The Manners and Customs of Ancient Egyptians'', utgitt i 1837.<ref>[https://www.cambridge.org/core/books/manners-and-customs-of-the-ancient-egyptians/45BE4466746D981904433CF392FEA0AA Manners and Customs of the Ancient Egyptians], ''Cambridge Core''</ref>

Alma-Tadema forlot Taeyes studio i november 1858 og reiste tilbake til Leeuwarden før han bosatte seg i Antwerpen, hvor han begynte å jobbe med maleren [[Hendrik Leys]],<ref>Barrow (2001), s. 15</ref> hvis atelier var et av de mest anerkjente i Belgia. Under hans veiledning malte Alma-Tadema sitt første store verk: «Undervisningen av barna til Klodvig» (1861). Dette maleriet med emne fra [[Merovingere|merovingertiden]] skapte en sensasjon blant kritikere og kunstnere da det ble stilt ut samme år på kunstkongressen i Antwerpen. Det ble sagt at det la grunnlaget for hans berømmelse og rykte.<ref name="Swanson_12">Swanson (1977), s. 12.</ref> Alma-Tadema fortalte at selv om Leys mente det ferdige maleriet var bedre enn han hadde forventet, var han kritisk til hans framstilling av [[marmor]], som han sammenlignet med teksturen til [[ost]].<ref name="Swanson_12"/> Alma-Tadema tok denne kritikken svært alvorlig, og den førte til at han forbedret teknikken og ble verdens fremste maler av marmor og spraglete granitt.<ref name="Alma-Tadema"/> Han samarbeidet med Hendrik Leys om en serie med veggmalerier i Leys Hall i andre etasje i Antwerpen rådhus, som framstilte viktige øyeblikk i [[Nederlands historie]].

I 1860 ble Alma-Tadema venn med den anglo-nederlandske kunstnerfamilien Dommersen i [[Utrecht]], representert av brødrene [[Pieter Cornelis Dommersen]] og [[Cornelis Christiaan Dommersen]]. I 1862 laget han blyanttegninger av deres mor Cornelia og en annen bror.<ref>[http://www.bentonfineart.com/launching-the-boat~648 «Pieter Cornelis Dommersen»], ''Benton Fine Art''</ref>

=== Tidlige arbeider ===
[[Fil:Egyptian chess players.jpg|right|thumb|«Egyptiske sjakkspillere» (1865), olje på tre, 39.8 × 55.8&nbsp;cm. Privat samling.]]
Merovingernes historie var malerens fortrukne emner fram til midten av 1860-tallet. Interessen for merovingerne var begrenset til Belgia og Frankrike og hadde imidlertid ikke en bred internasjonal appell. Derimot var oldtidens Egypt blitt populært i løpet av 1800-tallet, og Alma-Tadema begynte å studere egyptisk oldtidshistorie. I 1862 forlot Alma-Tadema studioet til Leys for å begynte sine gen uavhengige karriere, og etablerte seg som en betydelig klassisk kunstner.

[[Fil:Anna Alma Tadema (1864-1940) and Laurense Alma Tadema (1865-1940), by Lawrence Alma-Tadema.jpg|thumb|left|«'Dette er vårt hjørne'»: Portrett av kunsnerens døtre, Anna and Laurense Alma-Tadema (1873)]]
1863 kom til endre kursen i Alma-Tademas personlige og profesjonelle liv: den 3. januar døde hans invalidiserte mor, og den 24. september ble han gift i Antwerpen rådhus med Marie-Pauline Gressin-Dumoulin de Boisgirard, datteren til Eugène Gressin-Dumoulin, en fransk journalist bosatt i nærheten av [[Brussel]].<ref>Swanson (1977), s. 13.</ref> Lykken ble relativt kortvarig. Ingenting er kjent om møtet deres og lite om Pauline selv, da Alma-Tadema aldri snakket om henne etter hennes død i 1869. Han malte hennes portrett bare tre ganger, det mest bemerkelsesverdige dukket opp i «Mitt studio» (1867).<ref>Barrow (2001), s. 20</ref> Paret fikk tre barn. Deres eldste og eneste sønn levde bare noen få måneder og døde av [[Kopper (sykdom)|kopper]]. Deres to døtre, [[Laurence Alma-Tadema|Laurence]] (1865–1940) og [[Anna Alma-Tadema|Anna]] (1867–1943), hadde begge kunstneriske tilbøyeligheter: førstnevnte i litteratur, sistnevnte i kunst. Ingen av dem ville gifte seg.

[[Fil:The_Mirror_by_Sir_Lawrence_Alma-Tadema.jpg|thumb|«Speilet», 1868]]
Alma-Tadema og hans nye hustru tilbrakte bryllupsreisen i [[Firenze]], [[Roma]], [[Napoli]] og [[Pompeii]]. Dette, hans første besøk til Italia, utviklet hans interesse for å skildre livet til det antikke Hellas og Roma, spesielt sistnevnte ettersom han fant ny inspirasjon i ruinene av Pompeii, som fascinerte ham og ville inspirere mye av arbeidet hans i de kommende tiårene. Der møtte han [[Geremia Discanno]], en italiensk sjangermaler som hadde fått i oppdrag av arkeolog [[Giuseppe Fiorelli]] å reprodusere malte [[freskomaleri]]ene i sterke farger som ble avdekket i utgravningene av Pompeii og Herculaneum før de bleknet fra eksponering. Alma-Tadema kom siden til å konsultere Discanno flere ganger før Discannos død i 1907 for å sikre at maleriene hans fra antikken ville gjenspeile livsstilen til innbyggerne i den gresk-romerske verden så nøyaktig som mulig.<ref> Vinella, Pasquale Roberto (juli 2021): ''Geremia Discanno il pittore di Pompei''. Barletta, Italia: Editrice Rotas. ISBN 978-88-94983-81-4.</ref>

I løpet av sommeren 1864 møtte han den belgiskfødte [[Ernest Gambart]], periodens mest innflytelsesrike kunsthandler og kunstutgiver. Gambart var svært imponert over arbeidene til Alma-Tadema, som da malte «Egyptiske sjakkspillere» (1865). Gambart ga ham en bestilling på tjuefire bilder og sørget for at tre av Tademas malerier ble stilt ut i London.<ref>Swanson (1977), s. 15.</ref> I 1865 flyttet Tadema til Brussel hvor han ble utnevnt til ridder av [[Leopoldsordenen (Belgia)|Leopoldordenen]].

Den 28. mai 1869, etter år med dårlig helse, døde hans nye hustru Pauline av kopper ved Schaerbeek i Belgia, kun 32 år gammel.<ref name="Barrow_41"> Barrow (2001), s. 41</ref> Hennes død gjorde Alma-Tadema trøstesløs og deprimert. Han sluttet å male i nesten fire måneder. Søsteren Artje, som bodde sammen med familien, hjalp til med de to døtrene på fem og to år. Artje overtok rollen som husholderske og ble hos familien til 1873 da hun giftet seg.<ref name="Barrow_41"/>

I løpet av sommeren begynte Tadema selv å lide av et medisinsk problem som flere leger i [[Brussel]] ikke klarte å diagnostisere. Gambart rådet ham til slutt å dra til England for en annen medisinsk vurdering. Rett etter ankomsten til London i desember 1869 ble Alma-Tadema invitert til hjemmet til maleren [[Ford Madox Brown]]. Der møtte han [[Laura Theresa Alma-Tadema|Laura Theresa Epps]], som var sytten år gammel, og ble straks forelsket i henne.<ref name="Barrow_60"> Barrow (2001), s. 60</ref> Han var da 33 år gammel.

=== Flytting til England ===
[[Fil:Tepidarium Lawrence Alma-Tadema (1836-1912).jpg|thumb|«Tepidarium» (1881), olje på panel, 24 × 33&nbsp;cm. Lady Lever Art Gallery, En veldreid skjønnhet i sollys som slapper av ved siden av [[tepidarium]],  holder en strigil (badeskrape) i høyre hånd.]]
Utbruddet av [[den fransk-tyske krig]] i juli 1870 var en medvirkende årsak til at Alma-Tadema valgte å forlate det europeiske fastlandet og flytte til London. Hans forelskelse i Laura Epps spilte en stor rolle i hans flytting til England, og i tillegg følte Gambart at flyttingen ville være fordelaktig for kunstnerens karriere. Selv kommenterte Alma-Tadema valget som ganske enkelt: «Jeg mistet min første kone i 1869, en fransk dame som jeg giftet meg med i 1863. Etter å ha alltid hatt en stor forkjærlighet for London, det eneste stedet hvor jeg fram til da arbeidet mitt hadde møtt kjøpere, bestemte jeg meg for å forlate kontinentet og bosette meg i England, hvor jeg har funnet et ekte hjem.»<ref name="Thiele">Thiele, Madeleine Emerald (27. september 2017): [https://madeleineemeraldthiele.wordpress.com/2017/09/27/alma-tadema-at-leighton-house-museum-2/ «Alma Tadema at Leighton House Museum»], ''Thiele''</ref>

Med sine små døtre og søsteren Artje ankom Alma-Tadema London i begynnelsen av september 1870. Maleren kastet ikke bort tid på å kontakte Laura, og det ble avtalt at han skulle gi henne maletimer. Under en av disse foreslo han ekteskap. Siden han da var trettifire og Laura nå bare var atten, var faren hennes opprinnelig imot ideen. George Napoleon Epps, forfatter og som praktiserte pseudovitenskapelige [[homøopati]], ble til slutt enige om at de skulle vente til de kjente hverandre bedre. De giftet seg i juli 1871. Laura, under sitt gifte navn, fikk etter hvert selv et godt rykte som billedkunstner, og figurerte i en rekke av Alma-Tademas lerreter, «Kvinnene fra Amfissa» (1887) er et godt eksempel. Dette andre ekteskapet var varig og lykkelig, men barnløst, og Laura ble stemor til Anna og Laurence. Anna ble maler og Laurence ble romanforfatter.<ref name="Barrow_60"/><ref> «Alma-Tadema», ''Who's Who''. Bind 59. 1907. s. 35.</ref>

I England adopterte han opprinnelig navnet Laurence Alma Tadema i stedet for Lourens Alma Tadema og brukte senere den mer engelske skrivemåten Lawrence for fornavnet sitt. Han inkorporerte også Alma i etternavnet sitt slik at han dukket opp i begynnelsen av utstillingskatalogene, under «A» i stedet for under «T».<ref name="Barrow_10"/> Han benyttet ikke bindestrek i etternavnet sitt, men det ble gjort av andre og dette har siden blitt konvensjonen.<ref> Ash (1989), s. 3.</ref><ref name="Thiele"/>

=== Viktoriansk maler ===
[[Fil:Alma-Tadema Unconscious Rivals 1893.jpg|thumb|right|«Ubevisste rivaler» (1893), olje på panel, 45 × 63&nbsp;cm, Bristol City Museum and Art Gallery. Alma-Tademas kvinneskikkelser har en litt kjedsommelig og lystsøkende holdning, som om de var bortskjemte kurtisaner.<ref name = "Swanson 52">Swanson (1977), s. 52</ref> Det er lite handling i Alma-Tademas malerier. Sammensetningen balanseres av blomstene i blomst.]]

Etter ankomsten til England, hvor han skulle tilbringe resten av livet, var Alma-Tademas karriere en fortsatt suksess. Han ble en av de mest kjente og høyt betalte kunstnerne i sin tid, anerkjent og belønnet. I 1871 hadde han møtt og blitt venn med de fleste av de store [[Det prerafaelittiske broderskap|prerafaelittiske]] malerne, og det var delvis på grunn av deres innflytelse at han begynte lysne opp paletten og varierte fargetonene.

I 1872 organiserte Alma-Tadema maleriene sine i et identifikasjonssystem ved å inkludere et [[opus]]nummer under signaturen og tildele hans tidligere bildenumre også. «Portrett av min søster, Artje», malt i 1851, er nummerert opus I, mens han to måneder før hans død fullførte «Forberedelser i Colosseum», opus CCCCVIII. Et slikt system gjorde det vanskeligere for forfalskninger å bli utpekt som originaler.<ref>Barrow (2001), s. 62</ref>

[[Fil:The_Bible_and_its_story.._%281908%29_%2814760891504%29.jpg|thumb|right|Et av Alma-Tademas bidrag til ''The Bible and Its Story, Taught By One Thousand Picture Lessons'' (1910), som skildrer [[Josef (stamfar)|Josefs]] tilbakevending til sitt folk.]]
I 1873 opprettet dronning [[Victoria av Storbritannia|Victoria]] i [[Det kongelige råd (Storbritannia)|det kongelig råd]] ved kongelig brev Alma-Tadema og hans hustru til det som fortsatt er opp til i dag de siste britiske ''denizen'', det vil si til britiske statsborgere med noen begrensede særskilte rettigheter ellers bare tillatt og nytes av britiske undersåtter. Året før foretok han og hustruen en reise på kontinentet som varte i fem og en halv måned og tok dem gjennom Brussel, Tyskland og Italia. I Italia var Alma-Tadema i stand til å besøke oldtidsruinene igjen; denne gangen kjøpte han flere fotografier, for det meste av ruinene, som startet hans enorme samling av arkivmateriale som ble brukt i ferdigstillelsen av fremtidige malerier. I januar 1876 leide han et studio i [[Roma]]. Familien kom tilbake til London i april, og besøkte [[Parissalongen]] på vei tilbake. I London møtte han regelmessig sin kunstnerkollega [[Emil Fuchs]].<ref> Alley, Ronald (1981): [http://www.tate.org.uk/art/artists/emil-fuchs-1130 ''Catalogue of the Tate Gallery's Collection of Modern Art other than Works by British Artists''], Tate Gallery and Sotheby Parke-Bernet, London, s. 227–228</ref><ref> [https://thomascool.eu/Painting/TC1851-EmilFuchs.html «Emil Fuchs 1866–1929»], ''Thomascool.eu''</ref>

Den 19. juni 1879 ble Alma-Tadema medlem av [[Royal Academy of Arts]] (Det engelske kunstakademi).<ref>[https://www.royalacademy.org.uk/art-artists/name/lawrence-alma-tadema-ra «Sir Lawrence Alma-Tadema RA (1836 - 1912)»], ''RA''</ref> Tre år senere ble det organisert et stort tilbakeblikk av hans verker i kunstgalleriet Grosvenor Gallery i London, som omfattet 185 av bildene hans.<ref name="Alma-Tadema"/>

I 1883 reiste han tilbake til Roma og Pompeii, hvor ytterligere arkeologiske utgravninger hadde funnet sted siden hans forrige besøk. Han brukte en betydelig tid på å studere stedet, og dro dit daglig. Disse ekskursjonene ga ham en rikelig kilde til emner da han begynte å videreutvikle sin kunnskap om dagliglivet i [[Romerriket]]. Noen ganger integrerte han imidlertid så mange gjenstander i maleriene sine ble det hevdet at de tenderte til å ligne på museumskataloger.<ref>Adair, Mary Ann (29. oktober 2021): [https://maryannadair.com/2021/10/29/a-trail-through-antiquity-with-sir-lawrence-alma-tadema/ «A Trail Through Antiquity With Sir Lawrence Alma-Tadema»], ''Adair''</ref>
Et av hans mest kjente malerier er «Rosene til Heliogabalus» (1888) – basert på en episode fra livet til den utsvevende romerske keiseren [[Heliogabalus]], maleriet på 132,7 × 214,4 cm skildrer keiseren som kveler gjestene sine i en orgie under en kaskade av roseblader. Blomstene som er avbildet ble sendt ukentlig til kunstnerens studio i London fra [[Rivieraen|den franske rivieraen]] i fire måneder vinteren 1887–1888. Bildet var bestilt av den engelske adelsmannen John Aird for £4 000.<ref> [http://www.artnews.com/2011/01/01/from-riches-to-rags-to-riches/ «From ‘Riches to Rags to Riches’»], ''ArtNews'', 1. januar 2011</ref>

Blant Alma-Tademas verk fra denne perioden er: «Et jordisk paradis» (1891), «Ubevisste rivaler» (1893), «Vår» (1894), «Colosseum» (1896) og «Badene til Caracalla» (1899). Selv om Alma-Tademas berømmelse hviler på maleriene hans fra antikken, malte han også portretter, landskap og [[akvarell]]er, og laget noen [[etsning]]er selv. (Mange flere etsninger ble laget av maleriene hans av andre).

=== Personlighet ===
[[Fil:Portrait of Lawrence Alma-Tadema.jpg|thumb|left|Alma-Tadema stående ved siden av en portrettbyste av ham (før 1912).]]
[[Fil:Alma Tadema Spring.jpg|thumb|upright|«Våren» (1894), olje på lerret, 179.2 × 80.3&nbsp;cm, J. Paul Getty Museum, Los Angeles. Maleriet relaterer den viktorianske skikken med barn som samler blomster på 1. mai med tradisjon tilbake til en gammel romersk vårfestival, selv om detaljene er avbildet i maleri tilsvarer ikke noen enkelt romersk festival. Det er et av Alma-Tademas mest kjente og populære verk, det tok ham fire år å fullføre. Modellene for mange av deltakerne og tilskuerne var Tademas venner og familiemedlemmer<ref name = " Swanson 130">Swanson (1977), s. 130</ref>]]
På tross av all den stille sjarmen og kunnskapen i maleriene hans, bevarte Alma-Tadema selv en ungdommelig følelse av ugagn. Han var barnslig både i sine praktiske [[vits]]er og i sine plutselige utbrudd av dårlig humør, som like plutselig kunne avta til et engasjerende smil.

I sitt personlige liv var Alma-Tadema en ekstrovert og hadde en varm personlighet.<ref>Swanson (1977), s. 35.</ref> Det har blitt beskrevet at han hadde de fleste egenskapene til et barn, kombinert med egenskapene til en fullkommen profesjonell. Som perfeksjonist forble han på alle måter en flittig, om enn noe besettende og pedantisk arbeider. Han var en utmerket forretningsmann, og en av de rikeste kunstnerne på 1800-tallet. Alma-Tadema var like fast i pengespørsmål som han var med kvaliteten på arbeidet sitt.<ref>Swanson (1977), s. 34.</ref>

Som mann var Lawrence Alma-Tadema en robust, livsglad og ganske overbærende gentleman. Det var ikke et snev av den delikate kunstneren ved ham; han var en munter elsker av vin, kvinner og fester.

=== Senere år ===
Alma-Tademas produksjon avtok med tiden, delvis på grunn av helse, men også på grunn av hans besettelse med å dekorere sitt nye hjem, som han flyttet til i 1883. Likevel fortsatte han å stille ut gjennom 1880- og 1890-tallet, og mottok utmerkelser som blant annet æresmedaljen of Honor ved [[Verdensutstillingen i Paris (1889)|Verdensutstillingen]] i [[Paris]] i [[1889]], innvalgt til æresmedlemskap i Oxford University Dramatic Society i 1890, og den store gullmedaljen ved [[Verdensutstillingen i Brussel (1897)|Verdensutstillingen]] i [[Brussel]] i [[1897]]. I [[1899]] ble han slått til [[ridder]] i England som kun den åttende kunstneren med opphav fra kontinentet som mottok denne æren. Han hjalp til med å organisere den britiske seksjonen på [[Verdensutstillingen i Paris (1900)|Verdensutstillingen]] i [[Paris]] i [[1900]], i tillegg til å stille ut to verk som ga ham diplomet Grand Prix. Han hjalp også til med [[Verdensutstillingen i St. Louis (1904)|Verdensutstillingen]] i [[St. Louis]] i [[1904]], hvor han ble godt mottatt.

I løpet av denne tiden var Alma-Tadema også veldig aktiv med teaterdesign og produksjon, og designet mange kostymer. Han begynte også å designe møbler, ofte modellert etter pompeianske eller egyptiske motiver, samt illustrasjoner, tekstiler og bilderammer. Mot slutten av 1902 besøkte han [[Egypt]].<ref> «Court Circular», ''The Times''. No. 36929. London. 19. november 1902. s. 10.</ref> Disse andre interessene påvirket maleriene hans, ettersom han ofte inkorporerte noen av sine møbeldesign og kvinnelige kostymer i komposisjonen. Gjennom sin siste periode med kreativitet fortsatte Alma-Tadema å produsere malerier som gjentok den vellykkede formelen med kvinner på marmorterrasser med utsikt over havet, som i «Sølvfavoritter» (1903).<ref>Barrow (2001), s. 179</ref> Mellom 1903 og sin død malte Alma-Tadema mindre, men produserte fortsatt ambisiøse malerier som «Moses blir funnet» (1904).<ref>Barrow (2001), s. 186</ref> Emnet hvor Moses som blir funnet i en flytende kurv hadde vært et populært tema for malerier siden [[renessansen]], og hadde fått en ny popularitet på 1800-tallet grunnet kunstnere som var opptatt av å legge til autentisk arkeologisk dekor til de visuelle framstillingene.<ref>[https://joyofmuseums.com/most-popular/popular-christian-art/finding-of-moses/ «Finding of Moses in Art»], ''Joy of Museums''</ref>

Den 15. august 1909 døde Alma-Tademas hustru, Laura, i en alder av femtisju. Den sorgrammede enkemannen overlevde sin andre kone med mindre enn tre år. Hans siste store komposisjon var «Forberedelsen i Colosseum» (1912).<ref> [http://vcrfl.wordpress.com/2012/03/04/sir-lawrence-alma-tadema-preparation-in-the-coliseum-1912/ «Sir Lawrence Alma-Tadema: Preparation in the Coliseum (1912)»], ''Vivat! Crescat! Floreat!'' 4. mars 2012</ref> Sommeren 1912 ble Alma-Tadema ledsaget av datteren Anna til kurbadet Kaiserhof Spa, [[Wiesbaden]] i [[Tyskland]] for å bli behandlet for [[magesår]].<ref name="Barrow_194"> Barrow (2001), s. 194</ref> Han døde der 28. juni 1912 i en alder av syttiseks år. Han ble gravlagt i krypten til [[St. Pauls katedral]] i London.<ref name="Barrow_194"/>