Redigerer Lavrion (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil: Lavrion499.JPG|thumb|Antikk vaskebrett (Agrileza).]]
I [[antikken]] ble det fjellrike landet i sørøstlige Attika kalt Laurion, men en ''[[deme]]'' (kommune) med dette navnet har aldri eksistert. [[Arkeologi]]en har funnet gravfunn fra [[Paleolitikum|paleolittisk tid]] i området. De tidlig grekere oppdaget antagelig at fjellets berg inneholdt bortsett fra hvit [[marmor]] også et skinnende metall når det ble oppvarmet. Det kan ha vært tilfeldig, som fra skogbrann eller ved å benytte steinen under matlaging. De lærte deretter at gjenoppvarming av metallet i nærværet av annen assosiert stein, som [[sinkblende]], gjorde det mulig å utvinne et meget skinnende metall, som [[sølv]].<ref name="Lawrence">Lawrence, Laurie (2004): [https://web.archive.org/web/20130409110558/http://minsocnsw.org.au/minsocnewsletters/New%20Talks%2020-3-09/Check/MinSoc%20May04%20Laurie%20Lawrence%20The%20Silver-Lead%20Mines%20of%20Laurium%2C%20Greece.pdf «The Silver-Lead Mines of Laurium, Greece»] (PDF)</ref> Gruvedrift kom i gang på 2000-tallet f.Kr. i tidlig [[Mykene|mykensk periode]] og sølv herfra havnet på [[Kreta]], [[Santorini]] (en del av øygruppen [[Kykladene]]) og i [[oldtidens Egypt]]. På 500-tallet f.Kr. begynte det under den athenske statsmannen [[Peisistratos]] en systematisk utnyttelse av mineralressursene. På 400- og 300-tallet f.Kr. var det private entreprenører som var leietakere av staten, og hadde opp til 20 000 [[slave]]r i arbeid, hovedsakelig ikkegrekere.

[[Fil:Theatre at Thorikos.jpg|thumb|left|[[Ruiner]] av teateret i Lavrion]]
[[Fil:Silver tetradrachm Athens new style reverse.jpg|thumb|[[Tetradrakme]] fra 100-tallet f.Kr. (sølv fra Lavrion).]]
Etter [[slaget ved Marathon]] overtalte statsmannen [[Themistokles]] athenerne til å vie den forventete inntekten fra en betydelig sølvåre som ble funnet en gang rundt 483 f.Kr. til å utvide den athenske flåten til 200 [[trirem]]er (krigsskip) og la således grunnlaget for Athens marinemakt. Gruvene, som var statens eiendom, ble vanligvis utnyttet for en fast sum og en prosentandel av inntektene. En av de mest kjente forretningsmenn var den athenske [[strategos]] og statsmannen [[Nikias]] på 400-tallet f.Kr. hvor hans [[Trakia|trakiske]] slave Sosia hadde oppsyn med slavearbeiderne. Mot slutten av 400-tallet falt produksjonen, delvis grunnet Spartas okkupasjon av byen [[Dekeleia]]. En gang rundt 104-100 f.Kr. var det opprør blant slavene, også det nærliggende [[Sunion|Soúnion]] ble okkupert. Men gruvene var fortsatt i virksomhet, skjønt historikeren [[Strabon]] (død ca. 24 e.Kr.) nedtegner at på hans tid var de igjenmurt, og geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] skriver på 100-tallet e.Kr. om gruvene som noe i fortiden.

Antikkens gruvedrift besto av sjakter og gallerier for utgravning av sølvmalm, og vaskebrett for konsentrering av malmen, noe som fortsatt kan bli sett flere steder. Det var tanker og beholdere for oppsamling av regnvann for vasking av malmen ettersom det var knapphet på tilgang på vann fra nærliggende elver.<ref name="Lawrence"/>

Gruvedriften ble gjenopptatt i [[1864]] av et [[Frankrike|fransk]] selskap, og tidlig på [[1900-tallet]] drevet av både franske og greske selskaper, men hovedsakelig for [[bly]], [[mangan]] og [[kadmium]]. Befolkningen av den moderne byen Lavrio var i [[1907]] var 10 007 mennesker. Etter franskmennene trakk seg ut, trakk andre selskaper seg også ut og det ble generell fattigdom i regionen.

Det var ikke før i [[1994]] at det ble gjort forsøk på å snu forholdene med nye tiltak, særlig med tanke på reiseliv og [[turist]]virksomhet. I forbindelse med [[Sommer-OL 2004]] i Athen ble det gjort anstrengelser for å tilpasse Lavrio med de relativt velstående nabokommunene. Fortsatt arbeides det med å utvide havnen, vegforbindelser og avløp. På grunn av nærheten til flyplassen i Athen ligger Lavrio gunstig i forhold til utflukt til de greske øyene. Byens havn er derfor attraktiv for [[ferge]]forbindelser som avløsning for havnen i [[Pireus]], og som base for [[yacht]]er og lystbåter.