Redigerer Lav (avsnitt)

== Morfologi ==
Lav er ofte den første [[organisme]]n som tar tilhold på steder som mangler jord, og den utgjør gjerne den eneste vegetasjonen under ekstreme forhold høyt til fjells og på høye breddegrader. Noen overlever under ekstreme forhold i [[ørken]]en, mens andre lever på [[permafrost]]en i arktiske strøk. Nyere forskning fra [[ESA]] viser at lav også kan overleve i verdensrommet.
<ref>[http://www.esa.int/esaHS/SEMUJM638FE_index_0.html Rapport fra ESA]</ref>

Selve plantelegemet hos lav kalles [[thallus]]. Grovt sett kan man gruppere lav i tre hovedgrupper etter typen av thallus: [[Skorpelav]], [[bladlav]] og [[busklav]]. Mellomformer og enkelte sammensatte former kommer i tillegg. Dette er en praktisk inndeling som ikke har noen betydning i systematiseringen av lav.  Vi finner derfor ofte forskjellige typer innenfor samme slekt.

* Skorpelav er en type hvor thallus er skorpeformet og så hardt festet til underlaget at det er vanskelig å samle uten å ta med litt av underlaget – stein, bark el. lignende, eller det kan være mer eller mindre innsenket i substratet, det vil si underlaget som laven vokser på. (Det er forsket på lavens innvirkning på forvitring av berg.<ref>[http://www.forskning.no/Artikler/2003/april/1051003263.86 Omtale av forskningsrapporten] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/Artikler/2003/april/1051003263.86 |date=20070804220614 |df=iso }}</ref> Skorpelav mangler gjerne underbark og er ofte festet til underlaget med [[hyfe]]r (celletråder som består av en enkelt rekke med langstrakte soppceller) fra margsjiktet til underlaget.

<gallery>
Fil:Rhizocarpon geographicum01.jpg|[[Vanlig kartlav]]
Fil:Fokklav.jpg|[[Fokklav]]
</gallery>

* Bladlav har et flatere, bladlignende thallus med tydelig forskjell på over- og underside. En del arter har bark, et ytre skikt av tett sammenpressede sopphyfer. Ofte er over- og underbark forskjellige. Thallus er ofte innskåret i forskjellige former og danner forlengede områder som kalles lober. De er vanligvis festet til underlaget med [[rhiziner]] (hyfestrenger) eller haptere (korte festeorganer). De kan også være skjoldformet og festet i et sentralt festepunkt, en navle (umbilicus).

<gallery>
Fil:Grønnever.jpg|[[Grønnever]] er en typisk bladlav
Fil:Islandslav-cetraria islandica.jpg|[[Islandslav]] - også en typisk bladlav
</gallery>

* Busklav er vanligvis bare festet ved basis. Når de vokser på bark eller stein er de gjerne festet med en festeskive. De har ikke rhiziner. Thallus kan være flat (båndformet) eller sylindrisk. Et båndformet thallus kan være dorsiventralt, det vil si ha tydelig forskjell på over- og underside, eller det kan være mer eller mindre radiært bygd uten tydelig forskjell på over- og underside. Sylindrisk busklav har alltid en radiær bygning.

<gallery>
Fil: Lichen03.jpg|[[Kornbrunbeger]] er ikke særlig prangende i naturen, men en svært vanlig busklavart
Fil: Cladonia stellaris, 2007.jpg|[[Kvitkrull]] er av de mer synlige busklavene
</gallery>

Noen lav har et sammensatt thallus som består både av en horisontaldel og en vertikaldel. Horisontaldelen ligger over substratet og kan være skorpeformet eller skjellformet. I noen tilfeller forsvinner horisontaldelen tidlig slik at bare vertikaldelen blir igjen. Hos begerlav anlegges fruktlegemet på horisontaldelen og dette vokser ut til et [[podetium]], en vertikaldel. Podetiene, som er hule, kan være enkle eller mer eller mindre grenete.