Redigerer Lauritz Galtung (avsnitt)

== Biografi ==

Lauritz [[Galtung]] ble født på slektsgården [[Torsnes (Hordaland)|Torsnes]] ved [[Jondal]] i [[Hardanger]] ([[Hordaland]]). Han var den første i den slekten som har vært kalt ''den yngre Galtungslekt'', som tok i bruk navnet Galtung som slektsnavn. Hans far, Lauritz Johansen Galte, var en av de største godseierne i Hardanger. Skattemanntallet for 1647 viser at han eide 32 gårder eller gårdparter i Hardanger, 13 i [[Sunnhordland]] og 6 på [[Voss]].

Den første dokumenterte opplysningen om Lauritz Galtung viser at han i en alder av rundt 25 år fikk embetsutnevnelse som kaptein i den dansk&ndash;norske fellesflåten 1. mai 1641.<ref>Rigsarkivet, København, Danske Kancelli, Sjællandske registre, 1. mai 1641.</ref>

Lauritz Galtungs første ekteskap ble meget kortvarig. Hans hustru, den danske adelsfruen Clara Gere til [[Björnstorps slott]] ([[Bjørnstrup]] i [[Skåne]]), som han giftet seg med i 1647, døde allerede samme år. Hun hadde arvet godset Bjørnstrup, og Lauritz Galtung ble boende der også etter hennes død. Det ser ut til at Lauritz Galtung ved sitt ekteskap med Clara Gere ble ansett for å tilhøre adelen i [[Danmark]], idet han var medunderskriver av den skånske adelens erklæring av 10. juni 1647.<ref>Aktstykker og Oplysninger til Rigsraadets og Stændermødernes Historie i Kristian IVs Tid (1644&ndash;1648), Kristian Erslev (utg.), bind III s. 373, Kjøbenhavn 1888&ndash;1890.</ref>

Da [[Frederik III]] reiste til [[Christiania]] for å hylles i 1648, var Lauritz Galtung en av skipshøvedsmennene i kongens følge. Dagen før hyllingen, 23. august 1648, fikk han bekreftelsesbrev fra kongen på sine adelige privilegier.<ref>Rigsarkivet, København, Danske Kancelli, Sjællandske registre, 23. august 1648.</ref> Lauritz Galtung undertegnet deretter, i likhet med andre norske adelsmenn, et innlegg til kongen angående adelsprivilegiene.<ref>Norske Rigs&ndash;Registranter, bind IX s. 128&ndash;130, ''Alle Adelen i Norge deres Indlæg om Privilegierne'' (udatert 1648).</ref>

Sammen med adelsmenn i Skåne fikk Lauritz Galtung i 1648 brev i anledning kong [[Christian IV]]s begravelse og kong Frederik IIIs og dronning Sophie Amalies kroning.<ref>Rigsarkivet, København, Danske Kancelli, Sjællandske Tegnelser, 2. oktober 1648.</ref> Et nytt bevis på kongens velvilje fikk Lauritz Galtung da han 1. mai 1649 ble utnevnt til lensherre over Hörje len i Skåne.<ref>Rigsarkivet, København, Danske Kancelli, Skånske registre, 31. mai 1649.</ref>

Våren 1650 må Lauritz Galtung ha vært på besøk på Torsnes, for han sees å ha vært til stede på flere ting i Sunnhordland ([[Stord]]) &mdash; Vatne 5. mars, Hysingstad 6.&ndash;7. mars og Horneland 5. april.<ref>Statsarkivet i Bergen, Sunnhordland sorenskriveri, tingbok nr. 2, 1650, fol. 6a&ndash;7b, 10a&ndash;12b, 29b&ndash;30a.</ref>

Under krigen mellom [[Holland]] og [[England]] 1652&ndash;54 stod Danmark&ndash;Norge på Hollands side. I mai 1653 besluttet Rigsrådet at fire godt seilende skip skulle krysse utenfor norskekysten fra Bergen til Lindesnes for å beskytte handelsskip mot engelske kaprere. Lauritz Galtung ble utpekt til å lede denne eskadren.<ref>H. D. Lind. ''Kong Frederik den Tredjes Sømagt. Det dansk&ndash;norske Søværns Historie 1648&ndash;1670.'' I Den Milo’ske Boghandel, Odense, 1896, s. 63.</ref> I 1656 førte han kongeskipet ''Trefoldighed'' på reisen til Christiania da kronprinsen (den senere [[Christian V]]) skulle hylles i Norge.<ref>Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548&ndash;1661, ved Dr. Oscar Alb. Johnsen, bind II s. 569 ''Frederik III til admiral Christopher Lindenov om kapteinerne paa skibene til den norske hylding'' (Hafniæ 7. juli 1656).</ref>

Våren 1657 gikk Danmark&ndash;Norge til krig mot [[Sverige]], og den 23. juli fikk Lauritz Galtung, nå som admiral, kommandoen over syv skip i [[Østersjøen]].<ref>H. D. Lind. ''Kong Frederik den Tredjes Sømagt. Det dansk&ndash;norske Søværns Historie 1648&ndash;1670.'' I Den Milo’ske Boghandel, Odense, 1896, s. 113.</ref> Det kom til flere trefninger, bl.a. ved [[Møn]] og ved [[Falster]].<ref>H. D. Lind. ''Kong Frederik den Tredjes Sømagt. Det dansk&ndash;norske Søværns Historie 1648&ndash;1670.'' I Den Milo’ske Boghandel, Odense, 1896, s. 117.</ref>

Etter at Danmark ved [[freden i Roskilde|Roskildefreden]] 26. februar 1658 hadde måttet avstå blant annet Skåne, [[Halland]] og [[Blekinge]] til Sverige, ble Lauritz Galtung 1. mai 1658 utnevnt til lensherre over Lister len i Norge<ref>Norske Rigs&ndash;Registranter, bind XII s.131 ''Laurits Galton at forlenes med Lister Len'' (Kjøbenhavn 25. Marts 1658), s. 149 ''Befalinger om Lenes Levering'' (Kjøbenhavn 5. Mai 1658), s. 150 ''Følgebrev til Bønderne at svare nye Lensmænd'' (Kjøbenhavn 5. Mai 1658), og s. 160&ndash;161 ''Laurits Galtings Forleningsbrev paa Lister Len'' (Kjøbenhavn 12. Mai 1658).</ref> og bosatte seg på Huseby [[kongsgård]] ved [[Farsund]].

Vinteren 1659 ble han bedt av kong Frederik III om å komme til [[København]] ''med den hollandske Flaade eller og med anden Leilighed, dog haver du at se dig fore, at du ikke kommer udi Fiendens Hænder''.<ref>Norske Rigs&ndash;Registranter, bind XII s. 234 ''Laurits Galtung at hidkomme'' (Kjøbenhavn 29. Januar 1659).</ref> Det var tydeligvis vanskelig å ta seg til Danmark i januar, så et purrebrev ble sendt to måneder senere, hvor han ble bedt om ''strax at forføie dig herhid til vor Kjøbsted Kjøbenhavn med den hollandske Flaade eller og med de første Skibe, som her nedkommer''.<ref>Norske Rigs&ndash;Registranter, bind XII s. 247 ''Laurits Galting at hidkomme'' (Kjøbenhavn 27. Marts 1659).</ref>

Vinteren 1660 var Danmark fortsatt i krig med Sverige, og det gikk ut en befaling til Lauritz Galtung og Christopher Orning om ''det at Farten desto bedre imellem Danmark og Norge kan holdes fri, da haver I ved os elskelig Laurits Galting og Christopher Orning at lade samle ved Eiermændene og andre gode Patrioter udrede saa mange Skibe, til Stykker at føre tjenlige, som der i Riget findes''.<ref>Norske Rigs&ndash;Registranter, bind XII s. 292&ndash;293 ''Laurits Galting og Christopher Orning at samle Skibe med Stykker'' (Kjøbenhavn 2. Januar 1660).</ref>

Sommeren 1660 fikk Lauritz Galtung tillatelse av kongen til å tilbringe den kommende vinteren på Torsnes i Hardanger, forutsatt at intet ble forsømt i Lister len.<ref>Norske Rigs&ndash;Registranter, bind XII s. 372 ''Laurits Galting at maa blive paa sin Gaard om Vinteren'' (Kjøbenhavn 11. Juli 1660).</ref>

Familien ble imidlertid ikke boende lenge på Huseby da Lauritz Galtung døde allerede høsten 1661. Nøyaktig dato for hans død er ikke kjent, men den må ha inntruffet mellom 7. august og 7. november 1661. Et par kvitteringer fra kaptein Jacobus Brun ved Listerlehnske kompani viser at han på Huseby kongsgård den 7. august 1661 fikk lønningspenger til kompaniet for tiden 7. mai &ndash; 7. august av ''Erlig och Welbyrdig Mand Lauridtz Galtung thill Biørnstrup'',<ref>Riksarkivet, Oslo, Lensregnskaper for Lister len, kvittering datert 7. august 1661.</ref> mens lønningspengene for tiden 7. august &ndash; 7. november samme år ble utbetalt til ham av ''Erlig och Welb: frue, frue Barbara Graaboe, till Biørnsterup, sl: Lauridtz Galtungs Effterleffuesche''.<ref>Riksarkivet, Oslo, Lensregnskaper for Lister len, kvittering datert 7. november 1661.</ref>

Lauritz Galtungs kiste ble først nedsatt i Trefoldighetskirken i Kristiansand, men ble noen år senere tillatt flyttet og nedsatt under gulvet i Jondal kirke.