Redigerer Laurisilva (avsnitt)

== Status ==
[[Fil:Vista del Cubo de la Galga al borde de la Caldera de Taburiente.jpg|miniatyr|Laurbærskog på La Palma]]
Før menneskenes ankomst til øyene dekket laurisilvaen det meste av Azorene og Madeira. På Kanariøyene vokste den i et belte 400–1200 moh. på nordsiden av de vestlige øyene og mer spredt andre steder. Klimaet på [[Lanzarote]] og Kapp Verde er for tørt til at laurisilva kan vokse.

Hogst, branner og påfølgende oppdyrking, bruk som beitemark eller tilplantning med fremmede tresorter har gjort at det meste av laurisilvaen er borte fra Azorene og Kanariøyene. På [[Gran Canaria]] er bare én prosent av skogen bevart og på [[Tenerife]] litt under ti prosent. På Azorene er bare to prosent av laurbærskogen bevart, og fremmede treslag som ''[[Japanseder|Cryptomeria japonica]]'' og ''[[Pittosporum undulatum]]'' dominerer mange steder. Det finnes likevel fortsatt godt bevarte laurbærskoger i de høyereliggende delene av Madeira og [[Gomera]].<ref name="bram" >{{Kilde bok
| forfatter=D. Bramwell og Z.I. Bramwell
| utgivelsesår=1974
| tittel=Wild flowers of the Canary Islands
| side=7–8
| forlag=Stanley Thornes (Publishers) Ltd.
| utgivelsessted=London og Burford
| isbn=0-85950-010-1}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=https://ec.europa.eu/environment/nature/natura2000/biogeog_regions/macaronesian/index_en.htm
| tittel=The Macaronesian Region
| besøksdato=2020-05-25
| utgiver=Europakommisjonen}}</ref><ref name="az" >{{Kilde bok
| forfatter=David Sayers
| utgivelsesår=2010
| tittel=Azores
| utgave=4
| side=236–240
| forlag=Bradt Travel Guides
| isbn=1-84162-328-8}}</ref>

Laurisilva finnes best bevart i de høyereliggende delene av Madeira der den dekker 149,5 km² eller 16&nbsp;% av øyas samlede areal. En del av denne skogen ble tatt opp på [[verdensarven|UNESCOs Verdensarvsliste]] i 1999. Det samme skjedde i 1986 for en naturpark på [[Gomera]] i Kanariøyene, ''[[Garajonay nasjonalpark|Parc Nacional de Garajonay]]''. Den dekker et areal på om lag 15&nbsp;000 hektar og ligger 300–1300 [[moh]].

Aktiv vernepolitikk og omlegging av økonomien fra jordbruk til turisme har ført til laurbærskogen har begynt å komme tilbake på Kanariøyene og Madeira. På Gran Canaria var det så lite igjen av skogen at den ikke kan regenerere spontant. På Azorene er melkeproduksjon og skogsdrift på innførte tresorter fortsatt viktig for økonomien så det er vanskelig å øke arealet med laurbærskog.<ref name="fpx" >{{Kilde artikkel
| forfatter=J.M. Fernández-Palacios m.fl.
| tittel=A reconstruction of Palaeo-Macaronesia, with particular reference to the long-term biogeography of the Atlantic island laurel forests
| publikasjon=Journal of Biogeography
| utgivelsesår=2011
| bind=38
| nummer=2
| side=226–246
| doi=10.1111/j.1365-2699.2010.02427.x
| issn=1365-2699}}</ref>