Redigerer Laurent Fabius (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Laurent Fabius var sønn av antikvitetshandleren André Fabius (1908–1984), en askenasisk jøde som konverterte til katolisismen under [[første verdenskrig]]. Moren var Louise Strasburger-Mortimer (1911-2010), en amerikansk katolikk. Foreldrene oppdro gutten i den katolske tro. Han hadde sin skolegang ved parisgymnasiene [[Lycée Janson de Sailly|Janson-de-Sailly]] og [[Lycée Louis-le-Grand]], og fortsatte deretter ved to [[Grande école|elitehøyskoler]], først [[Institut d’études politiques de Paris|Institut d'études politiques]] i Paris (avslutning som [[Agrégation|agrégé]] i [[filosofi]]), og så ved [[École nationale d'administration|ENA]] (avgangsklassen 'François Rabelais' (1971–1973)). 

Etter endt utdannelse begynte han i statstjeneste i 1973 og ble ''Cour des Comptes'' og i 1981 rapportør i statsrådet.

=== Politikk ===
Fabius hadde tidlig sluttet seg til kretsen rundt [[François Mitterrand]], som han arbeidet tett sammen med i de påfølgende år. 

Da Mitterrand ble valgt til president i [[1981]], ble Fabius hans budsjettminister. To år etter ble han industri- og forskningsminister. I 1984 ble han landets statsminister, 37 år gammel. 
Han ble betegnet som [[sosialliberalisme|sosialliberal]] i motsetning til forgjengeren [[Pierre Mauroy]], som anses for å være mer tradisjonell sosialist. Da sosialistpartiet tapte valget i 1986, gikk han av.

I 2005 anbefalte Laurent Fabius de franske velgerne å stemme «Non» til [[EU]]s forfatningstraktat. Mange observatører har antydet at det var snakk om en strategisk manøver for å komme i posisjon foran [[Presidentvalget i Frankrike 2007|presidentvalget i 2007]], snarere enn et uttrykk for Fabius' politiske overbevisning.

I slutten av 2006 trakk han tilbake sitt presidentkandidatur, da alle opinionsmålinger pekte på [[Ségolène Royal]] som den sosialisten med størst sjanser til å bli valgt til Frankrikes president i 2007. Fabius tilhører partiets venstreside og har ofte befunnet seg i opposisjon mot majoritetsgrupperingen, først mot [[Lionel Jospin]] og senere mot [[François Hollande]].

I 2012 ble han Frankrikes utenriksminister. Han hadde dette vervet først i regjeringen Valls og denere i regjeringen Valls II. Den 10. februar 2016 ble det kjent at han går av som utenriksminister og at han er nominert til posten som leder for [[Conseil constitutionnel|Forfatningsrådet]] (Conseil constitutionnel).<ref>{{Kilde www|tittel = François Hollande propose Laurent Fabius à la tête du Conseil constitutionnel|url = http://www.lemonde.fr/politique/article/2016/02/10/francois-hollande-propose-laurent-fabius-pour-la-presidence-du-conseil-constitutionnel_4862707_823448.html|besøksdato = 2016-02-10|språk = fr|fornavn = David Revault|etternavn = d'Allonnes}}</ref>

Fabius ble i [[2000]] hedret med storkors av [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden]].