Redigerer Laurence Sterne (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Sternes far Roger var fenrik i den engelske hær, moren Agnes var datter av en [[marketenter]]. Familiemn måtte over en tiårsperiode følge med til de forskjellige stasjoneringer farens regiment ble sendt til. 

Da Laurence Sterne var 18 år, døde faren. En onkel så til ham deretter. Sterne studerte [[teologi]] ved [[Jesus College (Cambridge)|Jesus College]] ved [[universitetet i Cambridge]] og fikk i 1738 en sognestilling i Sutton-on-the-Forest nær [[York]]. Under tiden på kollegiet fikk han sin første blodstryrtning. 

I 1741 giftet han seg med  Elizabeth Lumley, to år etter fikk han en liten prebende ved [[katedralen i York]]. Frem til 1760 synes hans liv i Sutton å ha vært heller stille og makelig, men han måtte slite med ektefellens ustabile sinn.

=== Forfatter ===
Da ''Tristram Shandy'' da kom ut var Sterne en middelaldrende landsbyprest, uten mulighet til å oppfylle sine ambisjoner innenfor Kirken. Forfatterberømmelsen satte ham i stand til å reise og skrive. Han vakte skandale ved å gi ut en prekensamling under psevdonymet ''Yorick''; landsbypresten fra ''Tristram Shandy'', som er en etterkommer av den døde narren fra ''Hamlet'' og spiller skamløst på bildet av presten som narr. Like før han døde ga han under [[pseudonym]]et ''Yorick'' ut det som skulle være første del av reisekildringen ''A sentimental Journey Through France and Italy''. Her eksellerer presten i erotiske hentydninger. Fortellingen latterliggjør ellers samtidige britiske forfattere av reiselitteratur; spesielt [[Tobias Smollett]] (kalt ''Smelfungus'' i Sternes tekster). Sterne døde før han fikk fullført ''A Sentimental Journey''. Det er delte meninger om hvorvidt han anså ''Tristram Shandy'' som ferdig. Tristram Shandy kom uansett aldri lenger i sin selvbiografi enn til den dagen han ble født – og pastor Yorick kom aldri lenger enn til Paris i sin reiseskildring.

Laurence Stern var en gjennomført [[ironi]]ker, som harselerte over fiender såvel som venner (og ikke minst seg selv); over klassisk og ny litteratur, lesere og kritikere; over religion og vitenskap, opplysningstid og moteriktig «sentimentalitet» (senere kritikere som ser på Sterne som talsmann for det «sentimentale» har neppe forstått ironien eller sett [[intertekstualitet]]en). Ironien er imidlertid ustabil, og det er aldri langt til medfølelsen; for eksempel i skildringen av den invalide eks-offiseren Toby Shandy og hans «kjepphester». Mens han for samtiden var en ren underholder, har senere tiders lesere sett på Sterne både som en innsiktsfull tenker og en litterær nyskaper.