Redigerer Laterankirken (avsnitt)

== Historie ==
Opprinnelig tilhørte området Laterani-familien, som hadde fått det konfiskert av keiser [[Nero]], men senere fikk det tilbake. I begynnelsen av [[200-tallet]] skjenket Lateraniene det til keiserfamilien. [[Juvenal]] beskriver Lateranpalasset som nokså storslått, ''regiæ ædes Lateranorum''.<ref>[https://www.definitions.net/definition/lateranus+family Laterani-familien]</ref> Kirken ble reist i palassets hager, ''Horti Laterani''.<ref>[https://bobcross.wordpress.com/tag/horti-laterani/ ''Horti Laterani'', Lateranhagene]</ref> I [[311]] forærte [[Konstantin den store|keiser Konstantin]] palasset til [[pave Miltiades (død 10. januar 314)]].<ref name="San Giovanni in Laterano">[https://romesite.com/san-giovanni-in-laterano.html ''San Giovanni in Laterano]</ref> I nesten tusen år var Lateranet pavens residens, og fem [[økumenisk konsil|økumeniske konsiler]] har funnet sted der.

Den første Laterankirken ble reist under keiser Konstantin. Denne ble ødelagt av [[vandaler|vandalene]], og en ny reist av pave [[Gregor den store]] ca. [[460]]. [[Sergius III]] ([[904]]&ndash;[[911|11]]) bygde den om fullstendig etter at et ødeleggende [[jordskjelv]] hadde forårsaket store skader.

[[Hodeskalle]]ne til apostlene [[Apostelen Peter|Peter]] og [[Apostelen Paulus|Paulus]] skal befinne seg i [[relikvie|relikvarier]] i baldakinen over høyalteret.<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/nov09 «Laterankirkens vigselsfest»]</ref> I selve alteret er det innfelt deler av en bordplate fra [[antikken]], hentet fra senator Pudens' hus (kirken Santa Pudenziana<ref>[https://www.stpudenziana.org/mosaic.php «Santa Pudenziana»]</ref> ved [[St. Maria Maggiore]]-kirken). Peter skal ha feiret [[nattverd]]en ved den bordplaten.

I det første jubelåret, 1300, innviet [[Bonifatius VIII|pave Bonifatius 8.]] den andre Lateranbasilikaen, som da stod ferdig. Et bruddstykke av [[freske]]n som [[Giotto]] malte av dette, kan fremdeles ses på en søyle i kirken.<ref name="snl.no">Lindhagen, Marina Prusac: «Laterankirken» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 11. januar 2023 fra [https://snl.no/Laterankirke]</ref>

I [[1308]] ble Laterankirken fullstendig ødelagt av brann, og flere etterfølgende paver – som i den perioden bodde i [[Avignon]] – sto for gjenoppbyggingen. Under arbeidet ble den igjen totalskadet av brann, i [[1360]]. Da paven vendte tilbake fra Avignon, var Vatikanpalasset såpass mye bedre i stand - skjønt også det var merket av forfall - at han bosatte seg der.

Den eneste delen av den nåværende kirken som stammer fra [[middelalderen]], er det åttekantede baptisteriet fra 400-tallet.<ref name="San Giovanni in Laterano"/>

Dagens Lateranbasilika er, med unntak av noen mindre arbeider på [[1800-tallet]], utført av [[Francesco Borromini]] før jubelåret [[1650]]. 
[[Fil:Basilica st Giovani in Laterano 2011 4.jpg|thumb|280px]]
Selve det gamle pavepalasset ble restaurert av [[Domenico Fontana (arkitekt)|Domenico Fontana]] i [[1586]], og fra [[1693]] ble det benyttet som [[vaisenhus]] av pave [[Gregor XVI]] (1831–46) innredet det til et museum for [[etnografi]] og misjonsvirksomhet.

I 1980 ble Laterankirken inkludert i [[UNESCOs verdensarvliste]]. Den er pavens sete, for i tillegg til å være pave, er han også biskop av Roma.<ref name="snl.no"/>

[[Obelisk]]en på plassen foran palasset er den største i Roma og hentet fra [[Heliopolis]] av keiser [[Caligula]] til [[Ostia]]. Man mener at den skriver seg fra 1600 f.Kr.