Redigerer Lars Vegard (avsnitt)

== Liv og virke ==
Lars Vegard vokste opp på slektsgården Grasåsen i [[Vegårshei]]. Han tok middelskoleeksamen i [[Risør]], og reiste deretter til [[Christiania]] hvor han tok [[examen artium]] i 1899 ved [[Fru Ragna Nielsens skole|Ragna Nielsens skole]] og ble [[cand. real.]] i 1905 ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Oslo<ref name="biografisk leksikon">{{Norsk biografisk leksikon}}</ref>. I 1906 og 1907 var han assistent for [[Kristian Birkeland]] og hjalp til med å bearbeide resultater fra Birkelands nordlysobservasjoner.

I 1908 fikk han forskningsstipend og studerte elektrisitet hos [[Joseph John Thomson|J. J. Thompson]] i Cambridge<ref name="biografisk leksikon" />. 

I 1910 ble han amanuensis ved universitetet i Oslo. I 1911 dro han til [[Würzburg]] og [[Wilhelm Wien]], som samme høst ble tildelt [[Nobelprisen i fysikk]]. I Würzburg eksperimenterte Vegard med [[Anodestråle|anodestråler]] (positive stråler) og skrev avhandlingen ''Über die Lichterzeugung in Glimmlicht und Kanalstrahlen''.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Über die Lichterzeugung in Glimmlicht und Kanalstrahlen|publikasjon=Annalen der Physik|url=http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k153424/f121.image|forfatter=Lars Vegard|språk=tysk|bind=344|nummer=11|side=111-169|utgivelsesår=1912}}</ref>. 

Etter et foredrag av [[Max von Laue|Max Laue]] han hørte der i 1912, ble han interessert i bruk av [[røntgenstråler]] til bestemmelse av strukturen til krystaller. Vegard tok  kontakt med [[William Henry Bragg]] som sammen med sønnen [[William Lawrence Bragg]] videreutviklet  denne nye fremgangsmåten. Samme år kom de frem til [[Braggs lov]] som fikk stor betydning for dette arbeidet.  I 1915 fikk far og sønn Bragg [[Nobelprisen i fysikk]] for arbeidet med å avdekke krystallstrukturer ved hjelp av røntgen. Tilbake i Oslo startet Vegard selv de første strukturbestemmelsene basert på denne nye metoden.<ref>{{Kilde www|url=https://research.aston.ac.uk/en/publications/lars-vegard-key-communicator-and-pioneer-crystallographer|tittel=Lars Vegard: key communicator and pioneer crystallographer|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>.

Ved [[Universitetet i Oslo]] fikk han installert utstyr for å gjennomføre strukturbestemmelser. Fra 1915 og i mange år ble det utført slike røntgenundersøkelser. Han er særlig kjent for sine undersøkelser av blandkrystaller (Vegard-loven) og av stoffer som er [[Gass|gasser]] ved romtemperatur (som [[hydrogen]], [[nitrogen]] og [[oksygen]]). Vegard hadde også tidlig ideer om hvordan elektronfordelingen er i [[Atom|atomer,]] noe [[Niels Bohr]] bygget videre på.<ref name = Vegard> H. Kragh, [https://arxiv.org/pdf/1112.3774.pdf ''An early explanation of the periodic table: Lars Vegard and X‐ray spectroscopy''], arXiv:1112.3774 (2012). </ref>

Han gjorde et banebrytende arbeid med å bestemme nordlysets spekter og sammensetting av den øvre atmosfæren. Allerede i 1913 fant Vegard at den blåfiolette fargen i nordlyset er lys fra [[Nitrogen|nitrogenmolekyler]], og at spektralfordeling av nordlyset gir informasjon om atmosfærens sammensetning og energien av de partikler som forårsaker nordlys. Videre fant han ut spektre kan bestemme [[Temperatur|temperaturen]] på den gassen som sender ut lyset. I 1939 oppdaget han at nordlyset inneholder spektrallinjer fra [[hydrogen]]. Vegard har fått sitt navn knyttet til et båndsystem i nitrogenspekteret, Vegard–Kaplan-båndene.

Han ble [[dr. philos.]] på avhandlingen i Oslo i 1913<ref name="biografisk leksikon" />. Samme år ble han utnevnt til [[dosent]] ved universitetet, en stilling han hadde til 1918 da han overtok [[Professor|professoratet]] i [[fysikk]] etter Kristian Birkeland. Vegard holdt på professoratet til 1952, da det ble overtatt av [[Roald Tangen]].

Lars Vegard var sterkt medvirkende til at [[Albert Einstein|Albert Einsteins]] første offentlige forelesninger utenfor [[Tyskland]] om sin banebrytende [[Relativitetsteori|teori]] ble holdt 15. juni 1920 i [[Det Norske Studentersamfund|Studentersamfundet]] i Oslo. Professor Lars Vegard introduserte Einstein. 

Han var aktiv i utviklingen av Universitetet i Oslo.

Vegard var også lokalpolitiker og representerte [[Venstre]] i [[Aker|Aker kommunestyre]], 1938-1945.

Det står en byste av ham ved Vegårshei Sparebank, inne på Nordlysobservatoriet ved Universitetet i Tromsø og en ved Universitetet i Oslo. Et portrett av ham, malt av [[Henrik Sørensen]], henger i foajeen i fysikkbygningen på universitetet i Oslo.