Redigerer Lars T. Platou (avsnitt)

== Liv og virke ==
Han vokste opp på [[Ajer]] i [[Furnes]]. Foreldrene var gårdbruker og sivilingeniør Fridthjof Fredrik Sem [[Platou]] og hustru Johanne Marie Tokstad.<ref name="bygdebok">{{Kilde bok|forfatter=Flere forfattere|år=1974|tittel=Veldre bygdebok|bind=1|side=544|utgiver=Veldre historielag}}</ref>

Han var utdannet [[sivilingeniør]] i elektroteknikk (sterkstrøm) fra [[Norges tekniske høgskole|NTH]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.ntnu.no/ime/om/elektrotrappegangen/lars-tokstad-platou|tittel=Lars Tokstad Platou|utgiver=NTNU|besøksdato=2. juli 2014}}</ref> Han tjenestegjorde som soldat i 1940 og ble såret i en trefning med tyskerne ved [[Tangen (Stange)|Tangen]].<ref name="minnetale">{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2002-2003/030612/formalia/|tittel=Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Lars T. Platou|utgiver=Stortinget|dato=12. juni 2003|besøksdato=2. juli 2014}}</ref> Som student i Trondheim engasjerte han seg for [[norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|motstandsbevegelsen]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Lunde, Jon Vegard|år=2001|tittel=Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen|bind=2|side=357|utgivelsessted=Lillehammer|isbn=82-990966-4-2}}</ref>

Platou fikk skjøte på morsslektens gård, Tokstad i [[Veldre]], i 1941<ref name="bygdebok" /> og begynte i familiebedriften Elektrobygg på [[Hamar]] i 1948. Han var også selvstendig konsulent.<ref name="minnetale" />

I 1950-årene var han formann i [[Norges Bondelag|Bondelaget]] i Veldre og Hedmark.

=== Politisk og offentlig arbeid ===
Platou var medlem av [[Ringsaker]] kommunestyre 1952–1967, medlem av formannskapet 1960–1967 og medlem av Hedmark fylkesting 1964–1967. Han var fylkesformann i [[Hedmark Høyre]] 1950–1960.

Platou var stortingsrepresentant for Hedmark i tre valgperioder 1965–1977. Han var formann i [[Stortingets finanskomité]] i perioden 1969–1973. Våren 1969 var han saksordfører for [[Per Bortens regjering|Borten-regjeringen]]s forslag om [[merverdiavgift]] og bidrog til at det ble vedtatt.<ref name="minnetale" />

[[Kåre Willoch]] anså Platou som selvskreven kandidat som finansminister i en fremtidig regjering.<ref name="Notaker">{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie. Opprør og moderasjon, 1975–2005||forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-39029-X|side=77–82}}</ref>

Platou ble innstilt som ny partiformann i 1970, men tapte voteringen på landsmøtet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sejersted, Francis|år=1984|tittel=Høyres historie. Opposisjon og posisjon, 1945–1981|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-04993-8|side=316–317}}</ref> Han satt som viseformann under Willoch og senere [[Erling Norvik]] fra 1970 til 1978.

I tiden etter [[stortingsvalget 1977|stortingsvalget i 1977]], da det ikke var vanlig for partiet å forhåndsutpeke en statsministerkandidat, var Platous navn nevnt i pressen.<ref name="Notaker" /> I 1980 var Platou blant pådriverne for å få [[Jo Benkow]] valgt til partiformann.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie. Opprør og moderasjon, 1975–2005||forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-39029-X|side=180–182}}</ref>

Etter tiden på Stortinget var han styreformann i AS [[Opplandske dampskibsselskap|Oplandske Dampskibsselskap]] 1974–1982, formann i representantskapet i AS [[Christiania Bank og Kreditkasse]] 1978–1990 og formann i bedriftsforsamlingen i AS [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]] 1985–1988. Han hadde også mange tillitsverv i AS [[Vinmonopolet]].

Platou utgav flere bøker om slekts- og lokalhistoriske emner på eget forlag.