Redigerer Lars Roar Langslet (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Lars Roar Langslet gjennomførte [[Det militære språkkurs i russisk|Forsvarets russiskkurs]], og utdannet seg til [[mag.art.]] i idéhistorie. Han gjorde seg tidlig bemerket med sin avhandling «Den unge Karl Marx og menneskets "fremmedgjørelse"» (1963). Han var redaktør for ''[[Minerva (norsk tidsskrift)|Minerva]]'' i årene 1957–1968, og formann i [[Det Norske Studentersamfund]] i 1960.

Langslet konverterte til [[katolisismen]] i 1963. Få år etter ble han formann for språkkommisjonen i [[Oslo katolske bispedømme]], og ledet som sådan oversettelsen av [[Det romerske missale]] fra [[latin]] til norsk i årene etter at [[annet vatikankonsil]]s liturgireform munnet ut i en ny messeliturgi og en åpning for oversettelser til folkespråkene.

=== Politikk ===

==== Sentralstyremedlem og stortingspolitiker ====
Langslet var medlem av Høyres sentralstyre fra 1970, stortingsrepresentant for Oslo 1969–1989, og formann i [[Stortingets kirke- og undervisningskomité]] 1973–1980.  Han var Høyres fremste skolepolitiker på 1970-tallet, og var en ledende kritiker av «Enhetsskolen» og det som av partifeller ble oppfattet som Arbeiderpartiets overdrevne reformideologi.

På slutten av 1970-tallet og frem til Høyres landsmøte i 1981 preget spørsmålet om selvbestemt abort den politiske debatten i partiet. Langslet spilte her en sentral rolle som forsvarer av Høyres standpunkt mot selvbestemt abort. Høyre unngikk en åpen strid om saken på partiets landsmøte i 1981, da det ble vedtatt å fristille alle stortingsrepresentantene i saken om selvbestemt abort.

==== Kulturminister ====
Langslet var kultur- og vitenskapsminister i [[Kåre Willochs regjering]] 1981–1986. Han var den første minister med denne porteføljen; det dreide seg om Kultur-, kirke- og utdanningsdepartementet, men departementet måtte deles, ettersom Langslet var [[katolikk]], og derfor etter rådende lovforståelser ikke kunne ha ansvar for kirkesaker knyttet til Den norske kirke.

Langslet avskaffet [[NRK]]s [[monopol]] på kringkasting ved i 1981 å endre [[kringkastingsloven]] til å tillate de første ikke-reklamefinansierte såkalte [[nærradio]]er ([[lokalradio]]er drevet på frivillig basis og med visse krav til programinnhold). Det ble også tillatt enkelte lokale fjernsynssendinger. Nærradioene som ble etablert etter bruddet med NRKs kringkastingsmonopol i 1981 var imidlertid bare begynnelsen på det store mangfoldet av private norske radiokringkastere som skulle komme senere utover på 1980-tallet. Innvilgelsen av et stort antall konsesjoner gav en bred faglig basis for det utredningsarbeid som resulterte i en helt ny medielov 1984.

=== Senere karriere ===
Etter årene som yrkespolitiker var Langslet kulturdirektør i Oslo kommune i perioden 1989–1990, og senere også skribent i [[Aftenposten]]. Han var medlem av [[Det Norske Akademi for Språk og Litteratur]], og var akademiets preses o årene 1995–2011. Fra [[1997]] var Langslet [[statsstipendiat]]. <!-- Lars Roar Langslet er også storkorsinnehaver av ordenen "[[Hans Majestet Den Gyldne Gris|Den Gyldne Gris]]", [[Det Norske Studentersamfund]] sitt ordenskapittel. -->

I 2006 var det 100 år siden dramatikeren [[Henrik Ibsen]]s død. Dette ble markert på ulike måter av det offisielle Norge. Langslet var leder for [[Nasjonalkomitéen for Ibsensatsingen]], som stod i spissen for 100-årsmarkeringen.

I oktober [[2006]] ble det kjent at Langslet var under behandling ved [[Radiumhospitalet]] for [[kreft]]sykdom.<ref name="dagbladet kultur/2006/10/29/481143" />