Redigerer Lars Hertervig (avsnitt)

==Liv og familie==
Lars Hertervig på ble født 16. februar 1830 på Borgøyna i [[Tysvær]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Lars Hertervig|url=https://nbl.snl.no/Lars_Hertervig|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-10-17|språk=no|fornavn=Holger|etternavn=Koefoed}}</ref> De første barneårene tilbrakte Hertervig på foreldrenes [[småbruk]] innerst i [[Borgøy|Hattarvågen på Borgøya]]. Familien tilhørte [[kveker]]miljøet,<ref>{{Kilde www|url=http://kveker.org/om-kvekerne/historie/|tittel=Historie {{!}} Kvekersamfunnet|besøksdato=2017-02-25|språk=nb-NO|verk=kveker.org|arkiv-dato=2017-09-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170907054427/http://kveker.org/om-kvekerne/historie/|url-status=død}}</ref> og rundt 1839 solgte foreldrene småbruket, men tok med seg [[våningshus]]et til [[Hertervighuset|Rosenberggaten 38]] i [[Stavanger]].<ref name=":0">Koefoed 2008</ref>

Hertervig tok [[svenneprøve]]n i 1849, og i 1850 ble han oppdaget av [[skipsreder]] og [[kjøpmann]] Hans Gabriel Buckholm Sundt, som i samarbeid med andre rike velgjørere i Stavanger og kunstmaleren [[Johan Fredrik Eckersberg]] sørget for at Hertervig kunne utdanne seg til kunstmaler i [[Christiania]] og [[Düsseldorf]].

Høsten 1850 seilte Lars Hertervig rundt kysten til Christiania og meldte seg opp til [[Den kongelige tegneskole|Den Kongelige Tegneskole]] den 10. desember.<ref name=":7" /> Hertervig skal ha blitt veiledet av Eckersberg tiden han var i Christiania. Hertervigs lærere på Tegneskolen var [[Johannes Flintoe]] og [[Joachim Frich]].

Det vites ikke akkurat når på høsten i 1850 Hertervig reiste til Tegneskolen i Christiania - ei heller når Hertervig dro nedover til kunstakademiet i Düsseldorf for videre malerstudier hos [[Romantikken|romantikeren]] [[Hans Gude|Hans Fredrik Gude]]. Det har imidlertid vært vanlig i Hertervigforskningen å tolke ut fra et brev, skrevet av H. G. B. Sundt og datert 24. juli 1853, at Hertervig muligens dro til Düsseldorf i april i 1852.<ref name=":0" /><ref name=":7">Blytt 1939</ref><ref name=":1" /><ref name=":5" /> Brevet har antageligvis gått tapt.<ref name=":1">Koefoed 1984</ref>

På den annen side viser passprotokollen for Christiania Politikammer, som går fra 1848 til 1853, kun én oppføring med Lars Larsen Hertervig, der han i sammen med kunstmaleren [[Erik Bodom]] reiste til Düsseldorf den 20. oktober i 1851.<ref name=":2">A-10085 Oslo politidistrikt, Forvaltning og fremmedkontroll, reisekontroll, passprotokoller, passprotokoll nr. 5 (1848–1853), s. 156</ref> Hertervigs søster, Elisabeth Andersen, forteller i et [[intervju]] i ''[[Stavanger Aftenblad]]'' i 1915 at Hertervig reiste til Düsseldorf etter ett års opphold i Christiania, og kan derigjennom underbygge at Hertervig kan ha ankommet Christiania rundt oktober i 1850, for så å reise videre til Düsseldorf den 20. oktober i 1851.<ref name=":10">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19150109_24_7_1|tittel=Stavanger Aftenblad 9. januar 1915 |dato=1915 |utgivelsessted=Stavanger}}</ref>

Våren 1853 reiste Hertervig i sammen med Gude til Norge. Hertervig dro igjen nedover til Düsseldorf i oktober i 1853. Gude ble værende i Norge, og Erik Bodom ble Hertervigs veileder i Düsseldorf. I brev til H.G.B Sundt  fra januar 1854 klagde Hertervig over sykelighet. H.G.B Sundt tillot Hertervig å reise hjem til Norge i april i 1854.<ref name=":0" />

Tilbake i Norge fikk Hertervig 24 år gammel [[diagnose]]n ''melancholia'' (ekstrem depresjon) hos en lege i Stavanger. Dette etter et ulykkelig kjærlighetsforhold i Düsseldorf. H.G.B Sundt sendte Hertervig på båtreise til [[Malaga]] i håp om at han skulle friskne til. Hertervigs melankoli lot seg imidlertid ikke helbrede, og i 1856 ble han av Sundt sendt til [[Gaustad sykehus]] der han fikk diagnosen ''dementia'' (''[[demens|dementia precox]]''), den gang betegnelsen på en uhelbredelig sykdom som kan minne om [[schizofreni]]. I 1858 ble Hertervig utskrevet fra Gaustad som «uhelbredet», han ble umyndiggjort og avhengig av fattigkassen i Stavanger. Etter sykehusoppholdet skrev han ingen brev eller etterlot seg annet skriftlig om de siste 40 årene av livet hans. Hertervig etterlot seg imidlertid flere skissebøker med små notater, men disse er i dag tilnærmet uleselige.<ref>Greve, K. (2002). [https://www.idunn.no/kk/2002/03/fra_skissebok_til_konglomerat_-_om_lars_hertervigs_papirer Fra skissebok til konglomerat–om Lars Hertervigs papirer]. ''Kunst og Kultur'', 85(03), 142-151.</ref>

Professor [[emeritus]] [[Øystein Førre]] og [[psykiater]] [[Svein Haugsgjerd]] hevder Hertervig var feildiagnostisert som uhelbredelig syk. Førre og Haugsgjerd mener Hertervig i en periode med personlige problemer hadde forbigående psykoser. De viser til at Hertervig fra han var 24 år, hadde vært isolert fra kunstnermiljøet, men likevel bidro til utvikling av modernismen i Norge. De viser også til at [[Alexander Lange Kielland|Alexander Kielland]] besøkte Hertervig på hans 60-årsdag, og at Hertervig var da i god form og velstelt selv om han bodde alene - dette finner de uforenlig med alvorlig og uhelbredelig psykisk sykdom.<ref>Førre, Øystein og Svein Haugsgjerd: Hertervig kan friskmeldes. ''Klassekampen'', 4. juli 2018, s.12-13</ref>