Redigerer Langesund Bad (avsnitt)

== Historie ==
Moten med medisinske [[kurbad]] spredte seg på slutten av 1800-tallet fra kontinentet til [[Norge]] – særlig til områdene omkring Oslofjorden – Hvaler, Hankø, Holmestrand, Sandefjord, Larvik, Eidanger og Langesund. Ifølge avisen «Varden» var Langesunds Bad «et av landets mest kjente badeetablissementer».''

Apoteker Fred Hegge tok i 1897 initiativ til å etablere selskapet «Langesunds Bad» og fikk i 1898 oppført en restaurant og tre badehus. Arkitekt [[Haldor Larsen Børve]], som hadde tegnet [[Dalen Hotel]], fikk i oppdrag å tegne restauranten og den ble et samlingssted for en sosial elite fra Kristiania. Mange gjester kom også fra nærområdene i [[Porsgrunn]] og [[Skien]]. Gjestene kom med dampbåt og jernbane og ble fraktet med hest og vogn til Langesunds Bad. Her ble det etter hvert bygget både hotell og en hovedbygning med spisesal, salonger og ballsal. Kunstnere og musikere fra hovedstaden kom og underholdt. Det var opplesninger og konserter både i ballsalen og i en egen musikkpaviljong ved inngangen til badeparken, et parkmessig opparbeidet skogsområde tilhørende Badet. I badehusene ble det tilbudt behandling med gytje, furunål, tang, lut, manet og salt og man kunne få både kalde og varme bad. Betjeningen var utdannet ved Sandefjords bad og badet kostet kr. 4,50 med betjening, kr. 1,50 uten betjening. Et kaldt bad kostet 40 øre og et furunålsbad kostet 1,50.

Kombinasjonen av bad, helse og velvære sammen med god mat, god musikk og ikke minst et viktig sosialt liv var en suksessfaktor ved Langesunds Bad. Fred Hegge satte spor etter seg i byen, ikke bare som farmasøyt, men som en viktig nyskaper. Han solgte Langesunds Bad til Isak Seveland i 1917. Isak Seveland bygget Societeten, hovedbygningen og opplevde at den brant ned til grunnen 31. januar i 1926 i forbindelse med avslutningen av danseskolen. Omkring St.Hans 1926 stod den nye societeten ferdig og den er også hovedbygningen ved dagens Langesunds Bad. Badehusene ble tatt av stormen i 1929 og ble gjenoppbygget for deretter å bli tatt av stormen igjen et par ganger innen man ga opp å gjenreise husene.