Redigerer Lang QT-tid syndrom (avsnitt)

==Historie==
Det første beskrevne tilfellet av LQTS fant trolig sted i [[Leipzig]] i [[1856]], og ble dokumenter av den [[tysk]]e legen [[Friedrich Ludwig Meissner]] i boken «Taubstummheit und Taubstummenbildung» (''døvstumhet og opplæring av døvstumme''). Han beskrev dødsfallet til en ung, døv pike i forbindelse med å ha blitt skjelt ut av læreren sin. Foreldrene kunne fortelle at også hennes eldre bror døde i forbindelse med å ha blitt veldig skremt<ref name='norsk_persp' />. Dette dreide seg sannsynligvis om ''Jervell og Lange-Nielsens syndrom'' hvor stress har utløst en [[arytmi]] som har ført til døden.

Etter at EKG ble tatt i bruk i 1912, førte dette til nye muligheter for diagnostikk av hjertesykdommer. Dette førte til at [[Anton Jervell]] og [[Fred Lange-Nielsen]] beskrev «Agdergenet» i 1957, en mutasjon som forårsaket forlengelse av QT-tiden, døvhet og risiko for plutselig død i en familie hvor 4 av 6 søsken døde i forbindelse med plutselig [[besvimelse]].<ref>{{Kilde artikkel
|forfatter=Anton Jervell og Fred Lange-Nielsen
|tittel=Congenital deaf-mutism, functional heart disease with prolongation of the Q-T interval and sudden death
|publikasjon=American Heart Journal
|nummer=54
|side=59-68
|utgivelsesår=1957
|doi=10.1111/j.1542-474X.1999.tb00222.x
}}</ref> Artikkelen førte til oppdagelse av LQTS over hele verden, men ved videre arbeider av bl.a. Jervell, viste det seg å være en større forekomst i Norge enn resten av verden. Det ble identifisert flere familier over hele landet (se kart).
[[Bilde:LQTS Norway.jpeg|thumb|Forekomst av familier med LQTS i Norge, '''Forfattere''': ''Tranebjaerg L, Bathen J, Tyson J, Bitner-Glindzicz M''<ref name='norsk_persp' />]]