Redigerer Landssvikanordningen (avsnitt)

==Omfang==

[[Hjemmefronten]] fikk gjennomslag for sitt krav om kollektivt straffeansvar for alle medlemmer av [[Nasjonal Samling]].{{tr}}

Professor [[Johs. Andenæs]] behandlet landssvikanordningens § 25 («erstatningsparagrafen») i sin innberetning til Stortinget: «Hovedfeilen ved argumentasjonen er at den taler om NS-medlemmene som en enhet, i stedet for å se på det enkelte medlems forhold til skaden. Den forutsetter derfor det den skulle bevise, nemlig at medlemmene er solidarisk ansvarlige.»<ref>[[Albert Wiesener]]: ''Seierherrens justis'' (s. 95), Oslo 1964</ref>

Johs. Andenæs hadde ingen innberetning til [[Stortinget]], men i 1945 skrev han en artikkel i Norsk Sakførerblad hvor han var strekt kritisk til det erstatningsansvar som fulgte av landssvikanordningen.<ref>Det er sitert fra artikkelen i Om landssvikoppgjøret. Innstilling fra et utvalg nedsatt for å skaffe tilveie materiale til en innberetning fra Justisdepartementet til Stortinget, innstilling avgitt 11. januar 1962 på [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1962-63&paid=3&wid=b&psid=DIVL62&pgid=b_0547 side 531].</ref> Landssvikanordningen ble endret ved provisorisk anordning 3. august 1945. Det var denne endrede anordningen som erstatningsoppgjøret ble avgjort etter, og den hadde ikke da samme innhold som den opprinnelige bestemmelse i landssvikanordningen som Andenæs hadde rykket så sterkt ut mot.<ref>[[Johs. Andenæs]]: Det vanskelige oppgjøret (1998, ISBN 8251836948) s. 151–153.</ref>

I [[Danmark]]s og andre lands rettsoppgjør ble den enkeltes handlinger ble vurdert uavhengig av partimedlemskap.<ref>{{kilde bok| forfatter=Aage Georg Sivertsen| tittel=9. april 1940| år=2020| forlag=Fønix| side=157| isbn=9788283870220}}</ref> I Norge ble rundt to prosent av befolkningen straffet i rettsoppgjøret, et  høyere tall enn for andre okkuperte land som Danmark. Seks måneder etter frigjøringen holdt [[riksadvokat]] [[Sven Arntzen]] en radiotale om problemet: «Og når den store mengde mennesker det her gjelder, har fått sin straff og sonet den, må vi gjenoppta dem i samfunnet, gi dem arbeidsmuligheter og levelige vilkår. Vi kan ikke la så mange mennesker bli gående som en ulykkelig, misfornøyd, samfunnsfiendtlig befolkningsgruppe.»<ref>{{kilde www| url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/45158/Tidligere-NS-ordfrer-gjenvalgt-i-Lom-etter-krigen.pdf| forfatter=Kristian Walberg Olstad| tittel=Tidligere NS-ordfører gjenvalgt i Lom etter krigen (Masteroppgave)| utgiver=Universitetet i Oslo| side=70–71}}</ref>