Redigerer Landnåmabok (avsnitt)

== Fortellingen om landnåmet ==
[[Fil:LandnamabokManuscriptPage.jpg|thumb|upright|left|Side av ''Landnåmabok.]]
''Landnåmabok'' er delt inn i fem deler og har over 100 kapitler. Den første delen forteller om hvordan øya Island ble funnet. De siste delene forteller nybyggere kvartal for kvartal, begynner i vest og slutter i sør. Den sporer viktige hendelser og familiehistorie inn i 1000-tallet. Mer enn 3000 mennesker og 1400 bosetninger er beskrevet. Skildringen av landnåmet følger klokkeviseren kysten rundt, rundt om det sentrale, ugjestmilde høylandet.<ref name="Stylegar">Stylegar, Frans-Arne H. (22 oktober 2004): [https://arkeologi.blogspot.com/2004/10/hauk-erlendsson-og-landnmabk.html «Hauk Erlendsson og Landnámabók»], ''Arkeologi.blogspot''</ref> Den forteller hvor hver nybygger slo seg ned og gir en kort slektshistorie over hans eller hennes etterkommere. Noen ganger er det også lagt til korte [[anekdote]]lignende fortellinger. 

''Landnåmabok'' lister opp 435 mennesker (landnåmsmenn, som omfatter både menn og kvinner) som de første nybyggerne, de fleste av dem bosatte seg i de nordlige og sørvestlige delene av øya. Det er fortsatt en uvurderlig kilde om både historien og [[genealogi]]en til det islandske folket, og spiller en ikke ubetydelig rolle for islandsk identitet og selvforståelse.<ref name="Stylegar"/> Det har vært spekulert at det er én enkelt forfatter bak verket, mens andre forklaringer har foreslått at den ble satt sammen når folk møttes på [[Alltinget]]. Da den islandskfødte stormannen [[Hauk Erlendsson]] døde i [[1334]], hadde han en lang karriere bak seg i det norske statsbyråkratiet som [[Gulating lagmannsrett|Gulatingslagmann]] med fast bustad i [[Bergen]]. «Denne Landnåmaboka er lengre enn noka anna,» har han skrevet.<ref name="Stylegar"/>

Av landnåmsfolkene var 13 kvinner og 412 menn. Landnåmskvinnen Åsgerd Asksdatter hadde drept en av kongens menn i [[Norge]], og dro med sine barn og sin halvbror til [[Island]].<ref name="Sigurdsson _43">Sigurdsson (2008), s. 43</ref>

''Landnåmabok'' forteller om hvordan Island ble bosatt fra omkring [[870]]. Det begynner med [[Ingolf Arnarsson]] som bosatte seg i [[Reykjavík]] og hans krav på land. Verket inneholder en rekke ættelister som fører sporene tilbake til [[Norge]], men også mindre fortellinger om livet på Island i den første tiden, og er en uvurderlig kilde for både [[historie]] og [[genealogi]]. 

Av de 415 landnåmsfolkene oppgir boken at rundt 130 kom direkte fra Norge, rundt 40 fra [[Frostating]]slov-området, rundt 85 fra [[Gulating]]slov-området, og rundt ti fra [[Østlandet]].<ref name="Sigurdsson _43"/> Fra området ved [[Irskesjøen]] kom 50-60, resten hadde ukjent hjemland, men de fleste av disse hadde [[skandinavisk]]e navn eller tilhørte en skandinavisk [[ætt]].<ref name="Sigurdsson _43"/> Analyser av [[Y-kromosom]] bekrefter at de fleste islandske menn stammer fra Norge. Analyser av [[mitokondrielt DNA]] viser at flertallet av kvinnene kom fra området ved [[Irskesjøen]]. De kan ha vært [[trell]]er.<ref name="Sigurdsson _43"/>