Redigerer Landbruksskole (avsnitt)

==Historie==
===Etablering av landbruksskoler på 1800-tallet===
Den første landbruksskolen i Norge ble etablert i 1825, på gården Sem i Borre, Vestfold. Jacob L. B. Sverdrups startet da et «Agerdyrkingsseminarium». Dette er tidlig både i nordisk og europeisk sammenheng. Forut for dette hadde Sverdrup startet opp med landbruksopplæring på Jarlsberg hovedgård, med støtte fra grev [[Wedel Jarlsberg]]. Dette var en opplæring beregnet på sønner av embetsmenn, godseiere og velstående byborgere med interesse for landbruk. Men fra 1823 ble også bondegutter tatt opp som elever, og i 1825 ble opplæringen flyttet til Borre. Sverdrups skole var privat, men fikk statstilskudd. Skolen ble nedlagt i 1837, i hovedsak fordi statstilskuddet ble inndratt.

I de følgende årene ble det etablert flere skoler i privat regí. Etter hvert ble landbruksskolene i hovedsak opprettet og drevet av amtskommunene (fylkeskommunene). I 1842 vedtok Stortinget å gi økonomisk støtte til amt, kommuner og private som ville drive jordbruksskoler. Fram mot 1860 fikk alle amt (fylker) skoler, med unntak av Troms og Finnmark. Skolene ble lagt til gårder, av hensyn til den praktiske undervisningen, med internat for elevene.  I 1859 ble det også etablert en høyere landbruksutdanning på Ås i Akershus - Den høiere Landbruksskole - senere [[Norges landbrukshøgskole]].

I 1860- og 1870-årene ble en rekke landbruksskoler nedlagt. Fra 19 skoler i 1858, var det kun 6 tilbake i 1874. Årsaken var blant annet reduserte bevilgninger fra staten. Fra slutten av århundret starter imidlertid en nyetablering, og fram til andre verdenskrig steg antallet skoler kraftig. I 1875 ble det utformet en normalplan for landbruksskolene. Skolene skulle gi en toårig agronomutdanning, med hovedfag innen jordbrukslære, husdyrlære, skogbrukslære og hagebrukslære. Det var også noen allmennfag i tillegg, som skulle støtte opp om den faglige opplæringen. I 1890-årene gikk de fleste skolene over til å ha kurs i to vintre, med praksis om sommeren – dvs. 1,5 års utdanning. Staten økte samtidig sitt tilskudd fra 50 % til 75 %.

===Andre skoler knyttet til landbruket===
På slutten av 1800-tallet ble det etablert også andre skoler tilknyttet landbruket. På initiativ av ''[[Selskapet for Norges Vel]]'' ble det etablert ''[[meieriskole]]r'' i 1860-70-årene, med formål å forbedre  melkestellet og fremme produksjonen av ost og smør. Den første ''[[statens skogskole|skogbruksskole]]n'' startet opp på Kongsberg i 1876, i statlig regí. Det vanligste var imidlertid at landbruksskolene opprettet egne skogbruksavdelinger.  Den første ''[[hagebruksskole]]n'' ble etablert i Grimstad i 1880 etter privat initiativ, og flere andre kom til etter hvert.  I 1914 vedtok Stortinget regler for opprettelse av ''[[småbruksskole]]r''. Landbruksskolene var for det meste rettet mot bondegutter som skulle overta større gårder, og det var derfor et behov for skoler beregnet mere på mindre bruk, spesielt i østlandsområdet. Småbruksskolene bestod av praktisk-teoretiske vinterkurs. Skolene fikk statsstøtte
 
===Landbruksskolene etter 1945===
I 1938 fikk landbruksskolene en ny normalplan, der skillet mellom landbruksskoler og småbruksskoler ble tatt bort. Etter andre verdenskrig startet arbeidet med en nyorientering av landbruksnæringen. I 1959 ble det opprettet et eget ''landbruksopplæringsråd''. I 1964 kom ''Lov om fagskulane i landbruket'', iverksatt 1.&nbsp;januar 1965. Dette var første lovreguleringen av landbruksopplæringen. Loven omfattet både landbruksskoler, småbruksskoler, hagebruks/gartnerskoler, skogskoler, næringsmiddelskoler og noen andre. Fagskolene hadde til formål «å gje høveleg opplæring i faglege, ålmenne og samfunnsorienterande emne for ungdom som tek sikte på eit landbruksfagleg yrke» (§ 1). Videre hadde loven bestemmelser om kurslengde, tilskuddsregler, administrasjon og regler for personalet. Det ble utarbeidet en ny normalplan for landbruksskoler  i 1970.

De aller fleste landbruksskolene og skogskolene var fylkeskommunale, mens de andre skolene primært var statlige, ev. enkelte private. Landbruksskoleverket omfattet i 1970 i alt 60 skoler, hvorav 39 landbruksskoler.  Det var minst en landbruksskole i hvert fylke, og de fleste hadde fast skolested og gårdsbruk.

Landbruksskolene hadde vært en egen skoletype, avsondret fra den øvrige videregående opplæringen. Med nyordningen som tok form i perioden 1964–1970 endret dette seg, og landbruksskolene nærmet seg det øvrige skoleverket. I 1974 kom ''Lov om videregående opplæring'', med ikrafttredelse 1.&nbsp;januar 1976. Landbruksskolene ble likevel ikke en del av det videregående skoleverket på linje med [[gymnas]] og yrkesskoler før i 1990. I 1998 kom [[Opplæringslova]] som samlet både [[grunnskole]] og [[videregående opplæring]] under samme lovverk. Landbruksopplæringen i dag ligger innenfor utdanningsprogrammet «naturbruk», et av programområdene elevene kan velge.