Redigerer Landbruk i antikkens Hellas (avsnitt)

== Miljø ==

Med unntak av de [[Anatolia|anatoliske]] kystbyene, hadde [[antikkens Hellas]] et relativt homogent miljø. Fjellene sto for 80 % av den tilgjengelige terrenget på fastlandet, og så mye som 90 % på øyene i [[Egeerhavet]]. Dette førte naturlig nok til at områder for landbruk var betydelig redusert. Områdene som var tilgjengelig var ofte av fattig jordsmonn og stein. Bare et fåtall sletter, som de i [[Messenia]], var av ordentlig fruktbar kvalitet.  

[[Middelhavet|Middelhavs]]klimaet er karaktisert av to sesonger: den første er tørr og varm, fra april til september (elveleier tørker gjerne opp); den andre er fuktig, og er ofte karakterisert av kraftige reinstormer, frembrakt av vestavind, og mild frostfri temperatur. Det finnes imidlertid variasjoner av dette klimaet, for i fjellområdene kan vintrene ofte bli harde og snøfulle. [[Attika (landskap)|Attika]], [[Kykladene]], de sørlige delene av [[Peloponnes]] og [[Kreta]] har langt mer tørt klima enn resten av Hellas.