Redigerer Landboreformene (avsnitt)

== Initiativet og drivkraften bak reformene ==
=== Innføringen av stavnsbåndet i 1733 ===
[[Fil:Fiedrichvidenmark.jpg|thumb|200px|[[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]] Kronprinsregent 1784–1808 
og konge 1808–1839]]
[[Fil:Christian Colbiørnsen.jpg|thumb|200px|[[Christian Colbjørnsen]] 1749–1814 Norskfødt jurist, embetsmann og sekretær for [[landbokommisjonen]] på et maleri av [[Jens Juel (maler)|Jens Juel]]]] 
[[Fil:AP Bernstorff.jpg|thumb|200px|[[Andreas Peter Bernstorff]] 1735–1797, dansk greve, utenriksminister og sterk tilhenger av landboreformene]]
[[Fil:Christian Frederik Ditlev Reventlow.jpg|thumb|200px|[[Christian Ditlev Frederik Reventlow|Christian Ditlev Reventlow]] med [[Elefantordenen]] på brystet malt av [[Hans Hansen (1769–1828)|Hans Hansen]] ca. 1805.]]
Godseiernes problemer med å få besatt festegårdene førte til innføringen av [[stavnsbåndet]] – en mild form for [[livegenskap]] –  i [[1733]]. Det ble innført for å avhjelpe den alvorlige landbrukskrisen som blant annet skyldtes sviktende etterspørsel fra landene Danmark eksporterte til, men hovedsakelig skyldtes det press og forventninger i hjemlandet.

Migrasjonen av mennesker fra landsbygden til byene medførte at det var vanskelig å få festegårdene befolket.

[[Herremann|Herremennene]] befalte festebøndene sine å drive de dårligste gårdene; bøndene  kunne ikke sette seg i mot stavnsbåndet. [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] hadde avskaffet godseiernes rett til å gi sine menn de fattigste gårdene, men ordningen ble gjeninnført av [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] og det ga godseierne en større autoritet; de holdt gårdmennene i et jerngrep med det resultat at produksjonen steg på tross av bondestandens usle kår.

Etter at denne retten ble gjeninnført, begynte herremenn og godseiere å plassere ut bøndene og folkene sine på de dårlige gårdene; det ga bøndene mer arbeide og ytterligere et trykk nedover. Da større arealer ble dyrket opp økte produksjonen og landets generelle velstand ble større, det ga også stigende befolkningstall.

Danmark var selvforsynt og la nye arealer under plogen for å imøtekomme etterspørselen etter landbruksprodukter. Bøndene fikk mer arbeid, mens noen måtte forlate sine gårder på grunn av kravene. En følge av denne utviklingen av jordbruket var et insitament for bøndene ettersom det ikke ble krevd skatter av de nydyrkede arealene som derfor ble ganske profitable.

Etter en hard oppstart merket bøndene smått om senn den forbedrede økonomien. Den store produksjonen medførte økt inntjening på landbruksprodukter særlig fordi [[England]] nå var i gang med [[Den industrielle revolusjon|landets industrialisering]] og importerte landbruksprodukter i stor skala.

De pålagte byrdene viste seg etter hvert å utvikle seg til en fordel for bøndene fordi utgiftene deres ikke steg i takt med prisstigningen; bøndene kunne få mer for sine produkter uten økte produksjonskostnader.

=== Festebøndenes motstand ===
En av drivkreftene bak landboreformene var misnøyen som bredte seg i bondestanden. Hoveriet hadde utviklet seg til grov utbytting og bøndene ville ikke betale avgifter og effektivisere sine bruk på egen hånd, slik de fikk beskjed om. De fant det umulig med alle de påtvungne arbeidsdagene de hadde hos sine godseiere i form av hoveri. Med de rammer og bestemmelser som var på denne tiden forekom disse pliktene dem umulige å oppfylle.
 
:Dette fremheves i kilde 13.1 i Torben Hansgårds avhandling ''Danmark under forvandling''. Kilden her er et klagebrev fra godseieren på Lynderupgård til kongen, hvor han nevner at han er utsatt for oppsetsigheter fra sine festebønder som etter stort hoveri nekter å gjøre mere. I kilden sier godseieren at han ikke kan få kornet sitt inn og at hans egne folk i tillegg er utsatt for overlast og vold fra disse utilfredse bøndene. Godseier Lottrup understreker i brevet at dette er et farlig eksempel for andre gårder i landet.

Regjeringen og øvrige godseiere begynte også å merke denne motstanden fra festebøndene i sine regnskaper og innså da at de måtte reagere på bondestandens utilfredshet. Imidlertid, som det nevnes i Jens Engbergs ''Guldalder eller…''<ref>Muligvis denne bok: Engberg, Jens (1973). ''Dansk guldalder eller Oprøret i tugt-, rasp- og forbedringshuset i 1817''. Rhodos. DK5=96.4. ISBN 87-7496-361-9</ref>, så måtte det ikke koste godseierne ett øre.

=== Sammensatte årsaker ===
Sammenfattende kan det sies at ønsket om endringer kom fra en stor del av befolkningen; bøndene var svært lite tilfredse med sin situasjon, kronprinsen og hans meningsfeller i landbokommisjonen – «[[Landbokommisjonen|Den&nbsp;Store&nbsp;Landbokommission]]» fra [[1786]]<ref>«[[Landbokommisjonen|Den store Landbokommission]]»: Kommisjonen hadde som oppgave å undersøke og stille forslag om proprietærers og festebønders innbyrdes rettigheter og plikter. Kommisjonen ble opphevet ved [[reskript]] av 20. mars 1816. {{kilde www |url=http://www.sa.dk/ra/brugearkivet/rasaml/foer1848/rentekammer/B0317.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-02-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070609180613/http://www.sa.dk/Ra/brugearkivet/RAsaml/foer1848/rentekammer/B0317.htm |arkivdato=2007-06-09 }}</ref> – samt [[Christian Colbjørnsen]], ville også gjøre noe ved saken. Til syvende og sist kom reformene ut fra erkjennelsen om at man hadde nådd det produksjonsmessige taket. Da etterspørselen fra utlandet var stor og befolkningstallet stigende, var tiltak nødvendige. Det ville være til glede og nytte for alle med mere produksjon og større [[velstand]] og  det var denne erkjennelsen som var startskuddet til reformene.<ref>Torben Hansgårds – ''Danmark under forvandling'', s. 91 «Det idémæssige grundlag»</ref>