Redigerer
Landés g-faktor
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Spinn i magnetfelt== [[Fil:LS coupling.svg|left|thumb|280px| Illustration av addisjon av to spinn '''L''' og '''S''' til et totalt spinn '''J''' = '''L''' + '''S''' i en klassisk vektormodell.]] Når man beskriver et [[elektron]] i et atom ved bruk av [[kvantemekanikk]], har det et orbitalt spinn eller [[Kvantisert dreieimpuls|dreieimpuls]] '''L''' med en størrelse gitt ved det heltallige [[kvantetall]]et ℓ = 0, 1, 2, ... og et [[spinn|intrinsikt spinn]] '''S''' gitt ved spinnkvantetallet ''s'' = 1/2. Det totale spinnet til elektronet er derfor gitt ved summen : <math> \mathbf{J} = \mathbf{L} + \mathbf{S} </math> som også er et kvantisert spinn karakterisert ved kvantetall ''j'' = ℓ ± 1/2. Det tar derfor halvtallige verdier. Hvis atomet befinner seg i et ytre [[magnetfelt]] '''B''' i ''z''-retning, har det totale spinnet '''J''' en komponent ''J<sub>z</sub>''  i denne retningen gitt ved det magnetiske kvantetallet ''m''. Det kan ta 2''j'' + 1 ekvidistante verdier fra -''j '' til +''j ''. Denne fremstillingen av spinnet er et resultat av å betrakte de to vektorene '''L''' og '''S''' som [[kvantemekanikk|kvantemekaniske operatorer]]. Dermed vil også '''J''' være en slik spinnoperator.<ref name="Hemmer"> P.C. Hemmer, ''Kvantefysikk'', Tapir akademisk forlag, Trondheim (2000). ISBN 82-519-1564-3.</ref> Klassisk forestiller man seg en slik addisjon av spinn ved at de to vektorene '''L''' og '''S''' [[presesjon|presesserer]] rundt en akse gitt ved resultanten '''J'''.<ref name = Born> M. Born, ''Atomic Physics'', Blackie & Son, Glasgow (1966).</ref> Det tilsvarer at det er kun kvantetallene ''m<sub>ℓ</sub> '' og ''m<sub>s</sub> '' for komponentene ''L<sub>z</sub> '' og ''S<sub>z</sub> '' med ''m'' = ''m<sub>ℓ</sub>'' + ''m<sub>s</sub> '' som kan spesifiseres. I et ytre magnetfelt '''B''' vil elektronet i atomet få en [[Pauli-ligning|tilleggsenergi]] : <math> E_B = {e\over 2m_e}(\mathbf{L} + 2\mathbf{S})\cdot\mathbf{B} </math> som er proporsjonal med ''L<sub>z</sub>'' + 2''S<sub>z</sub> '' når magnetfeltet er langs ''z''-aksen. Tallet ''g<sub>e</sub>'' = 2 foran spinnvektoren '''S''' er ''g''-faktoren til elektronet og er i virkeligheten en [[spesiell relativitetsteori|relativistisk]] effekt som kommer fra [[Dirac-ligning]]en. Det er denne fundamentale egenskapen ved elektronet som gjør de magnetiske egenskapene til atomet så kompliserte.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon