Redigerer
Lambertseter
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == === Tidlig historie === Lambertseter het opprinnelig på 1500-tallet Sæter og lå under Sæter Krongods som i dag er Lambertseter gård. Navnet «Lambertseter» kommer fra Lambertseter hovedgård som fikk sitt navn etter en av Kongens oppsittere, ved navn Lambert, som drev gården fra [[1611]] – [[1641]]. Man mener Lambert var av utenlandsk opprinnelse på grunn av navnet. Gården har vært eid av de fire dansk-norske [[konge]]ne [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]], [[Frederik II av Danmark og Norge|Fredrik II]], [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] og [[Frederik III av Danmark og Norge|Fredrik III]], og området hadde omkring 200 år før [[reformasjonen]] (i [[1537]]) vært i eie av [[Sancta Mariae kloster]] på [[Hovedøya#Hovedøya kloster|Hovedøya]]. På 1600-tallet var gården i eie av Fredrik III, som sto i sterk gjeld. Han bestemte seg på [[1660-årene|1660-tallet]] for å selge gården sammen med flere andre kongseide gårder. Lambertseter gård fikk mange eiere, som stort sett var rike [[Kristiania]]-borgere som ville plassere kapital. Gården var i denne tiden delvis i drift. [[Fil:Seterbråten husmannsplass.jpg|thumb|Seterbråten husmannsplass]] [[Fil:Lambertseter gård 1.JPG|thumb|Lambertseter hovedgård oppført 1825]] [[Fil:Oslo Kringkaster.JPG|thumb|Oslo Kringkaster (1929-1954) i [[Lambertseterparken]], med «gulosten» i bakgrunn]] ==== Husmannsplassene ==== Lambertseter gård hadde pr 1771 fire [[Husmann|husmannsplass]]er: Bakkerud, Enden, Røsedalen og Lurholt. Gården fikk også litt senere husmannsplassen Seterbråten på 1700-tallet. Stuen som fortsatt ligger på Lambertseter, ble oppført i [[1830-årene]]. Siste husmann på Seterbråten var Gulbrand og Laura Gulbrandsen med sine tolv barn tidlig på 1900-tallet. ==== Lambertseter gård ==== Hovedbygningen ble ikke bygget før [[1825]]. Ved sin størrelse forteller den om en storhetstid for Lambertseter gård som besto av omkring 2000 mål. I 1918 ble gården kjøpt opp for 450 000 kr av [[Mathias Jørgensen]] fra [[Grimstad]] som ønsket å dele opp tomten til boligformål. Han fikk senere i 1929 reist radiomastene. I 1932 overtok [[Oslo kommune]] gården, men senere samme år overtok AS [[Ekebergbanen]]. === Lambertseter under andre verdenskrig === Lambertseter var sentral under [[andre verdenskrig]]. Dette var fordi [[NRK]]s to 150 meter høye [[radio]]master som sto for Oslos radiosendinger, var plassert på en høyde i midten av det som i dag er Lambertseter idrettsjorde, kalt «Cuba». I dag kan vi finne store betongsegmenter med gule armer som tidligere, med vaier, holdt radiomastene fast. Radiomastene var i 1933 de sterkeste [[langbølge]]senderne i Europa. Det grønne radiohuset (arkitekt [[Thorvald Astrup]]) (i dag kalt «bryterhuset») ble rett etter Tysklands invasjon av Oslo overtatt av [[Wehrmacht]]. På denne måten fikk det tyske militæret kontroll over alle offentlige radiosendinger i Oslo. Radiomastene ble revet 1975. Det var også strategisk for tyskerne å stasjonere seg på Lambertseter fordi Lambertseter ligger på en høyde i [[Østkant og vestkant i Oslo|Oslo øst]], med god utsikt og oversikt over [[Østmarka]], [[Oslofjorden]] og lokalområder. Tyskerne bygget brakker nord for [[Lambertseterveien (Oslo)|Lambertseterveien]] for å holde dem med hus. Leiren het «Lager Nordstrand». === Drabantbyen formes === [[Marmorberget borettslag]] var det første OBOS-tilknyttede borettslaget som ble bygget. Innflyttingen startet i 1952. [[Lambertseter grunnskole]] ble bygget ferdig i 1954. På denne tiden ble bilen som allemannseie undervurdert, noe vi i dag finner igjen ved mangel av parkeringsplasser. Man beregnet den gang en bil per fjerde leilighet, og grøntområder er prioritert. På det meste bodde det 18 000 innbyggere på Lambertseter, men i dag er innbyggertallet sunket til 10 000.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon