Redigerer Laikahunder (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:Yl02.jpg|thumb|left|[[Jakutisk laika]] ([[sledehund]])]]
Laikaene er i utgangspunktet primitive spisshunder av tilnærmet kvadratisk type. Dette er primært [[jakthunder]] og [[sledehunder]], men noen brukes også som [[gjeterhunder]]er. Sledehundene utgjorde gjerne størsteparten av flokken, siden sleden typisk krevde flere hunder enn jakten på byttedyr. Alle kunne også utnyttes  til [[hundekløving]]. Som spisshunder flest har laikaer dessuten naturlige egenskaper som [[vakthund]]er, i det typen ofte skjeller. Som jakthunder har de blitt brukt til alt fra jakt på [[fugler]] og [[småvilt]] til [[hjortevilt]] og [[brunbjørn|bjørn]]. Gode treskjellende egenskaper er kjent blant mange av typene. I Asia er det også kjent at typen har blitt benyttet til å jakte på [[tiger]].

=== Formering og ernæring ===
Laikaer har siden tidens morgen levd i og omkring bosettingene som semiville hunder. Der har hundene fått formere seg fritt, men befolkningen har utøvd en viss kontroll gjennom å avlive kull det ikke var behov for. Når viktige hunder døde eller ble for gamle kunne viktige kull, etter rett hann og tispe, få leve opp. Disse dannet således avlsgrunnlaget for nye generasjoner. Gjennom store deler av året må hundene livberge seg selv, med å jakte småvilt, [[skadedyr]] og spise [[åtsel|åtsler]]. Også søppeldyngene utnyttes. Yngre hunder lærer å jakte småvilt av eldre, erfarne hunder.

=== Jaktegenskaper ===
[[Fil:Tikhmenev (18??) Dogs driving lynx.jpg|miniatyr|Treskjellende laikaer{{byline||Efim A. Tikhmenev (1869–1934)}}]]
Laikene kan brukes til nesten all former for jakt, også som [[treskjeller]]e på [[skogsfugl]] og mindre [[pelsdyr]]. Når disse hundene søker opp byttedyr kan de være utenfor synsvidde for jegeren i timevis. En typisk jaktlaika vil søke opp og tresette mindre pelsdyr og holde byttet der, mens den bjeffer lavmælt, til jegeren kommer og kan avlive det. Større byttedyr, som [[elg]], [[villsvin]] og bjørn, ringes inn og holdes i sjakk med lavmælt bjeffing til jegeren kommer. En god jaktlaika har ikke aggressiv jaktatferd (selv om atferden varierer mellom både individene og typene) og vil normalt ikke hetse byttet, men holde en viss avstand til det, så det ikke blir alt for skremt. Av og til kan hundene også drive byttet forsiktig mot jegeren. Hunder som jakter sammen vil normalt samarbeide.

Det nære slektskapet med urhunden gjør at noen laikaer ikke bjeffer på ordinær måte, men heller har et lydmønster som minner om [[ulv]]elignede hyling og hvinende bjeffing. [[Anatomi]]en hos disse [[tamhund|hundene]] er gjerne svært fleksibel, sammenlignet med mer moderne [[hunderase]]r. Primitive laika[[tispe]]r [[løpetid|løper]] også ofte bare en gang om året, typisk i [[februar]]-[[Mars (måned)|mars]].

=== Opprinnelighet ===
I dag er det nærmest umulig å si noe konkret om hvilken laikahund som er mest opprinnelig. I 1947 bestemte imidlertid russiske [[kynolog]]er seg for å slå sammen laikaene under fire raser, kalt [[karelsk-finsk laika]], [[russisk-europeisk laika]], [[vestsibirsk laika]] og [[østsibirsk laika]]. De sistnevnte tre typene har siden oppnådd internasjonal anerkjennelse av FCI, som selvstendige hunderaser. Russisk-europeisk laika regnes som den mest energiske av de tre jaktlaikaene, mens den østsibirske typisk er den mest varsomme av dem.

For østsibirsk laika ble [[Amurlaika]], som stammet fra de sibirske grensestrøkene mot [[Folkerepublikken Kina|Kina]], valgt som idealtype. Det ble imidlertid tidlig klart at østsibirsk laika ble en lite homogen rase i forhold til de tre andre laikaene, derfor har russiske myndigheter i senere tid valgt å skille mellom noen av de lokale variantene.

[[Jakutisk laika]], [[tsjukotkisk laika]] og [[Kamtjatka laika]] var lokale typer som inngikk i den opprinelige østsibirske laikaen, men som siden ble skilt ut som selvstendige hunderaser i hjemlandet. Disse tre hundene inngår også under samlebegrepet [[nordøstlig laika]]. Dette er typiske sledehunder, som fysisk sett er noe kraftigere enn idealtypen, Amurlaikaen.

=== Fysiologi ===
Laikaene er kvadratiske eller svakt rektangulære hunder med vannavstøtende dekkhår og varmeisolerende underull. De nordligste typene har gjerne et kraftigere hårlag, med lengre dekkhår og tettere underull enn de sørlige. Sledehundene skiller seg fra jakthundene gjennom å ha en bredere brystkasse og noe mer kvadratisk kroppsform. Den fysisk minste laikaen er [[karelsk-finsk laika]], som gjerne veier omkring 10–15&nbsp;kg. De største laikaene er sledehundene, som kan veie nærmere 50&nbsp;kg.

=== Laikaer i Norden ===
Laikahunder kalles også ''taigans jakthunder''. Fram til [[1970-tallet]] var disse hundene nærmest ukjente i [[Norden]] og [[Vest-Europa]] forøvrig. Den første kjennskapen til laikaene fikk vi da [[Finland|finnene]] på midten av [[1960-tallet]] begynte å besøke [[Leningrad]]s [[hundeutstilling]]er. I Norden var også finnene først ute med å importere disse hundene. Det gikk imidlertid til 1978 før den første jaktlaikan ble importert til [[Sverige]], av [[storvilt]]jegeren ''Lars Svanberg'' fra [[Strömsund]]. Dette var en østsibirsk laika, en hund som siden ble kjent som en dyktig [[Bjørnefamilien|bjørn]]ehund.