Redigerer Lagmann (avsnitt)

== Historie ==
Tittelen er avledet av det norrøne ordet for lov, ''lǫg'' (flertall av ''lag''), og betyr bokstavelig «lovmann», det vil si lovkyndig person.

Embetet stammer opprinnelig fra gammelt av, da en lagmann fungerte som en tillitsmann for [[bonde|bøndene]]. Lagmannen utla loven og rettslig sedvane på [[Ting (forsamling)|tinget]], og ble opprinnelig valgt av bøndene selv. I [[Høymiddelalder i Norge|høymiddelalderen]] overtok kongen retten til å peke ut lagmenn.<ref>Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Ble Norge en stat i høymiddelalderen?». Hentet 30. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/artikler/0910-ble-norge-en-stat-i-hoymiddelalderen.html.</ref> Under [[Kong Sverre av Norge|kong Sverre]] (norsk konge [[1177]]–[[1202]]) ble lagmannen gjort til kongelig tjenestemann, men lagmannen fungerte ikke som [[dommer]] før med [[Magnus Lagabøtes landslov]] i [[1274]]. Dette embetet var i virksomhet frem til [[1797]].<ref>Lagmann: i gammel tid. (2009, 28. juni). I Store norske leksikon. Hentet 30. november 2016 fra https://snl.no/lagmann%2Fi_gammel_tid.</ref>

Moderne historikere har regnet eldre tids lagmenn, frem til rundt år 1600, som en del av [[adel]]en. [[Tor Weidling]] skriver:
:«En liten, men viktig, samfunnsgruppe var de ca. 10–12 lagmennene. Tilbake til 1300- og 1400-tallet var mange av lagmennene rekruttert fra den bedrestilte delen av [[Uradel|fødselsadelen]]. Det finnes flere eksempler på [[ridder]]e som var lagmenn. På 1500-tallet var fremdeles mange lagmenn rekruttert fra fødselsadelen, men gjerne fra litt mer beskjeden slektsbakgrunn. Det var vanlig at lagmennene fikk forleninger. For eksempel lå Marker len i Østfold i lang tid som fast forlening for lagmannen i Oslo. Ved offisielle anledninger ble også lagmennenes status markert. I forbindelse med kongehyllingene på 1500-tallet ble adelen og lagmennene innkalt sammen, og lagmennene underskrev på adelens hyllingsdokumenter. Kombinasjonen av bakgrunn i fødselsadel, forleninger og offisiell plassering gjør at det er svært rimelig å oppfatte lagmennene som en gruppe av [[Tjenesteadel|embetsadel]].»<ref>[[Tor Weidling]]: «Perspektiver på adelen i Norge ved utgangen av middelalderen og på 1500-tallet» (s. 61). I [[Tore H. Vigerust|Tore Hermundsson Vigerust]] (red.), ''[https://www.nb.no/items/a353e6d6166951deb9f93fee2d74275b Benkestokk-seminaret]'', Oslo: Kane.benkestokk.teiste forlag, 1999, ISBN 8291870020</ref>