Redigerer
Lady Jane Grey
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Innledning == [[Fil:Lady Jane Grey van de Passe.jpg|thumb|left|upright|'''Lady Jane Grey''', ved Magdalena van de Passe og Willem van de Passe, gravering fra 1620.]] Ettersom hennes forgjenger, [[Edvard VI av England|Edward VI]], var mindreårig, ble [[England]] i hans tid styrt av riksforstandere ([[Lord Protector|protektor]]). Fra 1552 var hertugen av Northumberland riksforstander. Hans sønn, [[lord Guilford Dudley]], giftet seg med Jane Grey den 15. mai 1553. Hertugens mål var at den engelske kronen skulle tilfalle hans slekt, og han lyktes i å få den unge og sykelige kong Edward til å utelate sine halvsøstre, [[Maria I av England|Maria]] og [[Elisabeth I av England|Elizabeth]], fra arvefølgen, og i stedet utpeke Jane Grey som sin etterfølger. Den 6. juli 1553, i en alder av 15 år, døde Edvard VI av [[tuberkulose]], og Jane ble proklamert som dronning. Dette var imidlertid i strid med Englands lover i henhold til [[Third Succession Act|Den tredje forordning om rekkefølge av 1543]]. Til tross for Northumberlands anstrengelser klarte [[Maria I av England|Maria Tudor]] i løpet av kun ni dager å skaffe seg nødvendig støtte for sitt krav på tronen. Hun red inn til [[London]] i en triumferende prosesjon den 19. juli. Parlamentet erklærte at Maria var rettmessig dronning og opphevet Janes proklamasjon. Maria fikk Jane og hennes ektemann fengslet i leilighetene for ''Gentleman Gaoler'' i [[Tower of London]]. Northumberland ble henrettet den 21. august 1553. Jane og hennes ektemann, [[lord Guilford Dudley]], ble tiltalt for høyforræderi og stilt for retten den 13. november 1553. Begge ble funnet skyldige og dømt til døden; Jane ble beordret til å bli «brent levende på Tower Hill eller halshugd om dronningen så ønsket».<ref name="hrp.org"> [http://www.hrp.org.uk/Resources/Lady%20Jane%20Grey.pdf «Factsheet: Lady Jane Grey, Nine Days Queen»] {{Wayback|url=http://www.hrp.org.uk/Resources/Lady%20Jane%20Grey.pdf |date=20080910122313 }} (PDF). Tower of London. Historic Royal Palaces.</ref> Hennes liv ble innledningsvis spart, men det [[Protestantisme|protestantiske]] opprøret ledet av [[Thomas Wyatt den yngre]] i januar [[1554]] beseglet hennes skjebne da Janes far [[Henry Grey, 1. hertug av Suffolk|Henry Grey]] og andre adelsmenn krevde Jane gjeninnsatt som dronning.<ref name="odnbJane">Plowden, Alison (2004): «Grey, Lady Jane (1534–1554), noblewoman and claimant to the English throne». ''Oxford Dictionary of National Biography''. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0198613628.</ref> Fem dager etter Wyatts arrest ble Jane og Guilford henrettet. Jane ble tatt med til [[Tower of London|Tower Green]] innenfor Tower of London og halshugd utenfor offentligheten – privilegiet for privat henrettelse var en gunst som ble gitt på ordre av dronning Maria, som en gunst av respekt overfor sin kusine. Lady Jane Greys såkalte styre fungerte i mindre enn to uker i juli 1553 og er det korteste styre i [[Englands historie]]. Populærhistorie henviser stundom til lady Jane som «nidagersdronningen»,<ref name="odnbJane"/> eller noe mer uvanlig som «Dronning av tretten dager», noe som har sin årsak i uenigheten om når hennes påståtte styre egentlig startet. Historikere har benyttet enten dagen for hennes offisielle proklamasjon som dronning (10. juli) eller dagen for hennes forgjengers død (6. juli) som begynnelsen. Lady Jane hadde et omdømme for å være en av de mest lærde kvinner i England i sin tid, og den historiske forfatteren Alison Weir har beskrevet henne som en av «de fineste kvinnelige hjerner i århundret». Hun er stundom regnet som den første dronningregent av England.<ref>Maria I av England var den første ubestridte dronningregent. Jane og keiserinne Matilda (også kalt [[Maud av England]]) var begge ''de facto'' monarker for korte perioder, men Matilda benyttet ikke tittelen dronning, men «lady of England».</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Anbefalte artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon