Redigerer Ladested (avsnitt)

==Historikk==
[[Fil:Christiansund031.jpg|thumb|[[Lille-Fosen]] var fra 1600-tallet ladested under kjøpstaden [[Trondheim]]. Dette ladestedet fikk i 1742 kjøpstadsrettigheter og navnet [[Kristiansund]]. Litografi fra omkring 1840.{{Byline|Arne Larsen (ca. 1848)}}]]
[[Fil:Engelskbruket.jpg|thumb|Det var den omfattende trelasthandelen i området som gav [[Mosjøen]] losse- og ladestedsrettigheter. Med disse rettighetene kunne byen blant annet eksportere varer direkte til utlandet.{{Byline|ukjent (1870)}}]] 
De norske ladestedenes opprinnelse går tilbake til 1500- og 1600-tallet, da utførsel av tømmer og trelast i økende grad foregikk både fra de gamle [[Høy- og senmiddelalder i Norge|middelalderbyene]] og fra [[strandsted]]er på landsbygden. Fra omkring 1500 hadde hollendere begynt å oppsøke norske havner, hvor de kjøpte opp og gav kontant betaling for trelast. Dessuten forekom salg av proviant til forbiseilende skip. I myndighetenes forsøk på å utøve kontroll med handelen ble det opprettet en tollbod, og deretter fikk ofte fremvoksende strandsteder gradvis formell status som ladesteder.

Ladestedene var i hovedsak mindre havnebyer og små, bymessige strandsteder som eksporterte tømmer og trelast. Borgerne i ladestedene hadde offentlig privilegium til å drive slik handel, innenlands og utenlands.{{Trenger referanse|dato=Mars 2012}} Ladestedene oppstod som følge av at kjøpstedenes monopol i senmiddelalderen delvis ble brutt opp. At tømmer og trelast var varer som en ikke ønsket å transportere mer enn nødvendig var trolig medvirkende til at det ble opprettet mange ladesteder.

På mange måter liknet ladestedene på kjøpstedene, bare i mindre målestokk. Begge hadde bymessig, tett bebyggelse og lå ved havner hvor trelast og fisk ble utskipet. Likheten gikk ikke bare på bebyggelse, men også på næringsveier og sosial og kulturell variasjon. Likevel var ladestedene mindre, og de manglet flere funksjoner som kjøpstedene var tillagt.